Stående applaus fra en fullstappet kinosal satte punktum for Bellonas program under årets Arendalsuka. Vi deltok på 26 arrangementer, halvparten av dem i egen regi. I Arendal er det mange som kjemper om å trenge igjennom lydmuren på det som kalles «demokraties dansegulv». I all beskjedenhet: Bellona ble både sett og hørt.

Var du ikke på Arendalsuka? Eller var du der, men fikk ikke med deg alt Bellona gjorde? Fortvil ikke. Her kommer en oppsummering.

Gasskraft med karbonfangst – et realistisk alternativ

På Bellonas første arrangement under Arendalsuka i år var temaet «Gasskraft med karbonfangst – løsning for sokkelen, eller fantasi?», et tema som trakk fullt hus og vel så det.

Her utfordret Bellona leverandørnæringen, petroleumsindustrien, forskere og politikere til å diskutere gasskraft med karbonfangst i lys av klimakrisa, naturkrisa og strømkrisa. 

–Gasskraft med CO₂-rensing er et realistisk alternativ til kraft fra land, forsterket av økte kraftpriser. Men det er fortsatt en vei å gå for å få politikken på plass, slik at dette kan realiseres, sa teamleder for CCS i Bellona, Eivind Berstad.

På møtet ble det sagt at gasskraft med CO₂ rensing på Melkøya er dyrere for Equinor enn kraft fra land, samtidig som mer vindkraft i Finnmark er konfliktfylt.

–Prisen på karbonfangst og -lagring er lik prisen på å fikse klima. Så enkelt er det, sa Bellona-stifter Frederic Hauge under debatten.

Materialkonsekvensene av det norske havvindeventyret

Vi står ovenfor et enormt materialbehov for å omstille oss gjennom det grønne skiftet, spesielt mineraler og metaller.

Bellona, sammen med Eramet og FFF, inviterte til samtale om veien til ressurseffektiv og karbonnøytral metallproduksjon. Samtalen ble etterfulgt av en politisk debatt hvor Ola Elvestuen (V), Marius Arion Nilsen (Frp), Une Bastholm (MDG), Robin Hansson (SV), Sverre Myrli (Ap) og Bård Ludvig Thorheim (H) deltok. Panelleder var Bellonas seniorrådgiver Olaf Brastad, som startet arrangementet med å synge Terje Nilsens «En veldig heldig mann».

–Dere vet for lite om materialkonsekvensene av det norske havvindeventyret, sa seniorrådgiver Olaf Braastad til politkerene.

Hvordan realisere karbonfangst i prosessindustrien

Status på karbonfangst-prosjekter og en politisk diskusjon om rammeverk for å realisere CCS i prosessindustrien og avfallsforbrenning var temaet på dette møtet. 

I debatten deltok blant andre klima- og miljøminister Espen Barth Eide, Ola Elvestuen (V),Terje Halleland (FrP), Rasmus Hansson (MDG), Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Hege Baggethun (Rødt).

–Karbonfangstprosjektet til Heidelberg Materials og transport-og lager prosjektet til Northern Lights går mer eller mindre etter planen, mens karbonfangstprosjektet på Klemetsrud har gått inn i en kostnadsreduserende fase. Det er gledelig at klima-.og miljøministeren vurderer forstrektet incentiv for å få fart på denne industrien, oppsummerer Bellonas teamleder for CCS, seniorrådgiver Eivind Berstad.

EU-tsunamien kommer til norsk byggenæring

Bygg, anlegg og eiendom står for 16% av norske utslipp – når man inkluderer de indirekte utslippene. EU jobber nå med flere klimakrav til nettopp disse indirekte utslippene. Er næringen – og norske myndigheter – beredt til å ta dette i bruk? 

Med et rikt bakteppe bestående av EUs grønne giv, Fit For 55 og andre initiativ som sirkulærøkonomi og renovasjonsbølgen, har EU satt i gang revidering av en rekke lovverk som har som mål å gjøre byggebransjen karbonnøytral.

Endringene vil kreve handling fra en rekke aktører, fra arkitekter til entreprenører og fra byggherrer til politikere. Utveksling av informasjon og en god felles forståelse av situasjonen er avgjørende i denne kollektive innsatsen.

I debatten, som ble ledet av seniorrådgiver i Bellona Olav Øye, deltok representanter for Veidekke, Byggenæringens landsforening, SafeRock og Future Built i tillegg til leder for Prosjekter og EU-politikk ved Bellonas Brussel-kontor, Lina Strandvåg Nagell.

Er oppdrett av laks i Norge bærekraftig?

–Jeg er skeptisk til å putte merkelappen bærekraftig på norsk laks, sa lederen for Bellonas Bioteam, Joakim Hauge, i debatten på dette møtet i regi av Arendal Fossekompani.  

Han mener at norsk laks har muligheten til å være en viktig del av den store, norske grønne omstillingen, men at en må ta tak i en del av utfordringene med produksjonen.

–Fôret er den største bidragsyteren til klimagassutslippene, og viktigst å ta tak i, sa Hauge, og snakket om rapporten «Råvareløftet» som Bellona og en rekke næringsaktører lanserte i fjor høst.

I debatten deltok Lars Galtung, direktør for kommunikasjon og bærekraft i Cermaq, Dag Sletmo, seniorrådgive i DNB og Vibeke Stærkebye Nørstebø, forskningsleder for Klima og Bærekraft i Sintef Ocean.

Les Intrafish sin artikkel om dette arrangementet:

Nedgang i elektrifiseringsgraden

På Torvscenen presenterte Bellonas Tonje Nilsen nye tall som viser en nedgang i elektrifiseringsgraden i Norge.

Tallene, som  Bellona sammen med Elektroforeningen, Siemens og Å Energi presenterte på Arendaluka, viser at nordmenn har gjort en stor innsats med å spare strøm de siste årene. Bare i husholdningene har strømforbruket gått ned med 3,6 TWh i 2022

Elektrifisering av fossilt forbruk innen blant annet industri, transport, jordbruk, fiske og shipping vil på sikt kutte nesten hele Norges samlede klimagassutslipp. Fasiten til nå er at et helelektrisk Norge fortsatt er langt unna.

Hvordan skalere grønn teknologi og industri?

Vi bruker nærmere 56 millioner tonn kull i metallproduksjon i Europa hvert eneste år. For hvert tonn fossilt kull som byttes ut med biokarbon sparer vi nærmere fem tonn CO₂. Med hurtig skalering av ny teknologi kan en stadig større andel av det fossile kullet erstattes, og store utslippskutt realiseres.

Administrerende direktør Cecilie Jonassen i Vow Green Metals, direktør Per Carlsson i Vow ASA, administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet Himanshu Gulati og Bellonas stifter Frederic Hauge diskuterte hva som skal til for å lykkes med en formidabel oppskalering av grønn teknologi og industri.

«I en verden som er på full fart mot 3,8 graders oppvarming trenger vi industrielle løsninger som biokarbon. Norge trenger langsiktige, forutsigbare rammevillkår, ikke flere avgifter, for å oppskalere karbonnegative fabrikker.»

–I en verden som er på full fart mot 3,8 graders oppvarming trenger vi industrielle løsninger som biokarbon. Norge trenger langsiktige, forutsigbare rammevillkår, ikke flere avgifter, for å oppskalere karbonnegative fabrikker, sa Frederic Hauge i debatten.

Slik må vi fjerne CO2 for å nå netto null

SINTEF og Bellona inviterte til debatt om hvilke tiltak og teknologier Norge bør satse på for å kunne utvikle kostnadseffektive løsninger for fjerning av historiske utslipp.

–Det er gode tekniske muligheter for å fange og lagre CO₂ fra biomasse – som for eksempel trevirke og biologisk avfall. Men næringslivet har ingen incentiver for å gjøre dette i dag, sa Bellonas teamleder for CCS, Eivind Berstad, og utfordret politikerene til få på plass et system så raskt som overhode mulig.

Havbruk til havs – lar vi sjansen gå fra oss?

Stiim Aqua Cluster, inviterte til i debatt om mulighetene for økt vekst i matproduksjon og norsk eksport gjennom en nasjonal satsing på havbruk til havs.

–Vi kan ikke la sjansen gå fra oss når Norge skal utvikle havbruk til havs. Fokus og krav om sameksistens, flere arter, tang og tare og ny, ren energi må på agendaen og i konsesjoner, sa Bellonas seniorrådgiver havbruk, Silje Båtsvik Risholm.

«Vi kan ikke la sjansen gå fra oss når Norge skal utvikle havbruk til havs.»

Naturvern med gensaks?

Matproduksjon står for 25 prosent av verdens utslipp av klimagasser og beslaglegger store landareal. For å unngå at vi mister mer natur i møte med en voksende befolkning, må vi produsere mer mat på mindre areal, ta bedre vare på maten og samtidig produsere mer miljøvennlig. Da blir det nødvendig å ta i bruk ny teknologi.

–Vi trenger nye løsninger og vi må tenke nytt. Et av de sterkeste verktøyene for å løse miljø, og klimaproblemstillingen er genteknologi. Derfor vil Bellona engasjere seg i debatten langt mer fremover, sa lederen for Bellonas Bioteam, Joakim Hauge, på dette arrangementet i regi av Bioteknologirådet.

Accelerate Green Capital

Å Energi, Siemens, Bellona, Accelerate Capital og Smart Energy Network inviterte til lansering av et nytt klimafinans- initiativ på fullriggeren Sørlandet.

Les om Accelerate Capital i dn.no her

Se NRK Dagsrevyens innslag om lanseringen her

Les VGs lederartikkel om temaet her

Kræsjkurs i dialog for næringslivet

–Dialog med næringslivet har vært viktig for Bellona i arbeidet for å finne de gode løsningene, sa Bellonas daglige leder Hallstein Havåg i sin innledning på dette møtet, som var i regi av Nobels Fredssenter og Hydro.

Temaet var dialog og mangelen på dialog, og hvordan dette påvirker oss alle, både i samfunnet, i nære relasjoner og på jobb.

 –Forutsetningen for at en dialog skal lykkes er at den er basert på en god, gjensidig rolleforståelse, fakta, redelighet og respekt, sa Havåg.

«Forutsetningen for at en dialog skal lykkes er at den er basert på en god, gjensidig rolleforståelse, fakta, redelighet og respekt.»

Uavhengig overvåking av CO₂-lageret i Nordsjøen styrker kommersielle muligheter for Norge

Norge planlegger et gedigent CO₂-lager i Nordsjøen. På sikt kan bedrifter fra hele Europa transportere og lagre utslipp fra egen virksomhet i det norske lageret. Lageret representerer betydelige kommersielle muligheter både for Norge og Northern Lights, konsortiet som utvikler infrastrukturen for både transport og lagring.  Miljø- og sikkerhetsutfordringer knyttet til CO₂-lagring står betydelig høyere på agendaen i andre land, enn i Norge. Spesielt i Tyskland har både industri og innbyggere vist stort engasjement for temaet.

–Uavhengig overvåking og verifisering av CO₂-lagring vil være nøkkelen til å addressere mangelen på kunnskap og bygge tillit til CCS-teknologi i en kritisk utviklingsfase, sa leder for Prosjekter og EU-politikk ved Bellonas Brussel-kontor, Lina Strandvåg Nagell.

Stad Skipstunnel – en nødvendig investering for fremtiden

Måløy Vekst AS inviterte til et møte om Stad Skipstunell på Seilskipet Statsraad Lehmkuhl. LO, Kystverket, Norges Fiskarlag, Kystrederiene og politikere fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og FrP deltok i panelet, i tillegg til seniorrådgiver i shipping og Arktis i Bellona, Sigurd Enge.

–Skipstunnellen på Stadt er avgjørende for framtidas sjøtransport langs norskeskysten, sa Enge i sitt innlegg.

«Skipstunnellen på Stadt er avgjørende for framtidas sjøtransport langs norskeskysten.»

Lad mens du kjører! Hvordan ser fremtidens ladesystem ut?

Norge er i verdenstoppen på elbil. Likevel er bare én tidel av kjørte kilometerne i distriktene elektriske. Handler det om motvilje blant forbrukerne eller mangler vi løsninger som dekker behovene? Og hva med langtransport?

Hva er nøkkelen for å lykkes? Elektrifiser det som kan elektrifiseres og gjør det i kombinasjon med ambisiøse, nasjonale transportreguleringer. Men hvordan skal vi komme dit?

I denne debatten i regi av ENRX-group snakket panelet blant annet om hva som må på plass for å løse utfordringene vi står overfor.

–Vi trenger å komme i gang med å pilotere induksjonsladning i vei nå! Kombinert med innovative batterier med mindre kobolt og kobber i de elektrifiserte kjøretøyene vil dette ha svært god effekt på å redusere klimagasser, sa Frederic Hauge om framtidas ladning. Et arrangement i regi av ENRX-group.

Er det nok podkast?

Har vi nådd metningspunktet for podkast snart? Og hva skal til for å skape en podkast som faktisk lykkes, også som næringslivsorganisasjon, i en jungel med podkaster?

Magnus Brøyn fra kommunikasjonsbyrået Coxit inviterte Bellonas kommunikasjonssjef Signy Fardal og kommunikasjonsrådgiver Sigurd Brekke i NBIM (Oljefondet) til samtale om temaet.

–Podkasten vår Klodebry er viktig for oss for å nå et ungt publikum, sa Bellonas kommunikasjonssjef.  

Frederic Hauge: 40 års miljøkamp – og veien videre

I år er det 40 år siden klima- og miljøengasjementet ble vekket i unge Frederic Hauge. Siden den gang har Bellona-stifteren markert seg som Norges tydligste stemme i klima og miljøkampen. På Arendalsukas siste dag inviterte vi til Arendal Kino, hvor en fullpakket sal fikk høre Frederic fortelle om kampens mange oppturer –  og noen nedturer.

Se promofilmen her

Like etter arrangementet i Arendal Kino gikk Bellona-stifter Frederic Hauge til Dagsnytt 18 for å diskutere natur vs klima med Naturvernforbundets leder Truls Gulolwsen.

Hør debatten her.

Klodebry på dekk

I år som i fjor tok vi med oss Bellonas podkast Klodebry til Arendal. Men i stedet for å spille inn episoder valgte vi å ta live-samtaler på dekk på båten vår, Kallinika. Så alle som ruslet forbi oss på kaien fikk med seg fire spennende samtaler på dekk; Bellonas Oskar Njaa inviterte til en samtale om atomopprydning i Norge, Bellonas Olaf Brastad snakket om framtidas hus med Veidekke og Obos, Sigurd Enge intervjuet desigeren Bjørn Eker om den nye elektriske ferja Hyre og daglig leder i Bellona Hallstein Havåg snakket med Håkon Stortheim, 1.nestleder i Unge Høyre, om ungdommens dalende klimaengasjement.