Nye REDD-milliarder på bordet

ingressimage_regnskog_bedre.jpg Photo: (Foto: Wikimedia)

Konferansen var en oppfølging av Pariskonferansen i mars 2010, der statsminister Stoltenberg og president Nicolas Sarkozy tok initiativ til et såkalt REDD+(Reduced emissions from deforestation and degradation) interim partnerskap, en finasieringsmekanisme mellom rike og fattige land som skal bremse avskogingen i utviklingsland.

Nedhuggingen av regnskog er antatt å stå for 17 prosent av de globale klimautslippene.

Internasjonal anerkjennelse

Listen over statsoverhoder, ministere og ledere av viktige globale institusjoner som deltar på konferansen i Oslo i dag er lang og regjeringens klima- og skoginitiativ, og særlig Stoltenberg og Sarkozy, høster nå stor internasjonal anerkjennelse for dette initiativet.

Norge har lenge vært en viktig pådriver og bidragsyter til REDD-programmet. 50 land ble i dag enige om en avtale som skal redusere klimagassutslipp fra avskoging, og til sammen 25 mrd kr er nå lovet i perioden 2010 – 2012. De største bidragsyterne er Norge, Storbritannia, USA, Frankrike, Danmark, Sverige og Tyskland. 

Norge har gitt nye seks mrd til Indonesia, i tillegg til tidligere løfter. Avtalen, som ikke er juridisk bindene, er en viktig forløper for en avtale om skogforvaltning i Mexico i desember.

Wangari Maathai bekymret

Men i mellom alle festtalene og gratulasjonene var det også innlegg som maner til soberhet, og det er bekymring for hvordan disse midlene skal brukes. Wangari Maathai, vinner av Nobels fredspris i 2004 og leder av Green Belt Movement, påpekte at mye av avskogingen i Afrika skyldes landbruk og introduserte arter som fortrenger lokal fauna og at massive skogryddingsprogrammer for landbruksformål også har mye kapital tilgjenglig. Hun varslet også kamp mot denne type ”agro-business”.

Wangari Maathai snakket også om kritikken som har blitt reist mot REDD.  Land som Kongo, Indonesia og Kenya har ikke forvaltningsmessig kapasitet på plass til å håndtere disse midlene. Faren for misbruk og korrupsjon er stor og hun understreket viktigheten av å gjøre disse landene ”REDD Ready”.

Lovnadene fra Stoltenberg og Indonesias president Susilo Bambang Yudhoyono om samkjørte, transparente, kostnadseffektive og resultatbaserte tiltak, kan vise seg vanskelige å gjennomføre.

Utfordring å integrere alle

På spørsmål om hvordan dagens avtale med Norge vil påvirke Indonesias politikk overfor etableringen av stadig nye palmeoljeplantasjer, svarte Yudhoyono at dette vil inngå i en helhetlig strategi, og at den største utfordringen med REDD vil være å inkludere alle interessentene i regnskogen. Han sa videre at han vil sende sitt team til Brasil for å lære hvordan dette gjøres der.

Jens Stoltenberg ble også svar skyldig da en indisk journalist spurte om hvilke typer skog som skal inngå i REDD+ avtalen og hvorvidt dagens avtale er relevant for India. Stoltenberg hadde ikke kjennskap til detaljene rundt dette og de indiske journalistene var lite fornøyd med svaret fra statsministeren.

Skog med i kvotehandel

Stoltenberg gikk i dag langt i å si at skog må komme med i kvotehandelen med CO2 og i beregningen av nasjonale utslippm og at en pris på karbon må inngå i en fremtidig bindende klimaavtale, en form for karbonskatt.

Han sa videre at midler over rike lands budsjetter ikke vil være tilstrekkelig til å reise de 100 mrd USD som må til i de kommende år og at private initiativ må komme i tillegg. Stoltenberg nevnte George Soros og Bill Gates som private bidragsytere til REDD-programmet, og fremhevet Norges ekspertise og lange erfaring i å få på plass tiltak med både offentlig og privat finansiering.

Konferansen om REDD+  avsluttes i dag med stor fremgang for denne satsningen og en internasjonal avtale på plass.  Japan vil være vertskap for den neste REDD+ konferansen i oktober 2010, før en eventuell juridisk bindende avtale kan komme på plass i Cancun i Mexico.