I forkant av at statsbudsjettet ble lagt frem, trakk flere miljøvernorganisasjoner frem det statlige foretaket Enova som den viktigste miljøsaken i årets budsjett. I Soria Moria II-erklæringen skriver regjeringen at Enova er “vårt viktigste verktøy for å støtte fornybar energi og energieffektivisering”. Likevel legger regjeringen nå opp til å trekke midler ut av energifondet som finansierer Enova.

El-sertifikater

Skal vi tro regjeringen, er grunnen at det fra neste år av innføres et nytt støttesystem for utbygging av fornybar strømproduksjon. Sammen med Sverige skal det etableres et el-sertifikatsystem som har et mål om å øke produksjon fra blant annet vannkraft, vindkraft og biokraft med over 13 TWh innen 2020. Dette er et system Bellona har kjempet for i over ti år, og som det er bred politisk enighet om å innføre i Norge. Enova har støttet utbygging av vindkraft som det nå ikke trenger å bruke penger på, men Enova ble ikke opprettet med den hensikt alene.

Viktig drivkraft

Statsforetaket ble opprettet i 2001 for å legge til rette for en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Siden da har også teknologiutvikling blitt et viktig område som Enova har bevilget støtte til. I dag er det mye som står ugjort i norsk klima- og energipolitikk, hvor Enova har mulighet til å gjøre mye:

Norge har et stort energieffektiviseringspotensiale, som ennå ikke er utløst. Ifølge Arnstad-utvalget kan energibruk i bygg, som i dag utgjør 80 TWh, reduseres med 10 TWh innen 2020 og halveres innen 2040. Her spiller Enova en nøkkelrolle og Bellona mener støtteordningene burde utvikles til sjablongmessige rettighetstilskudd, men det krever bedre finansiering enn i dag.

Utfasing av oljefyr i bygg trekkes frem som det viktigste enkelttiltaket for å redusere norske klimagassutslipp. Også her er Enova viktig for å gi tilskudd til alle de alternativene som eksisterer for oppvarming av bygg.

Nødvendig ekspertise

Utvikling av ny teknologi er avgjørende for å redusere klimagassutslippene på lang sikt. Enova har så langt støttet flere pilotprosjekter, men man har erfart at dette er kostnadskrevende prosjekter.

Enova er en organisasjon som nå sitter på mye erfaring og ekspertise som er nødvendig for fremtidige satsninger. Fordi Enova er et etablert virkemiddel, er det fornuftig å styrke innsatsen. Det vil sikre oss en raskere implementering av tiltakene som trengs for å kutte norske klimagassutslipp.

Alt ligger til rette for at regjeringen kan ta grep og vise at den ønsker å utrette noe. Når el-sertifikatene innføres vil det endelig bli bygd ut store mengder med fornybar energi og Enova har mulighet til å styrke sitt fokus innenfor andre områder. Det trengs. Hvis regjeringen hadde klart å se forbi oljen og evnet å tenke litt nytt og ambisiøst på vegne av oss andre, kunne den grepet mulighetene som ligger i skjæringspunktet mellom ambisiøse miljømål og en næringspolitikk for fremtiden.

Handling foran ord

Ta for eksempel havvind. Norge har et stort vindkraftmiljø som ønsker å levere til det internasjonale markedet, men vi mangler et hjemmemarked som kan gi verdifull erfaring for å få innpass. De kommer til å måtte konkurrere med internasjonale selskap, som har nasjonale myndigheter som bevisst bygger ny industri gjennom målrettet politikk. Da holder det ikke med et skrantende virkemiddelapparat som nedprioriteres gang på gang. Vi trenger handling foran ord.

Håvard Lundberg, klima- og energirådgiver, miljøstiftelsen Bellona