– Dette er i ferd med å bli svært pinlig for Norge. Den norske energidebatten har sporet av i en diskusjon om atomkraft og syntetisk drivstoff i stedet for å handle om den enorme oppgaven vi har foran oss. For å nå målene om 55 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2030 må det satses skikkelig, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Statistisk Sentralbyrå la i dag fram foreløpige tall som viser at utslippene av klimagasser i Norge i 2022 var på 48,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det tilsvarer en nedgang på 0,5 prosent fra året før.

– Den marginale utsippsreduksjonen vi har hatt skyldes i stor grad avviklingen av gasskreaftverket på Mongstad. Manglende politisk lederskap over flere år er årsaken til at vi ligger milevis bak for eksempel Sverige og Danmark i utslippsreduskjoner. I Nederland er det innført omfattende finansieringsordninger som gir store klimakutt. Tyskland er i ferd med å gjøre det samme. I Norge gir vi litt midler til nyvinninger og pionerprosjekter. Men det er overhodet ikke nok. Det er skammelig og alvorlig. Vi er i ferd med å bli en nasjon av fornektere, sier Frederic Hauge.

– Må satses skikkelig

Bellona og norske industribedrifter leverte nylig åtte anbefalinger til ny norsk politikk for fangst og -lagring av CO₂.  På fredag i forrige uke lanserte Miljødirektoratet 85 tiltak som kan kutte utslipp med 55 prosent innen 2030. Regjeringen har mer enn nok forslag å ta av, mener Hauge.

– Jeg lurer på hvor mange tiltaksrapporter som må til før regjeringen bestemmer seg for å innføre en politikk som monner. Det må satses skikkelig på fornybar energi, som sol og vind. Vi må ha en plan for å rulle ut eksisterende teknologi, som for eksempel CO₂-fangst og -lagring for prosessindustrien og avfallsbransjen. Dette vil kunne kutte flere millioner tonn årlig innen 2030. Norsk industri trenger støtteordninger og tilgang på CO₂-lager. Teknologien fins, men staten må gå mye lenger i koordineringen, sier Hauge.