Talte lavtrofisk for ordførere
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
Nyheter
Publiseringsdato: 6. desember, 2010
Skrevet av: Anne Karin Sæther
Nyheter
Etter mange års tautrekking har vitenskapskomiteen (SBSTA) i klimaforhandlingene klarert et konkret forslag om å ta CO2-håndtering inn i CDM-systemet.
Forslaget skal behandles av miljøvernministerne som ankommer Cancun tidlig denne uka.
– Det er positivt at debatten får komme opp på ministernivå, og at det nå er muligheter for å finne en god løsning her. Vi er mye nærmere et gjennombrudd enn noen gang før, sier Paal Frisvold, styreleder i Bellona Europa.
Klimakvoter i u-land
CDM er en av de såkalt fleksible mekanismene i Kyoto-protokollen som gir i-land mulighet til å investere i utslippsreduserende prosjekter i u-land og få disse godkjent i sitt eget utslippsregnskap for å innfri sine forpliktelser i Kyoto-protokollen.
Bellona er en forkjemper for fangst og lagring av CO2, og ser på CDM-kvoter som et av flere virkemidler som kan fremme dette klimatiltaket.
– For at u-land skal kunne vokse ut av fattigdom trenger de store mengder energi, og i en overgangsperiode vil de være nødt til å bruke fossil energi, de også. Da bør utslippene fra de fossile kildene renses, sier Frisvold.
Brasil mer åpen
Motstanden mot at CO2-håndtering skal bli en del av CDM skyldes blant annet uenighet om CO2-håndtering i stor nok grad bidrar til utvikling i u-land. CDM, som er en forkortelse for Clean Development Mechanism, er ment å skulles bidra til både utvikling og klimakutt.
Brasil har ledet an motstanden mot å trekke CO2-håndering inn i CDM, til tross for at landet støtter CO2-håndtering som klimatiltak og jobber med egne renseprosjekter.
Hva motstanden har bygget på er noe uklart, men det har blant annet vært spekulert i at Brasil er redd for at CO2-håndteringsprosjekter vil konkurrere Brasils mange CDM-prosjekter innen fornybar energi. Ifølge Carbon Counts vil imidlertid CO2-håndtering neppe ta mer enn 6-9 prosent av CDM-market.
Nå vil Brasil uansett ikke lenger stå i veien for at debatten om CO2-håndtering løftes opp på et høyere nivå, og resultatet kan bli at CO2-håndtering får en ny finansieringskilde: CDM-kvoter.
Større interesse
Bellona arrangerer denne uken en rekke seminarer, eller workshops, om CO2-håndtering på klimatoppmøtet i Cancun, og blant gjestene lørdag var representanter fra Fiji, Sør-Afrika og Zambia, land som tidligere har vært skeptiske til å få CO2-håndtering inn i CDM.
Fredag kom flere brasilianere for å høre om potensialet som ligger i å kombinere CO2-håndtering med fornybar energi, i form av biomasse (bio-CCS).
– Vi merker helt klart en stor interesse i mange leire nå. Kanskje har vårt fokus på karbonnegativ energi og bio-CCS bidratt til at flere forstår hvorfor det er så viktig å få tatt i bruk teknologi for fangst og lagring av CO2, sier Frisvold i Bellona.
Integritet
Selv om forhandlingene om CO2-håndtering og CDM nå har kommet langt, er det fortsatt mye som må avklares. Det er satt i gang et arbeid med å lage et strengt og godt regelverk. Renseprosjekter er store, kostbare og relativt langvarige. Om kvotepenger skal bidra til slike prosjekter, står spørsmålet om integritet sentralt.
– De siste årene er det gjort mye for å utvikle rammer og prosedyrer som skal bidra til at CO2-håndtering gjennomføres på en skikkelig måte. Regelverket vitenskapskomiteen diskuterer bygger på regelverkene vi har fått i EU, USA og Australia, sier Frisvold.
Avtale i Durban?
Prosessen med å utvikle regelverk og et system for CO2-håndtering i CDM vil ta tid. Etter det Bellona forstår vil dette pågå fram til neste klimatoppmøte, som arrangeres i Durban i Sør-Afrika i desember 2011.
En politisk avgjørelse om hvorvidt CO2-håndtering skal få bli en del av CDM-systemet kan imidlertid komme allerede på klimatoppmøtet i Cancun, som varer fram til 10. Desember.
Bellona mener en rekke forskjellige løsninger må tas i bruk for å redusere klimagassutslippene. Energieffektivisering, fornybar energi og CO2-håndtering er de viktigste.
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...
Bellona leverte fredag 6. september sine innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om industri. Skal Norge nå klimamålene på en måte som...
Transport på den nordlige sjørute er ikke bærekraftig, og Kirkenes må ikke bli et aktuelt knutepunkt for transport langs kysten av Sibir. Bellona men...