Høringsuttalelse
Konsekvensutreding: Utfylling i Lohavn

Miljøstiftelsen Bellona finner utfylling med forurensede sedimenter i Lohavn som en uakseptabel løsning. Sedimentene som inneholder store mengder miljøgifter må renses, og dagens teknologi gjør dette til et reelt alternativ. Strandkantdeponering er ikke noen endelig løsning på problemet. En slik løsning vil medføre fare for lekkasje og kunne komme i konflikt med andre brukerinteresser i området. Lekkasjer fra strandkantdeponiene ved Håkonsvern (FFI, 1998) bekrefter våre advarsler. Bellona vil at problemet skal løses, ikke flyttes.

Strandkantdeponering av miljøgifter er ingen varig løsning for de sterkt forurensede sedimentene i Oslos havnebasseng. Depoet vil legge beslag på områder som ikke vil kunne brukes til andre formål utenat man på nytt må håndtere de forurensede massene. Ved å flytte problemet med de forurensede massene oppnår man ingenting.

Utlekking av miljøgifter
En annen side ved strandkantdeponering er muligheten for utlekking av miljøgifter. Konsekvensutredningen konkluderer med at en viss mengde, ubestemt hvilken, vil lekke ut. Dette kommer klart frem i formuleringer som disse på side 22:

«På innsiden av sjetèen benyttes en geotekstil slik at partiklene, og dermed også størsteparten av miljøgiftene, holdes tilbake.»
«Deponiet bør ha tette overflater slik at infiltrasjon i størst mulig grad unngås.»

Konsekvensutredningen sier her at utlekking av miljøgifter vil skje, men formuleringene er såpass vage at det er umulig å fastslå noen mengde. Dette er av stor betydning for avgjørelsen om strandkantdeponering, og må følgelig redegjøres for. Selv om størsteparten av 100.000 m3 holdes tilbake, kan resten fort bli alt for mye.

Rensing av de forurensede massene
Konsekvensutredingen sier at rensing av massene vil være «kostnadskrevende» uten å nevne en eneste sum. Samletabellen for kostnadsoverslag viser derimot at man vil spare 23 millioner på å fylle ut med rene masser i motsetning til å bruke de forurensede sedimentene i Oslos havnebasseng. Selv om rensing av massene synes å være mer kostbart, må man innse at i et lengere tidsperspektiv vil en endelig løsning være rimeligst.

Konsekvensutredningen sier også at rensing av massene vil bli «komplisert» og at «metoden er lite egnet for massene i Oslo havn». Begrunnelsen for dette er partikkelstørrelsen på de aktuelle sedimentene. Man viser ikke til noen eksempler på hva de enkelte selskap eller teknologier kan klare av partikkelstørrelser og miljøgifter. Det holder selvsagt ikke å si at dette ikke går uten å legge ved fakta av noe slag.

Oppsummering
Utrednigsplikten er ikke oppfylt på følgende punkter:
· Det er ikke redegjort for anslått mengde miljøgifter som vil lekke ut fra deponiet.
· Redegjørelsen for «vasking»/rensing av de forurensede sedimentene er svært tynn. Konsekvensutredningen trekker konklusjoner uten å legge frem fakta for hva de enkelte selskap/teknologier kan klare av partikkelstørrelser og miljøgifter.
· Kostnadene ved rensing av de forurensede massene er ikke utredet. Det holder ikke å konkludere med at det vil bli «kostnadskrevende» uten at dette er knyttet til en tallmessig størrelse.

Rensing av de forurensede massene må sies å være det eneste fullgode alternativet. En halv løsning, slik som strandkantdeponering er, vil bare flytte på problemet. Med de erfaringer man kan trekke fra deponeringen fra Håkonsvern og faren for utlekking av miljøgifter må utfylling med forurensede masser i Lohavn karakteriseres som en dårlig løsning.

Marius Dalen
Fagmedarbeider