Fastlandsindustrien får klare incentiver til utslippsreduksjon uten å tape konkurranseevnen, og avgiftstrykket mot oljeindustrien opprettholdes.

– Alt i alt et fornuftig opplegg, men vi vil arbeide for innstramning offshore, sier Frederic Hauge.

Taket er satt

Det norske kvotesystemet ligger tett opptil EUs system, med noen unntak.

For det første skal tildelingen av gratiskvoter være basert på historiske utslipp, og ikke på bedriftenes egne prognoser. På denne måten unngår man at bedriftene kan blåse opp egne utslippstall for å sikre større gratiskvote.

For det andre er det ingen tildeling av gratiskvoter til eventuelle nyetableringer av industri med utslipp. Dermed er taket satt, slik at dersom en vurderer å etablere en fabrikk i Norge, må man kjøpe utslippskvote i markedet for hele sitt utslipp.

– Bellona vil i løpet av høringsrunden vurdere om man heller burde frata eksisterende industri en viss andel av sine utslippskvoter, og holde av denne til nyetableringer, for å unngå sementering av eksisterende bedriftsstruktur, sier Hauge.

Fornøyd med gratiskvoter

Bellona er fornøyd med at 81 prosent av kvotene til fastlandsindustrien deles ut gratis.

– Vi må gi industrien en pisk og en gulrot, slik at de selv finner det lønnsomt å redusere egne utslipp. Samtidig må vi unngå at utslippene flyttes til andre land. Dette ville vært effekten dersom Regjeringen hadde gått for et særnorsk auksjonssystem uten gratiskvoter, sier Hauge.

Bellona har tidligere tatt sterk avstand fra en slik tenkning, og er fornøyd med at Regjeringen har kommet til en fornuftig balanse.

– Vi har jobbet i 20 år for at norsk prosessindustri skal bli ren. Dette har gitt resultater, og vi vil ikke at disse miljøtiltakene skal være bortkastet fordi bedriftene flyttes til andre land, sier Hauge.

Kvoteplikt i tillegg til avgift

Den største endringen i forhold til dagens norske klimaregime, er at utslippene fra de små gasskraftverkene offshore kommer inn i kvotesystemet. De betaler fra før en avgift på 330 kroner per tonn. Denne avgiften skal nå justeres, slik at summen av kvoteprisen (for eksempel 150 kroner per tonn) og avgiften blir omtrent som dagens avgift. Bellona er ikke tilfreds med denne løsningen.

– Utslippene offshore kan reduseres med minst 5 millioner tonn, tilsvarende 10 prosent av Norges utslipp, sier Hauge.

Dette vil kreve investeringer, og oljeindustrien, med sin høye lønnsomhet, trenger sterke incentiver før klimainvesteringer havner øverst i bunken til Helge Lund. Derfor burde kvoteplikten kommet på toppen av dagens avgift, mener Hauge, og legger til at Bellona vil legge store vekt på dette i høringsrunden.

– Uansett er vi litt lettet over at man ikke svekket trykket på oljenæringen, sier Hauge.

Ingeting gratis etter 2012?

I en pressemelding sier finansminister Kristin Halvorsen at Regjeringens forslag til kvotesystem skal bidra til utslippsreduksjoner i Norge og gi en langsiktig og effektiv klimapolitikk. Ifølge Halvorsen er Norges kvotesystem bedre enn EU på flere punkter:

– Dette gir et mer effektivt klimapolitisk virkemiddel enn dagens EU kvotesystem, Norge blir med dette et foregangsland, og Regjeringen vil jobbe aktivt for at EUs kvotesystem skal baseres på at det ikke tildeles kvoter vederlagsfritt etter 2012, sier Kristin Halvorsen.

Kvotepliktige virksomheter

Følgende virksomheter blir kvotepliktige:

• Energiproduksjon (bruk av naturgass til energiformål i gasskratverk, offshore og innenfor bransjene ilandføring av olje og gass, gassraffinering og petrokjemi)
• Oljeraffinering
• Koksproduksjon
• Produksjon og bearbeiding av jern og stål (røsting og sintring av jernmalm)
• Produksjon av sement, kalk, glass, glassfiber
• Keramiske produkter
• Treforedling
• Fiske- og sildemelsproduksjon

I tillegg kan ytterligere sektorer som bla. aluminium, ferrolegeringsindustri, kjemisk og annen metallurgisk industri inkluderes fortløpende.

Fjerne avgiften

Det tas sikte på å fjerne CO₂-avgiften for kvotepliktig fastlandsindustri. Det må imidlertid avklares om EØS-avtalens regelverk om offentlig støtte åpner for at CO₂-avgiften kan fjernes helt. Det gjelder utslipp ved bruk av mineralolje fra blant annet kontinentalsokkelen, treforedling og enkelte andre energianlegg.

Det settes av en kvotereserve slik at nye gasskraftverk kan tildeles gratiskvoter fra denne. Reserven skal bare være tilgjengelig for nye gasskraftverk som skal baseres på rensing, og for gasskraftverk med konsesjon, såfremt de er et såkalt høyeffektive kombinerte kraftvarmeverk.

Dersom det blir aktuelt å ta i bruk allerede gitte konsesjonene for gasskraftverk, vil Regjeringen bidra til CO₂-fjerning ved disse. Det vil ikke bli satt av reserver for øvrig industri.