Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr – fast track eller sneglefil?
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
Nyheter
Publiseringsdato: 24. mai, 2012
Skrevet av: Andreas Kokkvoll Tveit
Nyheter
”Tar klimameldingen oss baklengs inn i 2050?” var hovedtemaet for årets Bellona-konferanse. I sin innledning tok Norsk Industri-direktør Stein Lier-Hansen opp tråden:
– Hvis vi skal vurdere om klimameldingen trekker oss baklengs, forlengs eller sidelengs inn i framtida, må vi se hva som har fungert i klimapolitikken. All erfaring viser at de ideene som inspirerte for eksempel klimameldingen fra 2001, var feilslåtte.
– Den nye meldingen har kastet dette tankegodset over bord, og har derfor langt større sjanser for å lykkes.
– La alle eggene i en kurv
De feilslåtte ideene industrilederen sikter til, er troen på at ett eller få tiltak kan være nok.
– Erfaringen har vist at avgifter og kvotehandel på ingen måte har vært effektive. Man la til grunn at hele verden tenkte som Norge og EU, og la i praksis alle eggene i en kurv. Sånn ble de fleste sektorer i Norge behandlet klimapolitisk.
Lier-Hansen peker på at statistikken er krystallklar: De sektorene som ble avgiftsbelagt, har økt sine utslipp – med få unntak.
Samtidig er det landbasert industri som har lykkes best med å redusere utslippene.
– Gjennom satsing på teknologi, blant annet som følge av en viktig avtale med staten, har prosessindustrien redusert sine utslipp med 62 prosent per produserte enhet, sier Lier-Hansen, og understreker at prosessindustrien har aldri blitt pålagt noen klimaavgifter.
– Mye må gjøres med virkemidlene
– Konklusjonen om klimameldingen må derfor bli denne: Den tar oss ikke baklengs inn i fremtiden – vi går med nesa rett vei. Tenkningen er riktig, men virkemidlene er noe for svake. De må styrkes. Alle gode krefter må støtte opp under grunntanken i meldinga, og sørge for at den kan bli gjennomført skikkelig.
Lier-Hansen mener flere virkemidler er nødvendig, men at alle må ha et felles mål: Å løfte fram teknologi raskere og raskere.
– Jeg er veldig glad for at klimameldingen inneholder positive virkemidler av typen teknologifond for industrien. Norges bidrag til klimakampen internasjonalt må være teknologi, teknologi, teknologi!
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...
Bellona leverte fredag 6. september sine innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om industri. Skal Norge nå klimamålene på en måte som...