Kyoto-avtalen i en tynn tråd

ingressimage_Svend-Soyland-Bellonaroom.jpg Photo: Magnus Borgen

Norge er den største forsvareren av Kyoto-avtalen under klimaforhandlingene her i Mexico. Men i likhet med EU setter Norge som en betingelse at også andre store land må med. Det framstår som lite sannsynlig.

Japan nekter

Tidligere denne uka sa Japan at de under ingen omstendighet vil forlenge Kyoto-avtalen etter 2012, når den første perioden i avtalen går ut. Japan vil ikke ta på seg ansvar for utslippskutt hvis ikke USA og Kina tar det samme ansvaret.

Hva Russland vil gjøre er usikkert, men det er knapt noen som tror Russland og Canada ønsker en videreføring av Kyoto-protokollen så lenge USA fortsetter å stå utenfor.

U-landene ønsker på sin side en garanti for at de rike landene som har påtatt seg CO2-reduksjoner under Kyoto-avtalen ikke løper vekk fra det historiske ansvaret sitt. U-landene er klare på at I-land må rydde opp i klimaproblemene som har kommet på grunn av utslipp fra olje, gass og industri i den rike verden.

Kutt er viktigst

Bellonas internasjonale rådgiver, Svend Søyland, understreker at det viktigste er at man får en avtale som faktisk virker:

— Det viktigste er ikke hva avtalen heter, om det er Kyoto, eller noe annet. Det viktigste er at vi får de utslippsreduksjonene vi trenger, sier han.

— Utfordringen er selvfølgelig at Kyotos sluttdato nærmer seg med stormskritt, og at vi fortsatt ikke har fullgode alternativer som kan ta over. Dette skaper et stort hull der land og selskaper ikke vet hvilke internasjonale regler de skal forholde seg til framover. Dermed må det regionale og nasjonale avtaler til også — samt mer spesifikke avtaler innen sektorer som for eksempel transport, stål og sement, sier Søyland.

— Man kan også tenke seg systemer basert på utslippsintensitet, det vil si en grense for CO2-utslipp per kwh strøm som blir produsert, slik man har i California.

Anne Karin Sæther