På Bellonas Climate Action Conference møttes representanter fra EU-institusjoner, nasjonale myndigheter, industrier, tenketanker, akademia og sivilsamfunnsorganisasjoner for å diskutere den mangefasetterte utfordringen med avkarbonisering av industrien.

På agendaen sto transformering av energisystemer, hvordan skape ledende markeder for lavkarbon-produkter, hvordan distribuere CO2-infrastruktur og hvordan sikre effektiv karbonprising. Målsetningen for konferansen var å presentere et omfattende 360-graders syn på utfordringene, og å diskutere løsninger for å akselerere avkarboniseringen av europeiske industrier.

De ødeleggende effektene av klimaendringer merkes i økende grad over hele Europa, og i sin hovedtale understreket generaldirektør for DG CLIMA, Kurt Vandenberghe, at klimaagendaen er eksistensiell. Tiltak for å opprettholde industriell konkurranseevne og beskytte klimaet må sees i sammenheng for å møte økologiske, økonomiske og sikkerhetsmessige utfordringer, sa han.

EUs grønne giv

Mens regjeringer fra Kina til Etiopia jobber med sine klimautfordringer, vil EU fortsatt være i forkant av den grønne omstillingen, noe som er forankret i EUs grønne giv (Green Deal); en vekststrategi for grønn vekst som skal sikre et mer bærekraftig og konkurransedyktig Europa. Utfordringen vil være å gjennomføre tiltakene som er avtalt for 2030, og som er skissert i det brede spekteret av lover og regler som er vedtatt de siste fem årene under Green Deal-strategien. Når det gjelder framtidens industri er fokuset på å utvikle en robust industristrategi knyttet til EUs avkarboniseringsmål. Dette er det som vil stå øverst på lista over EU-kommisjonens prioriteringer i de kommende månedene og årene.

Flaskehalser

All energi i verden er til liten nytte hvis den ikke kan brukes der den trengs. Denne erkjennelsen var sentral i den første paneldebatten «Avkarboniserende kraftsystemer for en industriell overgang», moderert av policyrådgiver for bærekraftig hydrogenøkonomi Luisa Keßler, fra Bellona Deutschland. I panelet deltok Anna Stürgkh, medlem av Europaparlamentet fra Renew Europe Group, Federico Benito Donà, policysjef for klima og energi i European Steel Association (EUROFER), og Bram Claeys, seniorrådgiver ved Regulatory Assistance Project (RAP). I møte med tosifrede vekstprognoser for strømbruk, blir behovet for en robust nettinfrastruktur bli viktigere. Donà bekreftet at et kapabelt strømnett kan tjene som en katalysator for en bredere industriell og økonomisk transformasjon. Men hvordan kan dette oppnås? Sammenkoblinger mellom land, fleksibilitet på etterspørselssiden og betydelige utvidelser av energilagringskapasitet er nøkkeltiltakene som Stürgkh identifiserte. Som Bellona Europa har fremhevet i sitt veikart 2024-2029 må flaskehalser som bremser nettutplasseringen fjernes.

Behov for harmonisering

At offentlig administrasjon kan spille en viktig rolle i avkarboniseringen av industrien var temaet i paneldebatten «Unlocking Markets for Low-Carbon Materials: The Role of Green Public Procurement». Panelet ble moderert av Irene Domínguez Pérez, Bellona Europas policyrådgiver, Embodied Carbon & Lead Markets. Når det gjelder å fremme lavkarbonprodukter, kan en blanding av push- og pull-politikk komme langt: Både Evita Goša, miljø- og juridisk direktør i Schwenk Latvija, og Eleanor Batilliet, prosjektleder for klimanøytral industri i Agora Industry, var enige om behovet for korrigerende karbonprising, men også det store potensialet som følger av offentlig sektors kjøpekraft. Under diskusjonen ble relevansen av harmonisering et tilbakevendende tema – enten det involverer de administrative anskaffelsesprosessene på tvers av ulike medlemsland, behovet for å fremme opptak av lavkarbon-produkter eller beregningsmetodene for nedfelte utslipp på et materielt nivå.

CO₂-lagring

For lagring av fanget CO₂-utslipp er de fleste levedyktige forekomstene å finne offshore. Likevel fortsetter de fleste næringer å operere på land. Å knytte CO₂-lagring til utslippskilder var temaet for det tredje panelet, «Cleaning the Path for Industrial Decarbonization Through CO₂ Infrastructure Deployment».

Dette panelet ble moderert av Michał Wendołowski, Senior Climate Technology & Policy Manager ved Bellona Europa. Paneldeltagere var Chris Bolesta, statssekretær i det polske klima- og miljødepartementet, Dr. Daniel Kitscha, investeringspolitisk ansvarlig i EU-kommisjonen, og Isabelle Ryckbost, sekretær General for European Sea Ports Organization (ESPO). Ryckbost la vekt på havnenes rolle i verdikjeden, og sa at de er blant de viktigste interessentene i arbeidet med å for å fremme karbonfangst- og lagringsprosjekter, hvorav mange er støttet av Innovasjonsfondet og nærmer seg kritiske investeringsbeslutninger.

I følge Kitscha er det nå på tide at foregangs-selskaper drar inn i ukjente territorier og tar investeringsbeslutninger som strekker seg utover deres komfortsoner. Paneldeltakerne var enige om at det kreves en samarbeidsinnsats på tvers av verdikjeden for å etablere et effektivt industrielt karbon-håndteringssystem.

Hvem skal betale?

Hvem skal betale for overgangen, og hvor skal pengene komme fra? Temaet for det avsluttende panelet på konferansen var «Effektiv karbonprising for europeisk lavkarbonproduksjon: en dialog». Der ble perspektiver fra industri og klimaforkjempere kontrastert av Rob van der Meer, industripolitisk direktør ved Cembureau (organisasjonen for Europeisk sementindustri), og Lidia Tamellini, ekspert på EUs industrielle avkarbonisering ved Carbon Market Watch (en uavhengig forskningsorganisasjon med ekspertise innen karbonprising.)

Panelsamtalen ble ledet av Francesco Lombardi Stocchetti, politisk rådgiver for bærekraftig økonomi og finans i Bellona Europa.

Klimakvoter

EUETS (EUs klimakvotesystem) ble diskutert.

– CO₂ er en kostnad som har blitt eksternalisert, og som vi må internalisere, sa Tamenelli. Van der Meer erkjente industriens forpliktelse til å nå null-utslippsmålene, men påpekte likevel at nåværende økonomiske insentiver bare er en dråpe i havet.

– Langt flere avkarboniserings-prosjekter må bli kvalifisert for midler for å gi meningsfull støtte til sementsektorens overgang til lavutslipp, sa han.

Imidlertid må tilgjengelige midler også dekke ulike andre presserende behov, inkludert klimatilpasning og beskyttelse av sårbare samfunn, sa Tamellini. Det som er klart er imidlertid at det er avgjørende å sikre at midler fra Innovasjonsfondet og ETS-inntekter brukes effektivt og transparent, med mål om å etablere en robust business case for næringer for å avkarbonisere. Les mer om nødvendigheten av effektivt å øremerke EU-ETS-inntekter til klimatiltak i Bellona Europas fellesbrev.

Løsninger finnes

Jonas Helseth, direktør for Bellona Europa, avrundet konferansen.

– Vi må bringe vitenskapen tilbake til politikkutformingen. Selv om utfordringene er store, samlet vi oss i stort antall fordi vi også ser at det er grunn til optimisme – vi kan fortsatt løse disse utfordringene sammen, sa han.

Han minnet opp at kritiske beslutninger er nært forestående, og sa at beslutningstakere må ta ansvar for den store innvirkningen som avkarboniseringsindustrien vil ha på titusenvis av mennesker over hele Europa.

– Industrien er en hjørnestein i den grønne omstillingen, og gir utallige arbeidsplasser, det er ikke tid til ineffektiv tildeling av midler. Det er derfor oppmuntrende at løsninger på forurensning finnes. Som Kurt Vandenberghe sa i begynnelsen av konferansen sier Bellona Europas veikart for de neste fem årene alt; utplassering av klimainfrastruktur, vitenskapsbasert politikkutforming og vel- fungerende markeder for en netto-null verden. Det er akkurat det vi har foran oss, avsluttet Helseth.