–Denne dommen vil ha svært stor betydning både for andre klimasaker og ikke minst for staters plikter til å handle for å begrense klimaendringer, sier advokat Jon Schultz, som er juridisk rådgiver for Bellonas fagavdeling.

Han har sett nærmere på konsekvensene av at Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) den 9.april avsa dom i saken som ble reist av en gruppe eldre kvinner fra Sveits (Klimaseniorinnen vs. Sveits). Kvinnenes påstand, som dommerne i EMD har støttet nesten enstemmig med 16 mot en stemme, var at Sveits ikke hadde gjort nok for å begrense klimaendringer i form av hetebølger, og at dette innebærer en krenkelse av kvinnenes rettigheter i henhold til den europeiske menneskerettighets-konvensjonens artikkel 8; retten til en anstendig livskvalitet.

Dråpe i havet

–Dommen er på 267 sider, så den er svært grundig og omfattende, sier Schultz.

I rettsaken hevdet Sveits at uansett hvilke tiltak landet hadde gjort, så ville ikke dette hatt særlig innvirkning på klimaendringene som skyldes mange og sammensatte årsaker der Sveits er en forholdsmessig liten bidragsyter.

–Dette argumentet kalles ofte «dråpe i havet», og baserer seg på en tankegang om at et enkelt land ikke kan holdes ansvarlig når klimaendringene skyldes verdens samlede utslipp. Sagt på en annen måte: Hetebølgene i Sveits ville ha kommet uansett hvilke tiltak Sveits hadde gjennomført, forklarer Schultz.

Menneskerettsdomstolen avviser argumentet og konkluderer med at hvert tonn CO2 som slippes ut øker sannsynligheten for klimaendringer og hetebølger.

–En stat kan altså pålegges ansvar, selv om dens handlinger eller manglende handlinger ikke har vært en påviselig medvirkende årsak til problemet. Det er tilstrekkelig å konstatere at staten skulle truffet tiltak som kunne ha begrenset skaden. Sveits ble derfor pålagt ansvar selv om tiltakene de burde ha gjennomført, ikke nødvendigvis hadde forhindret eller i særlig grad begrenset klimaendringene som Klimaseniorinnen opplevde, sier Schultz.

–Vil ha stor betydning framover

Han sier at EMDs konklusjon på dette punktet er viktig og innebærer at stater ikke kan slippe unna sitt ansvar ved å hevde at de kun utgjør en dråpe i havet.

–Det er verdt å merke seg at EMD ikke sier noe om hva Sveits konkret skal gjøre, bortsett fra at de, som alle andre land, må ha et forsvarlig rammeverk med tiltak for å bekjempe klimaendringene. Det mente EMD at Sveits ikke hadde, sier han.

Et annet viktig poeng i denne dommen som kan ha svært stor betydning framover, er at EMD framhever at et land også må inkludere importerte utslipp i sitt karbonregnskap. Importerte utslipp vil si utslipp oppstått der produkter er produsert.

–Vi kjenner allerede til diskusjonen om ansvar for eksporterte utslipp (utslipp som oppstår i andre land enn der de er produsert). Dette er et tema som er svært viktig for Norge som stor olje- og gasseksportør. Norges Høyesterett har avvist slikt eksportansvar, men dette spørsmålet vil trolig bli prøvd av EMD når denne norske saken kommer opp i Strasbourg senere i år, sier Schultz.

Det pågår over 2000 klimasøksmål i verden i dag og antallet stiger. Mange aktører, inkludert FNs klimapanel, anser klimasøksmål som et viktig middel i klimakampen. Stadig flere parter blir saksøkt, ikke bare de direkte forurenserne, men også stater, bedrifter, styremedlemmer og investorer.

–EMDs dom vil åpenbart være en viktig global milepæl som vil ha svært stor betydning framover, sier Jon Schultz.