Norsk teknologi sentral på EU-konferanse

Problemet begynner å bli stort for EU: Gass som lekker fra anleggene og energien som må til for å drive dem, vil i 2010 utgjøre mellom 31 og 53 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Europa. Til sammenlikning er Norges utslipp 56 millioner tonn. Utslippene vil representere ca 1 prosent av EUs samlede klimagassutslipp; en stor andel med tanke på at dette er et enkelt produkt.


Norsk teknologi sentral

Jos Delbek, direktør i DG Environment (EUs miljøverndepartement), oppsummerte situasjonen kort og greit: “Vi har et problem. Det må løses og det må løses på EU-nivå, og vi har løsninger å velge mellom”. Den mest lovende teknologien er utviklet ved SINTEF i Norge. Den bruker CO2 som kjølemedium og reduserer betydningen av lekkasjene til under en promille.


Tilsammen var 140 mennesker samlet mandag og tirsdag for å prøve å gjøre situasjonen og løsningsmulighetene klarere for Europakommisjonen. I tillegg til Kommisjonen besto forsamlingen av forskere, representanter fra bilindustrien, airconditionindustrien m.m. Bellona var invitert til konferansen som én av to NGO-er fra Europa, i tillegg til en nord-amerikansk og en japansk.


Temaet er komplekst, men konferansen lyktes i å belyse de ulike mulighetene på en meget god måte. EU viste et sterkt ønske om å fase ut den gassen som brukes i dag (HFC 134a). I stedet ønsker man CO2 som løsning, men er også åpen for en annen nykommer, HFC 152a. Videre faktainnsamling og avveininger vil utvilsomt finne sted det neste halve året.


Avgift bestemt i Norge

Også anlegg som allerede er i biler som ruller på veien har man fokus på. Et av forslagene var et sertifikatsystem for kjøp av kjølemedium, en ordning ikke ulik hva man har for sprøytemidler i Norge. Regelmessig, tvungen lekkasjetesting for eksempel i forbindelse med EU-testen var et annet.


Også norske myndigheter har fokus på HFC-gassene: Det er bestemt at man fra 1. januar 2004 skal betale avgift for kjøp av HFC-gasser. Det skal etter det Bellona Web kjenner til etableres en refusjonsordning der man får tilbake avgiften dersom kjølemediet samles opp ved service eller vraking og leveres til destruksjon eller gjenvinning. Dette vil gi incentiver for bedre rutiner for oppsamling av gass og bedre vilkår for konkurrerende teknologier.