Klima i fokus i New York

NY FNs klimatoppmøte FNs klimatoppmøte i New York Photo: Agnes Árnadóttir

Inntrykkene er mange og resultatene blandet etter klimatoppmøtet i New York. Ikke siden klimaforhandlingene i København i 2009 har flere statsledere samlet seg for å diskutere klima. Møtet var starten på et år med dialog og forberedelser til klimaforhandlingene i Paris neste år.

For Bellona er det en anerkjennelse å bli invitert som observatør til høynivåkonferansen av FNs generalsekretær. Bellona har erfaring fra nært samtlige klimaforhandlinger i FNs regi. Der er det alltid myldrende liv og en fantastisk anledning til å møte mennesker vi samarbeider med på den internasjonale arenaen. En av dem er Lord Stern. Han har vært en fremragende innleder på Bellonas tidligere klimakonferanser, og hadde denne gangen svært interessante betraktninger om New Climate Economy-rapporten som han utarbeidet sammen med blant andre Jens Stoltenberg. Stern var helt klar på at det er avgjørende at den enorme mengden kapital som er plassert i fossilsektoren, blir flyttet til fornybarsektoren.

I tråd med dette har vi de siste månedene hatt en rekke møter med aktører innenfor finans. Det norske oljefondet er et eksempel på at det er mye krevende arbeid som gjenstår. Samtidig er det et positivt signal at nettopp finanssektoren begynner å bli oppmerksom på de økonomiske konsekvensene knyttet til at verden ikke når to-gradersmålet. At Rockefeller Brothers Fund skal trekke seg ut av alle fossilinvesteringer bør være et eksempel til etterfølgelse. De viser vei sammen med det tyske pensjonsfondet, det svenske pensjonsfondet mfl.

Det har lenge vært stort fokus på at vi trenger å forske og utvikle nye løsninger. Nå begynner det imidlertid å bli klart for stadig flere at for å oppnå våre klimamål i nær fremtid er det helt avgjørende at vi tar i bruk de teknologiene vi har og som beviselig fungerer. Det krever store investeringer i fornybarsektoren. Tidligere har finansnæringen vært vant til at markedet tilpasser seg dem. Kanskje det er finansnæringen som må tilpasse seg denne gangen, og lage nye spilleregler for fornybar energi som inkluderer en lengre tidshorisont for investeringer? Her er det mange muligheter til å tenke nyansert. Bellona vil arbeide videre gjennom CACC og med andre partnere for å se på disse mulighetene.

Frederic Hauge på FN klimatoppmøte NY

Frederic Hauge på FNs klimatoppmøte i New York. Foto: Bellona

Bellonas internasjonale arbeid

Bellonas arbeid med karbonnegative strategier er vel kjent internasjonalt gjennom vårt arbeid i EUs teknologiplattformer for både CCS og Bio, samt gjennom vårt lederskap og deltakelse i felles Task Force for karbonnegative løsninger. Vårt engasjement i Sahara Forest Project (SFP) hvor vi jobber med å finne måter å produsere biomasse ved hjelp av saltvann vekker stor oppmerksomhet. FNs siste Nexus-rapport er en god drahjelp. De skriver følgende om SFP: «The world is facing considerable challenges in providing food, water and energy security while at the same time tackling the effects of climate change and desertification. The challenges are inextricably linked and, it is in this context that the Sahara Forest Project has developed a solution designed to utilize what we have enough of, to produce what we need more of, using deserts, saltwater and CO2 to produce food, water, and clean energy».

Det er blitt lagt merke til hva SFP og Bellona har gjort siden Klimaforhandlingene i København. I samarbeid med Yara og Qafco ble pilotanlegget til SFP ferdig til klimakonferansen i Doha i 2010. På FN-konferansen benyttet vi anledningen til å presentere de oppsiktsvekkende resultatene fra anlegget i Qatar, SFPs videre planer i Jordan og konklusjonene fra FNs matvareorganisasjon som har brukt SFPs konsept som casestudie. Det ble mange møter om dette og det blir mye å følge opp, mange land er interessert og vi får møte på svært høyt nivå.

Bellona og Pachauri skal se på potensialet til biomasse

Det er en utfordring at det mangler gode studier på hvordan biomasse kan brukes i klimakampen. Mangelen på slike studier gjør at FNs klimapanel ikke har godt nok vitenskapelig materiale til å anbefale viktige strategier. Det vi vet er at det ligger enormt potensiale i det å produsere biomasse i saltvann. Når vi også vet at avskogingen må stoppe og vi samtidig må revegetere så mye som 500 millioner hektar innen 2030 (ifølge New Climate Economy-rapporten), er vi nødt til å se på alternativer til biomasse som ikke opptar dyrkbar jord.

I New York var nettopp dette tema i møtet vi hadde med lederen av FNs klimapanel, Dr. Rajendra Pachauri. I Klimapanelets siste rapport finnes det anslag på potensiell energiproduksjon fra biomasse på land. Konklusjonen er at vi må kunne gå karbonnegativt i løpet av 35 år. Det er stor usikkerhet knyttet til mat, vann, biomangfold og energi når det gjelder bio som virkemiddel i klimakampen. Klimapanelet trenger derfor flere vitenskapelige studier som kan legges til grunn for neste IPPC-rapport som kommer om 5 år. Studiene må være ferdige om to år slik at de kan bli kvalitetssikret.

Vi ble enige med Dr. Pachauri om å samarbeide for at slike studier kommer i gang.

Dr. Rajendra Patchauri NY FN

Leder for FNs klimapanel (IPCC) Dr. Rajendra Patchauri. Foto: Bellona

Gladnyhet om «de andre» klimagassene

Den kanskje mest oppløftende fremgangen i New York fant sted utenfor FNs lokaler. Nærmere bestemt på den femte generalforsamlingen i Koalisjonen for klima og ren luft (CCAC). CCAC er en sammenslutning av land og organisasjoner som arbeider for bedre luftkvalitet og reduserte utslipp.

Som et av de første medlemmene har Bellona en aktiv rolle i CCAC. Vi vil bruke erfaringene fra Montreal-protokollen som regulerer ozonødeleggende stoffer, til å få ned utslippene av metan, hydrofluorkarboner og sot. Disse utslippene har stor klimaeffekt og fører til store helseskader.

Ett av de konkrete initiativene fra CCAC er å finne en erstatning for hydrofluorkarboner, som brukes som kjølemedie i klimaanlegg, varmepumper og kjøleskap. Ett kilo av denne gassen (HFK 134a) tilsvarer utslipp av 1400 tonn CO2. Bruken vokser dramatisk og India alene bruker 40 prosent av sin elektrisitet til drift av klimaanlegg.

CCAC lanserte også et auksjonssystem for å redusere utslipp av metan. Metan er 88 ganger mer skadelig enn CO2. Dette auksjonssystemet vil gi eiere av landfyllinger, dyreavføring og renseanlegg en garantert pris for hvert tonn de klarer å redusere. Dersom prosjektet lykkes kan det gi reduserte metanutslipp tilsvarende mange hundre millioner tonn.

På kort sikt er det CCAC gjør nå den mest effektive strategien for å hindre at den globale oppvarming når et kritisk nivå. Klimagevinsten av å finne erstatning til HFC og samtidig redusere utslipp av metan og sot er estimert til å være 6 ganger større en den mest aggressive strategien for kutt i CO2-utslipp.

Bellona har også bidratt inn i dette arbeidet med rapporter en rapport om norske utslipp av kortlivede klimagasser og en rapport om kortlivede klimagasser i Russland.

På klimatoppmøtet ble initiativene fra CCAC ved flere anledninger trukket fram av FNs generalsekretær Ban Ki-Moon som eksempel på fremgang. Det var oppløftende å se hva denne koalisjonen har fått til siden vi ble med i september 2012, og det er et godt eksempel på bottom-up-tilnærminger som vil være helt avgjørende for å skape nødvendig optimisme og tillit mellom land frem mot klimatoppmøtet i Paris neste år.

Veien til Paris via Montreal

Montreal-protokollen er i dag den mest effektive internasjonale miljøavtalen verden har sett.

Med stor internasjonal oppslutning fikk man en utfasing av ozonnedbrytende stoffer, og man stoppet det voksende hullet i ozonlaget. Hvis Montreal protokollen ble utvidet til å gjelde HFC ville det tilsvart 4 milliarders kutt i CO2 i året.

Utvidelse av Montreal-protokollen vil ikke være nok til å hindre at verden kommer til det kritiske 2-gradersmålet. Det vil kreve omtrent halvering av dagens årlige CO2-utslipp innen 2030. En internasjonal karbonavtale vil derfor være helt nødvendig, sammen med kutt i subsidier til fossilindustrien, slutt på avskoging og mye mer. Som enkelttiltak vil likevel utvidelse av Montreal-protokollen gi mer en ti prosent av kuttene som kreves. Ennå viktigere, vi vet fra tidligere erfaring at den kan få den oppslutningen som trengs og bli innført raskt.

Forventninger til Paris

Av tidligere erfaring er vi smertelig klar over utfordringene med å komme til enighet om en bindende avtale. Lærdommen fra New York er at CCAC kan bli en ramme for å inngå forpliktelser i FN-systemet, uavhengig av klimaforhandlingene. Samtidig som verden blir stadig mer klar over alvoret knyttet til global oppvarming, var utslippsveksten av CO2 på sitt raskeste i 2013. Vi begynner å få dårlig tid og det er derfor ekstremt viktig at vi har parallelle løp ved siden av det å forhandle fram en internasjonal klimaavtale. Det at FNs generalsekretær oppfordrer landene til å forplikte seg med egne målsettinger på hjemmebane er et tegn på at vi ikke har tid til å feile igjen.

Nettopp det å komme med forslag til arenaer og metodikk for å få fremgang i klimaarbeidet var også temaet på Bellonas to konferanser før Klimatoppmøtet i København i 2009. Vi ønsker derfor initiativet fra Ban Ki Moon velkomment og håper det blir en årlig arena for forpliktelser. Ikke i stedet for FN-sporet, men i tillegg.

Se bilder fra toppmøtet her.