Blant forhandlerne på klimatoppmøtet er det mange som ikke kjenner til muligheten for å kombinere bærekraftig biomasse med CO₂-håndtering, såkalt bio-CCS.

Fredag arrangerte Bellona og Global CCS Institute et seminar for å informere om potensialet som ligger i en slik løsning.

Fange og lagre CO₂

Tone Knudsen, fagrådgiver i Bellona Europa,  startet seminaret ved å vise til at behovet for store reduksjoner i CO₂-utslippene er gedigent. Bellona har lenge vist til at man trenger mange løsninger for å kutte utslippene nok, og at energieffektivisering og mer fornybar energi er blant disse. Disse alene er imidlertid ikke nok i seg selv.

CO₂-håndtering – det å fange CO2-utslippene fra store utslippskilder og deretter lagre CO₂-en trygt langt under bakken – er også et nødvendig tiltak.

I dag knyttes CO₂-håndtering først og fremst til fossile utslippskilder, som kullkraftverk. Enten man liker det eller ikke vil kull, olje og gass bli brukt i mange år framover, og Bellona har aldri vært i tvil om at CO₂-håndtering er en viktig løsning i en slik virkelighet.

Karbonnegativ energi

De siste årene har Bellona jobbet med å fremme CO₂-håndtering brukt på bærekraftig produsert biomasse, for eksempel alger. Når algene vokser tar de opp CO₂; de fjerner med andre ord eksisterende CO₂ fra atmosfæren. Når de forbrennes i et kraftverk for å lage energi vil CO₂ slippes ut igjen, men hvis man i stedet fanger og lagrer CO₂-en vil utslippene gå i minus: Man har fått karbonnegativ energi.

På seminaret fredag understreket Bellona at det er viktig å velge riktig type biomasse, slik at man for eksempel ikke bidrar til å fjerne viktig skog eller ødelegge for matproduksjon.

Ny studie om potensial

Joris Koornef fra den nederlandske forskningsinstitusjonen Ecofys var på seminaret for å fortelle om en studie om potensialet for bio-CCS. Rapporten er i ferd med å ferdigstilles – og konklusjonen er at det teknologisk sett er enorme muligheter, men at det er økonomiske utfordringer. En sentral forutsetning for at bio-CCS skal få stor utbredelse er at det å slippe ut CO₂ får en høy økonomisk pris.

– Teoretisk sett kan det etter hvert være mulig å fjerne 10 gigatonn CO₂ hvert år med bio-CCS, sier Koornef til bellona.no.

Det vil i så fall tilsvare en tredjedel av utslippene fra fossile kilder. I dag sørger bruk av kull, olje og gass for utslipp på rundt 30 gigatonn årlig.

Politikerne må informeres

Bellona har jobbet med bio-CCS i flere år, men denne løsningen er foreløpig ikke spesielt godt kjent.

Tim Dixon, som jobber både for Global CCS Institute og Det internasjonale energibyråets klimagassprogram (IEA GHG Programme), snakket under seminaret om at klimapolitikken har blitt utviklet uten at man har kjent til karbonnegative løsninger.

– Politikken, lover, reguleringer og insentiver har blitt etablert uten tanke på bio-CCS. Derfor er det viktig at de som lager klimapolitikken blir godt informert om mulighetene, sier Dixon.

I det nylig reviderte direktivet for kvotehandelsystemet i EU (ETS) ble CO₂-håndtering for første gang tatt med. I kvotesystemet får du belønning for å redusere utslippene, men hvis du går under null teller det ikke med.  Hvilke verktøy man skal bruke for å fremme bio-CCS blir derfor en viktig diskusjon framover.

Et ja fra FNs klimapanel

FNs klimapanel (IPCC) sto tidligere denne uken for et møte, eller et side event, der den neste store rapporten fra panelet var temaet.

Bellonas Knudsen spurte da klimapanelets leder Rajendra Pachauri om karbonnegative løsninger som for eksempel bio-CCS ville bli en del av klimatiltakene i den nye rapporten. Både Pachauri og Dr. Ramon Pichs-Madruga, co-chair i gruppen som skal se på utslippsreduserende løsninger, bekreftet at alle mulige løsninger må være med.