Utslippene fra bygg står for ca fem prosent av våre nasjonale klimautslipp. Dette inkluderer utslippene fra oljefyr, gasspeiser og parafinovner, samt utslippene fra deler av fjernvarmeproduksjon.

Utfasing av oljefyr

I klimameldingen lanserer regjeringen at oljefyr og annen fossil oppvarming skal fases helt ut i husholdninger og at andre bygg ikke skal kunne bruke fossil oppvarming som hovedkilde.

– Det er svært lovende at man nå tar tak i utslippene fra oppvarming av bygg. Her står alternativene for bedring i kø, og tiltakene er relativt lette å få i gang, sier Guro Nereng, fagrådgiver på Bellona. Folk og bedrifter trenger et etterlengtet dytt i ryggen i form av økonomisk støtte og kunnskap til å skifte ut oljefyren. Meldingen legger opp til at dette nå kommer på plass gjennom Enova.

– Det kommer ikke tydelig fram hvor mye støtte per husholdning som skal gis – dagens 10 000 kroner som man får i støtte fra Enova for å installere fornybar varme er for lommerusk å regne og vil ikke føre til at vi når målet innen 2020, advarer Nereng.

– Vi savner absolutt forslag om innføring av økte avgifter på mineralolje og gass i meldingen. Økte avgifter ville ført til at flere fikk øynene opp for hvor lønnsomt det er å hive ut oljefyren og erstatte den med andre oppvarmingskilder som varmepumpe, sol eller biobrensel, fortsetter hun.

Energieffektivisering i bygg

Klimameldingen varsler ambisiøse innstramninger av energibruken i nybygg og i rehabiliterte eksisterende bygg fremover. Passivhusnivå skal nås innen 2015 og nesten-null-energinivå innen 2020 og staten skal være forbilde i sine prosjekter.

– Energieffektivisering av bygningsmassen er viktig for å omstille Norge til lavutslippssamfunn og for å frigjøre elektrisitet til elbiler og økt produksjon av miljøvennlige metaller. Dette er det tydelig at klimameldingen anerkjenner og det er bra, sier Nereng.

Regjeringen varsler altså skjerpet energikrav i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Hva kravnivåene skal ligge på vil defineres på et senere tidspunkt.

– Innstrammingene som signaliseres for nybygg og rehabilitering virker svært lovende, og når kravnivåene skal avgjøres lover vi i Bellona å være vaktbikkjer slik at dette ikke blir utvannet, forsikrer Nereng.

Det skal også innføres komponentkrav for eksisterende bygg.

– Det betyr at Kari Nordmann for eksempel ikke får kjøpt dårlige vinduer når hun skal skifte ut de gamle.

Staten som foregangsaktør, hva med kommunene?

Det meldes videre at staten som byggherre og eiendomsbesitter skal være pådriver i arbeidet med energiomlegging og utfasing av fossile brensler i bygningsmassen.

– Vi er spente på å se konkret hva dette vil innebære, sier Nereng- – Vi er skuffet over at det ikke signaliseres strengere krav til fylker og kommuner. Det offentlige som helhet må gå foran i dette viktige arbeidet!

Reell handlingsplan må inn

Om noen uker ventes Stortingsmelding om bygningspolitikk. Da forventer Bellona en konkretisering og utvidelse av virkemidlene innenfor energieffektivisering.

– Vi ønsker oss blant annet et tydelig mål på energieffektivisering, en omfattende handlingsplan for tiltak og at en utredning av energisparebevis skal bestilles.

I klimameldingen omtales de annonserte virkemidlene som «handlingsplan for energieffektivisering» og det stusser vi over, for her er det mange hull som ikke dekkes. Det blir rabalder om regjeringen nøyer seg med dette! lover Nereng.

Bellona savner i meldingen:

• gradvis økte avgifter på fossile oppvarmingskilder til 1000 kroner per tonn innen 2020, som kanaliseres direkte til Enova.
• Enova må få nye rapporteringsforpliktelser på reduksjon av direkte klimagassutslipp slik at varmeproduksjon og -infrastruktur som utløser utslippskutt, opprioriteres.
• Bellona har mange forventninger innen energieffektivisering som bør komme i Stortingsmelding i bygningspolitikk. Mange av disse er beskrevet i plattformen vi har utarbeidet med en bred byggebransje og andre miljøorganisasjoner: Fem tiltaksområder for energieffektive og miljøriktige bygg i Norge.