Ifølge Global CCS institute, som arrangerte gårsdagens seminar sammen med Bellona på klimatoppmøtet i Cancun, finnes det nå 242 prosjekter for CO₂-håndtering i verden.

Så langt finnes det ingen fullskala-prosjekter for rensing og lagring av utslipp fra kraftverk eller industrielle utslippskilder, men en rekke pilotprosjekter er satt i gang.

Ikke helt i mål

Joan MacNaughton, som er sr. visepresident for Power and Environmental Policies i Alstom Power, har jobbet med CO₂-håndtering i lang tid, og var med på å få satt i gang Storbritannias satsing på en anbudsrunde for å få et godt CO₂-håndteringsprosjekt som skal få offentlig støtte.

– Jeg forstår ikke hvorfor prosessen i Storbritannia har tatt så langt tid. Vi har fortsatt ikke et prosjekt som er i gangsatt, vi har ikke engang en kontrakt. Innen CO₂-håndtering har mange gått foran og tatt en viktig lederrolle og vi har fått en god del finansiering på plass. Likevel er vi ikke helt i mål, sa MacNaughton og la til:

– Det viktigste nå er å få et marked for CO₂-håndtering.

Ingen løsning uten rensing

Dr. Graeme Sweeney fra Shell leder Den europeiske teknologiplattformen for CO₂-håndtering (ZEP) viste til behovet for en rekke forskjellige klimeløsninger:

– CO₂-håndtering er ikke den eneste løsningen, men det finnes ikke noe godt svar på klimaproblemene som ikke inkluderer CO₂-håndtering, sa han.

– Vårt mål er å gjøre CO₂-håndtering kommersielt levedyktig i 2020, og det er akkurat såvidt mulig, sa Sweeney.

The Electric Power Research Institute (EPRI) har gjort analyser som viser betydningen av CO₂-håndtering som en del av en pakke med løsninger:

– Uten CO₂-håndtering vil kostnadene ved å kutte CO₂-utslippene nok være veldig høye, og klimamålene vil også bli umulig å nå, sa direktøren i EPRI, John Novak.

Enorme muligheter

På workshopen i Bellona-rommet tirsdag var også Skottlands energiminister Jim Mather en av innlederne. Han sa at Skottland er forpliktet til å jobbe for rensing:

– Vi har store lagringsmuligheter i Nordsjøen, og det gir oss både en forpliktelse og enorme muligheter, sa Mather.

Miljøminister Robert Renner i den kanadiske delstaten Alberta informerte om Albertas fire forskjellige pilotprosjekter for rensing, på kull, raffineri, oljesand og gassifisering av kull.

Bellona har sterke innvendinger mot oljesand-prosjekter på grunn av store CO₂-utslipp og en rekke negative miljøkonsekvenser, som lokal forurensing av vann og jord. Selv med CO₂-rensing vil oljesand-prosjekter bidra med store CO₂-utslipp totalt sett. Bellona støtter kun CO₂-håndtering som gjør energiproduksjon karbonnøytralt eller karbonnegativt.

Behov for info

Dave Hawkins fra den amerikanske miljøvernorganisasjonen Natural Resource Defense Council (NRDC) viste til behovet for å gi folk mer informasjon om CO₂-håndtering.

– Det er viktig hvem som blir assosiert med renseprosjekter, og hvilket rykte de har. En del folk tror faktisk at CO₂-håndtering er forurensende. Så du kan få negative reaksjoner som ikke er bygget på fakta, men på hvordan folk oppfatter prosjektene, sa Hawkins.

Må bygge tillit

I sitt innlegg understreket Paal Frisvold, styreleder i Bellona Europa understreket, behovet for en mer positiv og optimistisk framstilling av CO₂-håndtering internasjonalt:

– Både industrien og regjeringene snakker mye of hvor dyrt CO₂-håndtering er, og hvor lang tid det vil ta. Denne framstillingen bygger ikke tilliten som trengs ute blant folk, sa Frisvold og utdypet:

– Teknologien presenteres dessuten ofte som uprøvd, og det stemmer ikke, for vi vet at teknologien i alle delene av verdikjeden fungerer.

Frisvold sa at det må sendes ut et utvetydig budskap:

– Folk må få vite at CO₂-håndtering kan bli tatt i bruk i stor skala etter 2020 og at dette klimatiltaket er en god måte å redusere CO₂-utslippene på.