Etter to uker med forhandlinger ble Glasgow-klimapakten vedtatt lørdag. Bellona mener at avtalen er et viktig skritt i riktig retning nå det gjelder å forplikte regjeringer til å gjennomføre Paris-avtalen.

– Glasgow-avtalen bekrefter forpliktelsen til 1,5-gradersmålet og den faktiske vitenskapen bak. Den endelige slutterklæringen fra Glasgow vil påvirke politiske beslutninger og investeringsbeslutninger i offentlig og privat sektor over hele verden, sier Frederic Hauge, grunnlegger av Bellona Foundation.

Avtalen inneholder et nytt språk om kull uten CO2-rensing, subsidier til fossilt brensel og metan. Bellona anerkjenner betydelig bevegelse i disse spørsmålene, selv om teksten om kull ble svekket i  siste liten etter en intervensjon fra Kina og India. At avtalen også vurderer reduksjon av fossilt brensel med karbonfangst og -lagring som en nøkkelløsning er viktig, sier Bellona.

– Det å snakke om kull har vært en utfordring i årevis, så dette representerer virkelig fremgang. Og vi er fornøyd med at teknologi for karbonfangst og -lagring er anerkjent som en løsning for industri og kraft. Dette vil være viktig både for å redusere utslipp og også skape faktisk karbonfjerning fra atmosfæren. CCS er også et middel for å motvirke energifattigdom i utviklingsland, sier Hauge.

Bellona reiste til COP26 for å vise frem faktiske løsninger på klimakrisen. 27 arrangementer om en rekke temaer ble holdt i Bellona-paviljongen, i samarbeid med det norske Utenriksdepartementet, Sahara Forest Project Foundation og Aker Horizons.

– Ved å vise hva som faktisk er oppnåelig i dag og i nær fremtid, kan vi oppmuntre til modigere og mer ambisiøse mål og avtaler, flytte samtalen raskere og skape faktisk endring, sier Hauge.

Klimafinansiering kommer til kort

Det var knyttet store forventninger til å nå blant annet målet på 100 milliarder dollar for klimafinansiering på COP26. Mens det ble oppnådd enighet om at utviklingsland forplikter seg til å doble den kollektive andelen av tilpasningsfinansiering for 2021-2025, gjenstår det mye.

– Avtalen erkjenner behovet for handling, men innebærer dessverre ikke de nødvendige elementene for å sikre handling nå, sier rådgiver innen økonomi og finans, Lina Strandvåg Nagell i Bellona Europa.

Leder for Prosjekter og EU Politikk ved miljøstiftelsen Bellonas Brussel-kontor, Lina Strandvåg Nagell. Credit: Bellona

Bellona er opptatt av manglende fremgang på klimafinansiering. 100 milliarder dollar ble foreslått allerede i København i 2009, og skader knyttet til klimaendringer skjer nå raskere enn forventet. Dette problemet må behandler raskt i arbeidet mot COP27 i Egypt neste år.

Avgjørende enighet om regler for handel med karbonmarkeder

Beskrevet som den tøffeste utfordringen på COP26, ble det enighet om artikkel 6 i de siste timene av COP26. Å definere handelsregler for et globalt karbonmarked har vist seg vanskelig ved FNs klimatoppmøter siden Paris i 2015, og det var derfor avgjørende å finne løsninger som ville støtte disse målene. Bellona ga innspill til forhandlingene, med betydelig hjelp fra Carbon Market Watch og andre partnere.

Bellona mener at den endelige avtalen om artikkel 6 nå sørger for å unngå dobbelttelling av kvoter, òg at det er bra at den nå inneholder en kanselleringsavgift. I tillegg er det varslet en utfasing av rapporteringssystemet Clean Development Mechanism, som Bellona lenge har ment inneholder for mange smutthull.

– Det var svært viktig å få en god nok enighet om disse reglene. Vi søkte mer enn 2 prosent kansellering av kreditter og 5 prosent for klimafinansiering, men med denne avtalen kan slike regler strammes inn på kommende klimatoppmøter, sier rådgiver Mark Preston Aragonès i Bellona Europa.

Credit: Bellona

En stor svakhet i klimaavtalen er at den ikke skiller mellom utslippsreduksjoner og permanent fjerning av klimagasser fra atmosfæren, som Bellona mener er den eneste måten å nå netto-nullutslipp på.