– Det var nødvendig at opposisjonen inngikk et forlik med regjeringen. Klimameldingen var katastrofalt dårlig og det er viktig at den ikke ble stående. Forliket må imidlertid kun være starten på en prosess for å gjennomføre nødvendige utslippskutt, sier Bellonas nestleder Marius Holm.

Klimaforliket inneholder forbedringer på flere punkter i forhold til klimameldingen som ble lagt frem av regjeringen i fjor sommer. Fortsatt er der imidlertid mange grep som må tas for at Norge har den politikken som skal til for å svare på klimautfordringen.

Blant tiltakene den rødgrønne regjeringen og Høyre, KrF og Venstre nå er blitt enige om er en avgiftsøkning på diesel og bensin på henholdsvis ti og fem øre literen.

Karbonnøytralt

Stortinget vil framskynde målet om et karbonnøytralt Norge fra 2050 til 2030, men dette målet skal som tidligere i hovedsak nås gjennom kvotekjøp i utlandet.

Ifølge det nye klimaforliket skal imidlertid utslippene i Norge reduseres med 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, noe som innebærer at rundt to tredjedeler av klimakuttene til Norge skal skje i Norge.

Grønne sertifikater

Ifølge klimaforliket vil Norge som forventet gjenoppta forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater for fornybar kraftproduksjon. Hvis forhandlingene ikke lykkes innen 1. juli, skal regjeringen komme tilbake med et forslag til en annen type støtteordning, men for Bellona er det uvisst hva et slikt eventuelt forslag vil innebære.

– Det er uansett positivt at Stortinget signaliserer at ordningene for fornybar energi skal bli bedre. Det var på tide. Nå er vi spente på hva som faktisk vil skje, sier Holm.

Fram til en ny ordning er på plass skal dagens ordning styrkes for å utløse nye prosjekter.