Oljefondet må satse på klimatiltak

ingressimage_cash_2.jpg

Det internasjonale konsulentbyrået Mercer har nylig lagt fram en rapport skrevet på oppdrag for en rekke store pensjonsfond og andre institusjonelle investorer, deriblant det norske oljefondet.

Rapporten peker på hvorfor slike investorer har en egeninteresse i å presse myndighetene til å innføre strengere klimapolitikk. Uten klimatiltak vil de økonomiske tapene bli enorme.

Oppvarming gir store tap

Rapporten konkluderer med at kostnaden ved global oppvarming og klimaendringer kan bli så mye som fire tusen milliarder dollar innen 2030. For eksempel forventes skader på infrastruktur og kysteiendommer, samt vannmangel.

Samtidig kan investering i klimateknologi, som for eksempel energieffektivisering og CO2-håndtering, gi både stor innsparing og gevinst.

Oljefondet må reagere

Bellona kjenner godt igjen bildet som presenteres i Mercer-rapporten:

Denne rapporten sier akkurat det samme som vi sa i 2008 under revideringen av oljefondets etiske retningslinjer, sier Frederic Hauge, leder for Bellona.

– Nå må Finansdepartementet ta konsekvensen av dette rådet og komme med vidtgående planer for hvordan nordmenns pensjoner og klimaet kan forsvares i det lengre løp, sier Hauge.

Det er Finansdepartementet som har ansvaret for forvaltningen av Oljefondet, eller Statens pensjonsfond, som det formelt heter. Departementet har delegert forvaltningen av fondet til Norges Bank, som plasserer midlene i samsvar med retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet.  

Regjeringen har sagt at rene miljøinvesteringer kan beløpe seg til rundt 20 milliarder, investert over en femårsperiode, og Bellona mener det er alt for puslete i det store bildet.

Jo tidligere, jo mer lønnsomt

Mercer-rapporten er entydig i sin anbefaling om at desto tidligere klimatiltak gjennomføres, jo større blir avkastningen i det lange løp for investorene.

”Det er viktig for institusjonelle investorer å påvirke politiske planer og tiltak som en del av sin risiko management-strategi for å beskytte og styrke den langsiktige verdien til midlene de forvalter,” heter det i rapporten.

bodytextimage_FHONS2010.JPG Photo: (Foto: Anne Karin Sæther)

Børstilsynet i USA – Securities And Exchange Commission – vedtok i fjor retningslinjer der selskaper må gjøre rede for fremtidig karbonavtrykk.

Institusjonelle investorer som Oljefondet mangler imidlertid gode strategiske planer for hvordan de skal tjene penger på klimatiltak.

Vedder mot klimapolitikken

Et annet viktig poeng i rapporten er at klimaendringer og kampen mot dem gjør at fond bør tenke nytt i hvordan de sprer årsaker til risiko.

De fleste fond har i dag ganske høy risiko knyttet til fremtidig klimalovgivning – det vil si at f.eks. en høy pris for klimagassutslipp vil redusere verdien deres, fordi de har store eierandeler i klimagassintensive foretak. Med andre ord satser de i praksis på at klimagassutslippene ikke blir redusert tilstrekkelig.

– Merkelig nok satser dagens investorer på at verken klimapolitikken eller klimaendringene blir noe av, sier Bellona-lederen.

Må tro på fremtiden

Mercer påpeker at institusjonelle investorer i stedet bør ta mer risiko knyttet til klimarelatert teknologi – f.eks. ENØK eller energieffektivisering,, fornybar energi og CO2-håndtering – siden alle scenarier der klimakrisa blir løst vil gi svært store nye investeringer i disse.

– Pensjonsfondet må tro på fremtiden, tro på at vi vil vinne klimakampen. Den krever ny teknologi. Hvorfor investerer de da ikke i den i større grad? spør Hauge.

Må tenke langsiktig

Den kanskje mest  grunnleggende anbefalingen fra Mercer er at i nstitusjonelle investorer ikke lenger kan basere seg på rene tallfestede og tilbakeskuende vurderinger av ulike verdipapirers risiko og avkastning og korrelasjoner mellom dem. De må i stedet være fremadskuende.

Det krever at de baserer seg på scenarier og kvalitativ analyse. ”Mye av investeringsrisikoen rundt klimaendringer krever dømmekraft om hvordan ting vil utvikle seg, det være seg klimavitenskapen, klimapolitikken eller teknologiene som kan bre om seg – eller ei,” skriver Mercer.

Mercer og Stern

Mercer-rapporten analyserer i detalj hvordan sjansene for ulik klimapolitikk og for ulike investeringer i ny klimateknologi vil påvirke avkastning og risiko frem mot 2030.

Den går ikke i detalj på hvordan klimaendringer i seg selv vil påvirke avkastning og risiko, selv om den påpeker at dette kan bli betydelig allerede innen 2030. Mer informasjon kan du finne her.

Mercer-rapporten konkluderer likt som den anerkjente og mye brukte Stern-rapporten, som kom i 2006, og som Mercer tok utgangspunkt i.

Et sentralt poeng i Stern-rapporten var at det er mye billigere å iverksette tiltak mot global oppvarming enn å tilpasse seg de endringer som måtte komme.

Eivind Hoff