– Nå diskuterer vi miljøløsninger jeg brenner for, og som Bellona vil jobbe mye med i fremtiden. Dette kan være det neste store nye våpenet i klimakampen, utbrøt Frederic Hauge, da Bellonas integrerte havbruksarbeid ble presentert for en stor forsamling fra fire kontinenter inne på Bellonas delegasjonsrom fredag ettermiddag.

– Vi skal dyrke biomasse i sjøen, binde karbon og skape grønne arbeidsplasser!

Fra COP14 i Poznan til COP17 i Durban

Måten arrangementet ble stablet på bena på, er et utmerket eksempel på hvorfor deltakelse på FNs internasjonale klimaforhandlinger er så viktige. En sen desemberkveld under COP14 i polske Poznan i 2008, gikk Frederic Hauge og Svend Søyland fra Bellona inn på et lite arrangement der den sørkoreanske professoren Ik-Kyo Chung fra Pusan National University snakket om sitt arbeid på hvordan klimagassutslipp kan reduseres med bruk av alger, tang og tare. Professor Chung presenterte oppløftende og positive resultater fra universitetets forskning på tangdyrking som et klimatiltak for å redusere klimagassutslipp.

Chung argumenterte for at det er svært viktig å få etablert en ordning i det internasjonale klimaregimet der man kunne få sertifisert midlertidige utslippsreduksjoner fra algedyrking i sjø, ettersom det er store klimagevinster å hente på solid satsing på denne type marin biomassedyrking.

Undervannsplanter binder mer karbon

Foruten Bellonas leder og sørkoreanske Chun, var også Dorothée Herr fra International Union of Conservation Nature (IUCN) på talerstolen i Bellonas rom.  IUCN er en anerkjent internasjonal medlemsorganisasjon basert på medlemskap fra mer enn 1 000 ulike organisasjoner og 10 000 individuelle forskere og eksperter.

– Klimaforhandlerne bør ha fokus på å skape incentiver for dem som bevarer marine ekosystemer som mangrovskoger, og straffe dem som skader den type vegetasjon, sa Herr til forsamlingen. Hun pekte på at verdenshavene er svært viktige habitater for liv, og at karbonbindingen er høyere for saltvannsplanter enn for planter på land.

Herr argumenterte derfor godt for at mangroveskoger i kyststrøk burde bli implementert i  regnsskogbevaringsmekanismen REDD+ i klimaforhandlingene.

Karbonbinding til havs, også kalt Blue Carbon, har potensial som tilsvarer opp til 20% av det potensialet som REDD+ har. – Mangrove binder mye karbon i jorda, og IUCN vil jobbe for at dette skal få økt oppmerksomhet som et viktig klimatiltak internasjonalt, avsluttet Herr.

Lite plasskrevende og hurtigvoksende alger

Frederic Hauge åpnet sitt innlegg med å vise til at dersom man skulle dekket biodrivstoffbehovet til verdens flyindustri ved å dyrke soyabønner, så måtte man dyrket opp et areal med størrelse på hele Europa, inkludert Ukraina.

– Dersom samme mengde biomasseproduksjon skulle funnet sted gjennom algeproduksjon på land vil man derimot bare trenge et areal på størrelse med Belgia, hevdet Hauge.

Bellona-lederen argumenterte for at det er store muligheter for samtlige kystnasjoner rundt omkring i verden å se på lavkostnadssynergier mellom fiskeriindustrien, offshore fornybar energi og dyrking av tang og tare. Han viste til hvordan det er et svært stort teoretisk potensial for at vindmøller til havs kunne bli svært gode habitat for fisk og marin biomasse.

– Vi har ikke alle svarene ennå, men det å jobbe videre med integrert havbruk i klimakampen er utvilsomt noe som det bør brukes mer ressurser på. Verdenssamfunnet har behov for å skape grønne arbeidsplasser til to milliarder mennesker de neste 20 årene, både mennesker og dyr trenger mat, vi trenger medisiner og Omega3 og ikke minst trenger vi mye mer bioenergi, sa en engasjert Frederic Hauge.

Bellona og integrert havbruk

Hauge viste til Bellonas algearbeid på Madagaskar som et eksempel på hvordan utviklingsland som har kyststripe, med dette har et større teoretisk utviklingspotensial enn før.

– Bellona satsing på integrert havbruk går inn i en tradisjon der vi fokuserer på løsningsorientert arbeid. Det er altfor mange mennesker som tenker små tanker om klima. Jeg synes det er svært inspirerende å jobbe med miljøvern og være her i Durban når vi kan jobbe for å gjøre himmelen blå med vårt CCS-arbeid, ørkenen grønn med Sahara Forest Project og ikke minst få havet blått og utnytte svært spennende synergier med Bellonas kommende Ocean Forest Project, avsluttet en svært optimistisk Bellona-leder.