Nyheter

TNS Gallups Klimabarometer 2015: Klima er nest-viktigste sak for folket

Paneldebatt under TNS Gallups klimabarometer 2015
Paneldebatt under TNS Gallups klimabarometer 2015
Bellona

Publiseringsdato: 7. mai, 2015

Skrevet av: Maya Boutroue Vedeld

Torsdag 7. mai kom TNS Gallups årlige klimabarometer. Hovedfunn: Klimainteressen i befolkningen øker. Klima er nå den viktigste saken for alle partienes velgere, med unntak av Høyre og Frp, og sak nummer to for befolkningen samlet sett. - Dette viser at velgerne ligger foran partiene. Velgerne vil ha klima høyere opp på dagsorden. Da må politikerne lytte. Flere partier kan vente seg en valgsmell om de ikke følger med på denne trenden, tror Bellona-leder Frederic Hauge.

Nytt av året er at klima nå er den viktigste saken for Aps velgere. I tillegg setter Høyre-velgere klima som tredje viktigste utfordring, som er høyeste rangering til nå.

– Når Ap-velgerne setter klima som den viktigste saken, må Jonas Gahr Støre følge opp. Da kan han ikke være bekjent av å støtte Ernas flytting av iskanten, eller å støtte oljeboring i Lofoten, sier Frederic Hauge.

Dårlig skussmål for regjering og politikere

Både denne og den forrige regjeringen får terningkast 3 for sin klimainnsats i klimabarometeret, og stadig færre oppfatter Norge som et foregangsland i klimaspørsmål, kun en tredel i årets undersøkelse.

– Det viser at folk flest ser forbi de flotte festtalene, og ser at det skjer altfor lite. Nå må politikerne rette opp skuta og sette stø kurs mot et mer miljøvennlig samfunn, krever Hauge.

I undersøkelsen mener over halvparten at politikere gjør altfor lite for å redusere utslippene. Kun 8 % mener regjeringen oppnår resultater i klimapolitikken. Både olje- og bilindustrien scorer høyere.

– Klimaendringene er kommet hjem til folk, slo Rasmus Hansson, fra Miljøpartiet de Grønne, fast under debatten på TNS Gallups arrangement i dag. Tallene fra undersøkelsen underbygget dette:

Stadig flere svarer at de har merket konsekvensene av klimaendringene. Fra 11 % i 2010 til 31 % i 2015.

Men hvor man skal få pengene fra, til å gjøre nødvendige klimatiltak, er det stor uenighet om blant politikerne. Folket har imidlertid en formening:

Halvparten vil bruke oljeindustriens skattelette til nasjonale klimakutt

Frederic Hauge Gallup klimabarometer
Frederic Hauge under presentasjonen av årets klimabarometer på Filmens Hus. Foto: Bellona

I årets klimabarometer sier 55 % at regjeringen bør bruke oljeindustriens skattelette på nasjonale klimakutt og grønn omstilling.

– Resultatet er tydelig: Folk flest vil ikke at skattepengene skal brukes på denne måten, sier Frederic Hauge.

Han mener det er oppløftende at folk heller vil bruke penger på grønn omstilling.

– Folk har skjønt at sponsing av oljeindustrien ikke er en holdbar vei å gå. Nå må politikerne også innse at de må satse på det som skal komme etter oljen, fastslår han.

Bellonas beregninger (presentert i Stavanger Aftenblad) viser at letevirksomheten i Barentshavet kan komme til å koste staten 190 milliarder kroner. Med dagens lave oljepris er dette svært risikable investeringer, mener Bellona-lederen.

– Dette er storstilt gambling med fellesskapets penger. Til nå har man boret 120 brønner i Barentshavet, men bare ett felt er i produksjon. Til tross for dette flytter altså Tine Sundtoft iskanten for at oljeindustrien skal få komme enda lengre nord. Det er en utrolig kortsiktig tankegang, både for klimaet og økonomien, sier han.

I fjor høst la en FN-gruppe leder av Jens Stoltenberg fram klimarapporten «New climate economy». Den peker på at fossil-subsidier er et av de virkelig store hindrene for å nå togradersmålet.

– Mange fattige land subsidierer bensin til en fattig befolkning. Norge sender enorme summer til oljeindustrien. Det er utrolig mye mindre smertefullt for Norge å kutte sine subsidier, selv om det kan bety mindre oljeleting i arktiske strøk, sier Hauge.

Siv Jensen bekreftet nylig overfor Stortinget at statens skatteutgifter til petroleumsnæringen er på 20,8 milliarder kroner i året.

Positive til enøk-tiltak

Et annet tema som tas opp i klimabarometeret er energieffektivisering i bolig. Svarene viser at folk gjerne vil oppgradere boligen sin for å spare strøm. De mest populære tiltakene er utskifting av vinduer og dører, og etterisolering av vegger.

– Utrolig nok støttes ikke disse tiltakene av dagens Enova-tilskudd, beklager Bellona-rådgiver Lene Hodge.

Hun mener derfor at dagens Enovatilskudd ikke treffer folks behov. Stortinget har vedtatt en ordning med skattefradrag for enøk-tiltak, men regjeringen har foreløpig ikke fulgt opp.

– Bellona forventer at regjeringen kommer med dette i revidert statsbudsjett neste uke. Enova må få flere midler slik at de også kan utvide ordningen til å gjelde borettslag og boligselskap. Slik kan norske husholdninger spare både penger og miljøet, sier Hodge.

Klimabarometeret viser at store deler av befolkningen ville gjort mer dersom det fantes bedre støtteordninger. Motivasjonen er både å spare energi og penger, og å øke komforten hjemme.

Under dagens fremlegging av klimabarometeret fikk Enova kritikk av Byggenæringens Landsforening (BNL) – en kritikk helt i tråd med Bellonas synspunkt: – Det er trist at vi har en Enova-direktør som er tilfreds med et system som ikke fungerer, sa leder i BNL, Jon Sandnes, etter Enova-direktør Nils Kristian Nakstads innlegg.

Lett å være for det som er hyggelig

– Det er veldig lett å være for det som er hyggelig, men ikke like lett å være mot det som er vanskelig, konstaterte Frederic Hauge i sitt avsluttende innlegg på TNS Gallups arrangement i dag.

– Nå må politikerne snart tørre å si hva de er i mot, etterlyste han. – Vi kommer ikke i mål hvis vi bare begynner med nye ting, og aldri slutter med noe, bare fordi det er vanskelig, konkluderte han.

Hele årets klimabarometer ligger ute her: http://www.tns-gallup.no/document-file1906?pid=Native-ContentFile-File