I DN 17. juni presiserer Roar Flåthen at LO støtter klimaforliket, før han skriver at forutsetningene for avtalen ikke lenger holder. Det er et grovt forsøk på omkamp om norsk klimapolitikk, som selv bygger på sviktende forutsetninger.

Det tverrpolitiske forliket som ble inngått i 2008 bygget på en erkjennelse av at klimameldingen fra 2007 ikke var god nok til å møte klimaproblemet. Målene i klimaforliket ble ikke vedtatt fordi Stortinget trodde det skulle være billig og enkelt, men fordi det var nødvendig. Flåthen forsøker å skape et inntrykk av at klimaforliket forutsetter en makskostnad på 600 kroner per tonn CO₂ som blir kuttet. Det er en tilsnikelse: Klimaforliket sier ingenting om en slik kostnad.

Det som faktisk har endret seg siden forliket ble inngått, er at klimasituasjonen ser betraktelig verre ut: Det kommet forskning som viser at problemet er større enn tidligere antatt, at vi har dårligere tid og at konsekvensene ved å ikke gjøre noe vil være dramatiske. Alt tyder med andre ord på at vi må gjøre mer enn det man trodde i 2008.

Flåthen har misforstått grundig hvis han tror det vil bli billigere å utsette tiltak som uansett må gjennomføres hvis vi skal unngå en global oppvarming på mer enn to grader.

Man må kunne forvente at LO og Flåthen forholder seg til at klimaforliket ligger til grunn for norsk klimapolitikk. Hvilke virkemidler mener da Flåthen må på plass, som vil sikre utslippskutt i industrien og at vi unngår karbonlekkasje?

Frederic Hauge,
leder i Bellona

Denne kommentaren sto også på trykk i Dagens Næringsliv 21. juni.