Norge har naturgitte forutsetninger for å videreutvikle teknologien for CO2 håndtering og ligge helt i front. Klimameldingen viser imidlertid at Norge ikke klarer å løfte diskusjonen fra planleggingsstadiet til implementering, bygging og drift, og at Norge risikerer å miste muligheten til å være et foregangsland på CCS.

– Klimameldingen er en ren videreføring av tidligere Stortingsmelding nr. 9 (2010-2011) Fullskala CO2-håndtering, sier Bellona-rådgiver Laetitia Birkeland.

– Regjeringens hovedbudskap er at den vil videreføre at alle nye gasskraftkonsesjoner skal basere seg på fangst og lagring av CO2 ved oppstart. Den har ingen forslag til tiltak og virkemidler for å få industri til å bruke CO2-fangst og -lagring.

– Selvskryt redder ikke miljøet

Birkeland forteller at klimameldingen inneholder mye skryt over arbeidet på Mongstad, for eksempel med Test Centre Mongstad (TCM) som skal åpnes i mai 2012. Det vil bli det største demonstrasjonsanlegget av sitt slag i verden, og målet er at det vil legge grunnlag for fullskala CO2-håndtering på kraftvarmeverket på Mongstad.

– Dessuten skryter regjeringen mye av Norges internasjonale samarbeid, deltagelse i mange regionale og internasjonale initiativ, samt hvor mye finansielle bevilginger til utvikling av teknologien, sier Birkeland, og forteller at det er i perioden 2007–2011 ble bevilget om lag 6,5 milliarder kroner til CO2-håndtering. I budsjettet for 2012 er det bevilget om lag 2,9 milliarder nok til formålet.

– Staten må ta ansvar

– Ut over Mongstad er det lite konkrete forslag – kun at Gassnova har påbegynt arbeidet med å kartlegge mulighetsområdet for realisering av fullskala CO2 håndtering. Meldingen sier ingenting om industri, og det er helt tyst om at Norge ikke har ennå implementert EU-direktivet om geologisk lagring av CO2.

Miljøstiftelsen mener staten må dra lasset for å få bygget fullskala demonstrasjonsanlegg. Bellonas forslag er at det opprettes et miljøteknologiutviklingsfond med fokus på CCS som sikrer utslippsreduksjoner på 1,5 millioner tonn innen 2020 og minst 2,5 millioner tonn gjennom CCS tiltak i industri og petroleumssektoren innen 2025. Fondet bør komme i tillegg til et klimatiltaksfond for utslippsreduksjoner i dagens fastlandsindustri. CCS-fondet bør ha et hovedfokus på utslipp fra industriprosesser, men enkelte prosjekter i petroleumssektoren bør også kunne konkurrere om midler. Fondet bør ha en levetid på minst 10 år og være finansiert over statsbudsjettet ved fondets oppstart med en bevilgning på 10 milliarder.

Bellonas industrirådgiver Sindre Østby Stub mener at dersom Norge skal være i ledelsen innenfor CCS, må vi få på plass et regelverk som sørger for ansvarlig lagring av CO2.

– Norge har også lenge hevdet at de ligger foran EU og andre. Men har vi ikke regelverket på plass ligger vi etter på et viktig område, sier Sindre Østby Stub, industrirådgiver i Bellona.

Bellona mener:

Norge som bygger sin velstand på fossil energi er moralsk forpliktet til å ta en ledende rolle i arbeidet med å redusere sine egne utslipp og å utvikle kostnadseffektiv teknologi tilgjengelig for resten av verden
Norge har naturgitte forutsetninger for å videreutvikle teknologien for CO2 håndtering og ligger helt i front. Likevel står gasskraftverkene på Kårstø, Mongstad (og Melkøya) fortsatt uten CO2 håndtering
Dersom Norge skal være et foregangsland på CCS, må diskusjonen løftes fra planleggingsstadiet til implementering, bygging og drift
Norge må også implementere direktivet om geologisk lagring av CO2. Medlemslandene skulle ha implementert direktivet allerede i juni 2011
Staten må dra lasset for å få bygget fullskala demonstrasjonsanlegg
Staten må bestemme seg for hvilke CO2 håndteringsprosjekt som skal gjennomføres i tillegg til prosjektet på Mongstad
Det eksisterer et betydelig potensial for rensing av CO2 utslipp fra prosessindustrien. Utvidet rensing på Mongstad og etablering av et stort cluster i Grenland har et reduksjonspotensial på 3,1 Mt
Realisering av CO2 håndtering krever statlig involvering. Det er viktig å få på plass en modell som fremmer et effektivt statlig-privat samarbeid om realisering av Co2 håndtering, slik at de industrielle partnere får insentiver til å drive prosjektet så kostnadseffektivt som mulig og på riktig tempo
Bellona foreslår at det opprettes et teknologiutviklingsfond som sikrer utslippsreduksjoner på minst 1,5 Mtonn innen 2020 og 2,5 Mtonn gjennom CCS tiltak i industri og petroleumssektoren innen 2025. Fondet bør ha et hovedfokus på utslipp fra industriprosesser men enkelte prosjekter i petroleumssektoren bør også kunne konkurrere om midler. Fondet bør ha en levetid på minst 10 år og være finansiert over statsbudsjettet ved fondets oppstart med en bevilgning på 10 milliarder