Dårlig nytt for klimaskeptikerne

ingressimage_Fire_forest_road_Yuzha_May_2010.jpg Photo: Елена Шарова/Wikimedia Commons

Russland, juli 2010: Lammende hete omslutter Russland. Mer enn 500 skogbranner raser, ute av kontroll. De spyr ut ufattelige mengder klimaskadelig sot – såkalt «black carbon». 700 mennesker dør.

Historiens verste hetebølge i Russland danner det dramatiske bakteppet for en ny analysemetode, som for første gang setter tall på hvor mye av ekstremværet som er menneskeskapt. De tyske forskerne bak den banebrytende analysen, slår fast at det er 80 prosent sjanse for at hetebølgen i 2010 skyldtes klimaendringer.

Anerkjent metode

Stefan Rahmstorf og Dim Coumou, forskere ved det tyske Potsdam Institute for Climate Impact Research, tok i bruk en ny modell, som tar utgangspunkt i såkalt Monte Carlo-simulering.

– Dette er en velkjent matematisk metode, som har vært i bruk siden andre verdenskrig. Men dette er første gang Monte Carlo-modellen er blitt brukt til å analysere klimaendringer”, forklarer Svend Søyland, klimarådgiver i Bellona.

– Vi kan fortsatt ikke vitenskapelig bevise, eller motbevise, om bestemte tilfeller av ekstremvær skyldes klimaendringer. Vi kan bare bevise at ekstremvær skjer hyppigere og er heftigere enn før. Men denne metoden gir oss et mer presist verktøy for å beregne hvor sannsynlig det er at ekstremvær er forårsaket av klimaendringer, forklarer Søyland.

Dersom denne metodikken får fotfeste i klimaforskningen, kan det bidra til å gi kilmaskeptikerne et fatalt skudd for baugen, tror Søyland.

Sannsynlighetsberegning

Hva er så Monte Carlo-simulering? Kort sagt er det en matematisk metode for sannsynlighetsberegning, som er særlig nyttig når man forholder seg til svært mange faktorer preget av stor usikkerhet. Modellen kjører beregninger om og om igjen, basert på et nytt sett tilfeldige faktorer hver gang.

– Dersom du slår terningen én gang, kan du ikke si noe om sannsynlighet. Slår du den 100.000 ganger, kan du si noe om hvor ofte du, gjennomsnittlig, får en sekser, forklarer Stefan Rahmstoft til Wired.com. 

I dette tilfellet var Rahmstorfs og Coumous ”terning” gjennomsnittlig julitemperatur i Moskva gjennom et helt århundre. Disse temperaturene dannet basetrenden. De tilfeldige faktorene som ble tilført simuleringen, kom fra graden av variasjon, det vil si om hver enkelt julimåned var varmere eller kaldere enn vanlig.

– Etter at simuleringsmodellen var blitt kjørt 100.000 ganger, kunne vi avdekke hvor ofte det hadde forekommet ekstreme temperaturer, slik som vi så i 2010”, forklarer Rahmhof 

Deretter kjørte forskerne en simuleringsmodell som ikke inkluderte en oppvarmingstrend, og sammenlignet resultatet.

Metoden tar ikke hensyn til årsaker til klimaendringer, men ifølge Wired.com skriver Rahmstorf og Coumou at: “I lys av den tunge bevisbyrden for at brorparten av oppvarmingen de siste 50 årene er menneskeskapt, så ville nok de færreste månedlige eller årlige ekstreme temperaturvariasjonene ha forekommet uten menneskelig innflytelse på klimaet”.

En vekker

– De første resultatene er fascinerende. Jeg ser med forventning frem til hva simuleringsmodellen kan si oss om andre historiske værbegivenheter, sier Søyland.

Han legger til at det er viktig å utvikle flere vitenskapelige analysemodeller, som mer presist avdekker de systematiske konsekvensene av klimaendringer.

I Russland er politikerne delt på to leire. Ingen av dem tar klimaproblemet alvorlig.

– De fleste ser ut til å avvise at klimaendringer skjer. Resten ønsker klimaendringene velkomne, og ser på oppvarmingen som en positiv mulighet for skipningsruter i Arktis og økt olje- og gassutvinning. Jeg håper de tyske forskernes analyse av fjorårets ekstremhete og skogbrannkatastrofe blir en vekker, sier Søyland.

Pressekontakt:

Svend Søyland, seniorrådgiver internasjonale energi- og klimaspørsmål
47 48 79 30 eller svend@bellona.no

Marianne Alfsen