– Hittil har vi avdekket 253 profiler som sprer feiliformasjon om klima i sosiale medier til over en halv million følgere. Nå skal vi utvikle kunstig intelligens for å gjøre det lettere for unge å skille mellom sann og usann informasjon om klima, sier prosjektleder Nathalie Wik Lystad i Bellona. I dag mottok prosjektet 600 000 kroner i støtte fra Sparebankstiftelsen DNB.

I samarbeid med byrået Analyse & Tall har Bellona det siste halvåret avdekket kilder til og spredning av klimamyter i sosiale medier. Nå starter arbeidet med å utvikle kunstig intelligens som gjør det mulig å få en oversikt over omfanget av spredningen av klimamyter. I tillegg skal Bellona lage et undervisningsopplegg for videregående skole, hvor målet er å gi elevene et verktøy for kildekritikk og kritisk tenkning. Her vil elevene gjennom spill, oppgaver og øvelser kunne se nærmere på vinklinger, retorikk, ordbruk, argumentasjon og virkemiddelbruk i klimamyter i sosiale medier, samt undersøke aktører og kilder til den usanne klimainformasjonen.

De unge får en sentral rolle i bekjempelsen av klimamyter

Sparebankstiftelsen DNB har i dag bevilget 600 000 kr til klimamyte-prosjektet gjennom satsingsområdet «de unges deltagelse i demokratiet».

– Denne støtten kommer veldig godt med i det viktige arbeidet vi skal gjøre. Poenget er ikke bare å avsløre hvilke usannheter som spres på nett og hvem som sprer dem. Vi ønsker også å vise hvordan slike falske narrativ oppstår, hvordan de utvikler seg og blir holdt i live over tid. Ved å vise dynamikken og aktørene bak, kan vi gi unge mennesker verktøy til å forstå sin mediehverdag og bli gode på kritisk tenkning, sier Lystad.

Gjennom undervisningsopplegget skal Bellona også utruste de unge med gode verktøy for kritisk tekning.  

– Det å være kildekritisk og å forholde seg til informasjon og politiske ytringer på en god og kritisk måte er viktigere enn noen gang. Mye av elevers lesing foregår på nett, og de fleste av dem oppdaterer seg på nyheter først og fremst i sosiale medier. Informasjonsflommen de utsettes for er blitt enda vanskeligere å navigere i. Ved å bli gode kildekritikere vil elevene bli mer motstandsdyktige mot falsk informasjon og de kan lettere navigere seg i informasjonsflommen, sier Lystad. 

Gjennom samtaler og møter med videregående skole-elever de siste årene har Bellona erfart at både «klima» og «klimamyter» er to temaer de unge interesser seg for. Elevene har ønsket å forstå hvordan de kan vite om en nyhet eller ytring er til å stole på, og hvordan de skal finne frem gode argumenter å slå i bordet med slik at de kan «knuse klimamytene». 

Undervisningsopplegget vil gjøre elevene godt rustet til å kunne skille sann og usann informasjon, knuse klimamyter og å bekjempe spredning av klimamyter, samt styrke de unges deltagelse i samfunnsdebatten ved at de kan møte usannheter med faktabaserte argumenter. 

Spredning av klimamyter: Problemet er reelt og omfanget stort

– Vi har allerede gjennomført en avgrenset spredningsanalyse av hvordan kjent klimaskeptisk innhold og alternative klimanarrativ spres i sosiale medier. Funnene tyder på at det finnes etablerte nettverk av aktører som sprer klimamyter og som når ut til hundretusenvis av følgere. Oppsummert viser forundersøkelsen at spredning av klimamyter og annen usann klimainformasjon er et reelt problem, og at omfanget er stort, sier Håvard Lundberg i Analyse & Tall.  

Analysen har sett på trender, delinger og reaksjoner i perioden 2015-2020. Funnene fra forundersøkelsen viser en kjerne på 253 profiler som aktivt sprer klimaskeptisk innhold. Til sammen har disse aktørene 640 000 følgere. Da flere av profilene som sprer dette innholdet kan følges av de samme personene, er det sannsynlig at det unike antallet følgere er lavere. Til tross for dette kan man anta at hundretusenvis av følgere risikerer å jevnlig få usann klimainformasjon opp i sine sosiale medier-strømmer.  

Delingene av klimaskeptisk innhold har skapt mye engasjement: 670 000 unike interaksjoner (likes, retweets, delinger, kommentarer, samt reaksjoner som angry, sad, care, haha, love, thankful, etc) i tidsperioden. I gjennomsnitt betyr det at hver deling har fått over 74 interaksjoner – hvilket tyder på mye engasjement. En stor andel (ca. en tredjedel) av lenkene kommer fra alternative medier som steigan.no, resett.no og document.no. Klimarealistene.com er den største enkeltkilden til innhold som spres. 

Spredningsanalyse av hvordan kjent klimaskeptisk innhold blir delt i sosiale medier (Facebook og Twitter) i tidsperioden 2015-202. Kilde: Analyse & Tall.

Ønsker en faktabasert klimadebatt 

– Det spres usannheter om både klimaendringer og klimatiltak i utstrakt grad i sosiale medier, og vi har sett en stor økning i perioden vi har sett på. Det at vitenskap og fakta er under stadig angrep er bekymringsfullt både for klimasaken og for samfunnsdebatten, og noe vi må ta på alvor, sier Lystad, og fortsetter: – Vi må stanse både klimaendringene og klimamytene. Med dette prosjektet ønsker vi å bekjempe sannhetsforvitringen og å knuse klimamytene som finnes der ute, sier Lystad. 

Det at usannheter, fremstilt som fakta, spres i sosiale medier er alvorlig fordi det distraherer og misleder folk. Det blir vanskeligere for offentligheten, de folkevalgte, og opinionen å gjøre kunnskapsbaserte beslutninger eller støtte handlinger som trengs for å redusere utslipp og stanse global oppvarming. Dessuten fører det til en polarisert og lite konstruktiv samfunnsdebatt. På et overordnet nivå ønsker Bellona med dette prosjektet å øke befolkningens forståelse rundt klima og miljø, samt å bekjempe misinformasjon og sannhetsforvitring i klimadebatten.  

– En åpen og kritisk debatt om klima hvor det er rom for fri meningsutveksling er viktig, men debatten må basere seg på fakta og saklig argumentasjon snarere enn usann informasjon, avslutter Lystad.

Kunstig intelligens som avdekker klimamyter

Prosjektet vil gi helt ny og viktig innsikt i hvordan falsk klimainformasjon og falske klimanarrativ oppstår og spres spres i sosiale medier.  

– Vi skal utvikle et system som ved hjelp av store mengder data og kunstig intelligens fanger opp klimamyter, klimaskeptisk innhold, villedende klimanarrativ, falske klimanyheter og annen usann klimainformasjon som spres i sosiale medier og som de unge og andre brukere av sosiale medier kan utsettes for, forklarer Lundberg.  

Prosjektet skal se på større mengder data over tid enn spredningsanalyser fra i vinter gjorde. Analyse & Tall starter nå arbeidet med å lære opp kunstig intelligens som skal avdekke og følge spredningen av myter og «alternative fakta» i sosiale medier. Avansert teknologi innen stordataverktøy, maskinlæring og automatisk tekstanalyse blir tatt i bruk for å trene opp funksjonelle algoritmer som basert på tekstinnhold kan gjenkjenne klimamyter. 

– Resultatet av arbeidet vil være en kunstig intelligens som kan slippes fri på millioner av innlegg, kommentarer, tweets og annet innhold og kategorisere det i en kunnskapsbank, forteller Lundberg. 

Arbeidet vil gi en omfattende oversikt over hvilke klimamyter som spres, hvem som sprer dem, hvordan de spres, hvilken type argumentasjon og virkemidler som brukes, og hvor utbredte de ulike klimamytene er. I tillegg vil det utarbeides analyser basert på de innsamlede dataene. Det vil for eksempel dreie seg om nettverksanalyser der vi viser hvordan forskjellige aktører opptrer i debatten, eller kvalitative innholdsanalyser som beskriver de forskjellige debattene, samt trendanalyser som viser utvikling over tid og spredningsanalyser som viser hvilke aktører som når bredt ut med sin kommunikasjon.

Kampen mot sannhetsforvitring

Initiativet er en del av Bellonas strategiske satsning på datavitenskap og maskinlæring i miljøkampen. For dette prosjektet har man valgt å se spesielt på kunstig intelligens i kampen mot sannhetsforvitring. I dag konsumerer en vanlig person mer informasjon fra flere kilder enn noensinne. Sosiale medier og et fragmentert mediebilde gjør det svært vanskelig å skille fakta og usannheter i nyhetene, og mange aktører kan utnytte dette bevisst. Daglig leder i Bellona Hallstein Havåg, mener det er helt nødvendig å forstå denne virkeligheten siden miljøbevegelsen er avhengigav en åpen, ærlig og faktabasert samfunnsdebatt som grunnlag for politikk og beslutninger. 

– Kampen mot sannhetsforvitring er utrolig viktig for Bellona. Både vår forståelse av klimakrisen og alle løsningene vi jobber med innenfor teknologi, politikk og samfunnsliv er basert på vitenskap. Sannhetsforvitring og nedbrytning av tillit til vitenskap og institusjoner er et demokratisk problem, ikke bare i miljøkampen. Da må vi ta i bruk verktøy og virkemidler som kan slå dette tilbake, sier Havåg.