10 positive og 10 negative sider

frontpageingressimage_Klima.jpg Photo: Foto Andreas Mathismoen

Bellonas gjennomgang av den nye klimameldingen

10 positive tiltak

  1. Det overordnede prinsippet om at 2/3 av utslippsreduksjonene skal tas i Norge ligger til grunn. Med dette slår man fast at rike land skal kutte i sine egne utslipp, noe som samtidig vil legge til rette for en omstilling og teknologiutvikling som trengs for å nå nullutslippssamfunnet i 2050. Dette vil være rammen for den fremtidige klimadebatten i Norge.
  2. Regjeringen viser at det er vilje til å bruke flere virkemidler i klimapolitikken for å nå klimamålene. I kvotepliktig sektor er man villige til å bruke CO2-avgift, og det opprettede klimafondet viser at man er villig til å støtte klimatiltak i kvotepliktig sektor (industrien).
  3. Opprettelsen av et klimafond er noe Bellona har jobbet for i mange år. Dette viser at regjeringen ser behovet for å omstille industrien, slik at den kan fortsette å spille en viktig rolle i et fremtidig nullutslippssamfunn. Dette vil legge til rette for teknologiutvikling og kan sikre at Norge ligger i tet dersom fondet utløser tilstrekkelige tiltak. Frem til det kommer en internasjonal pris på CO2 er det viktig at regjeringen hindrer karbonlekkasje, samtidig som man gjennomfører kutt i industrien gjennom statlig finansiering.
  4. Økning av CO2-avgiften i petroleumssektoren viser at regjeringen er villig til å ta i bruk høyere avgifter i petroleumssektoren og er et godt første steg på veien, men Bellona forventer at denne avgiften økes betraktelig i årene som kommer.
  5. Positive signaler for samferdselssektoren: Nasjonal Transportplan vil prioritere utbygging av jernbane. Transnova opprettes som et permanent organ som vil fortsette å gi bevilgninger til utvikling av lavutslippsløsninger for transportsektoren. Positive signaler om at bilavgiftene vil bli strammet til og videre satsning på elbiler.
  6. Meldingen kommer med nye tiltak som vil gjøre det lettere å elektrifisere nye felt ved at Oljedirektoratet kommer tidligere inn i prosessene og at nye utbygginger skal samordnes med tanke på kraft fra land. Regjeringen peker mot at Statnett i større grad skal legge til rette for elektrifisering av sokkelen, som er noe Bellona har foreslått.
  7. Offensive grep på energieffektivisering gjennom å introdusere passivhusnivå for nye bygg innen 2015 og nesten null-energinivå i 2020.
  8. Utfasing av oljefyr i husholdninger og i grunnlast (fjernvarme og store bygg) innen 2020, gjennom støtte fra Enova. Regjeringen varsler at de vil vurdere å forby installasjon av oljefyr i eksisterende bygg.         
  9. Karbonnegative løsninger er nevnt i stortingsmeldingen, noe som er en seier i seg selv. Bellona har jobbet lenge for å fremme denne type løsninger og var initiativtaker for å opprette en bio-CCS plattform på EU nivå, der også Bellona er sekretariatsleder.
  10. Regjeringen vil bidra til utvikling av mer biogassproduksjon. Dette er et tiltak som Bellona har jobbet lenge for, men det mangler en konkret plan for hvordan dette skal gjennomføres.

 

10 negative tiltak

  1. I sum legger ikke regjeringen frem virkemidler som sikrer at man når de målene man har satt seg frem mot 2020. Utifra Bellonas beregninger vil de foreslåtte virkemidlene, grovt sett, maksimalt gi en utslippsreduksjon på 8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020 (inkluderer reduksjonene fra en redusert referansebane).
  2. Det er ikke kommet en generell økning av CO2-avgiften, kun i petroleumssektoren. Denne økningen er likevel alt for lav til å utløse store utslippsreduksjoner i denne sektoren, og Bellona forventer at regjeringen i kommende statsbudsjett fortsetter å øke denne dersom de skal nå sine klimamål.
  3. Det er en svakhet at regjeringen ikke har satt av 25 milliarder til det nye klimafondet med en gang. Nå er denne finansieringen overlatt til årlige budsjettforhandlinger. Bellona frykter at det vil ta for lang tid før det nye klimafondet vil gi tilstrekkelig avkastning som kan finansiere de nødvendige utslippskuttene i industrien før 2020
  4. Meldingen sier ingenting om når Norge skal implementere EUs direktiv om geologisk lagring av CO2.
  5. Utover å nevne Mongstad og at det skal bygges fullskala CO2-håndtering her, er det ikke noen planer for å innføre CCS på industrielle utslipp.
  6. Regjeringen legger ikke frem noen nye virkemidler som vil sikre store utslippskutt i petroleumssektoren. Elektrifisering av eksisterende plattformer er det viktigste klimatiltaket i denne sektoren, og regjeringen har ikke lagt frem noe som vil sikre at dette skjer før 2020.
  7. Støtteordning for å utløse energieffektivisering i hus og hjem i et stort volum sies det ingenting om. Derfor forventer Bellona at dette kommer i stortingsmeldingen om bygningspolitikk som er rett rundt hjørnet
  8. Mangler økt avgift på fyringsolje for å sikre utfasing av oljefyr.
  9. Det mangler en sterk kobling mellom klimapolitikken og energipolitikken. Økt produksjon av fornybar energi er helt sentralt for å redusere norske klimagassutslipp, men det fordrer også utbygging av kraftnettet og konvertering fra fossilt til fornybart.
  10. Det er ikke kommet noen konkrete signaler om at elbiler vil fortsette å ha de samme rammevilkårene som i dag, frem til 2020.

Håvard Lundberg

havard@bellona.no