Landbruksdepartementet
Akersgt. 48
Postboks 8007 Dep
0030 Oslo

Høringsuttalelse om samordning av forskrifter på gjødselvarer m.v. av organisk opphav

Generell vurdering
Vi vet av erfaring fra både Norge og våre naboland at produksjon og bruk av gjødselsprodukter basert på slam og avfall er et svært følsomt tema. For de som har lykkes i å skape et godt produkt med god avsetning har det kostet tid, ressurser og tålmodighet. Mange avfallsselskaper og renseanlegg har gjort en god innsats og sitter i dag med konkurransedyktige gjødselsprodukter, mens andre sliter med et dårlig produkt og liten avsetning. Å bygge opp en gjensidig tillit til dette gjødselsproduktet krever sterk fokus på kvalitet, kontroll og åpenhet om produksjon og produkt. En enkelt skandale knyttet til avfallsbaserte gjødselsprodukter kan ødelegge for mye av det grunnlaget som er lagt i deler av bransjen. Eksempeler på dette er rykter om akrylamid i avløpsslam på Romerike i 1997, som førte til opphopning av slam på mellomlager og slamboikott i svensk jordbruk på begynnelsen av 90-tallet.

Når en nå ønsker å samkjøre gjødselsforskrifter (for gjødselvarer m.v. av organisk opphav) og sidestille slam og kompost med husdyrgjødsel, må den skepsis og de problemene som i dag er knyttet til bruk av kompost og avløpsslam adresseres.

Arbeidsgruppen har i rapporten lagt stor vekt på ressursaspektet, og understreker at dette omfatter så vel produktene som ressurs med dets innhold av organisk materiale og næringsstoffer, som det å ta vare på og beskytte selve jordressursen mot bl.a. miljøgifter.

Fra formålsformuleringen:

«Forskriften skal også bidra til en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivareta hensynet til biologisk mangfold.»

Forslaget til forskrift har etter Bellonas mening vesentlige mangler i så henseende. Dette omfatter bl.a. manglende krav til innhold av miljøgifter i avfallsbaserte gjødselsprodukter, manglende grenser for akkumulering av tungmetaller i jordsmonnet og manglende krav til tilsyn og rapportering.

Kommentarer til arbeidsgruppens rapport
Bellona støtter arbeidsgruppens konklusjon i valg av modell for samordning av forskriftene. Forslaget til forskriften gir en god samordning og forenkling av regelverket samtidig som det blir et klart skille mellom krav til tilvirkning og krav som stilles til bruk og lagring i foreslåtte forskrift.

Bellona synes også det er positivt at gjødselsprodukter med ulikt opphav blir likestilt gjennom felles klassifiseringssystem, samtidig som de spesielle krav til bruk av avløpslam blir videreført. Men et slikt klassifiseringssystem krever at det i tillegg til tungmetaller og hygiene settes krav til andre miljøgifter, spesielt de organiske.

Arbeidsgruppen har sett på den strukturmessige formen i tilsvarende forskrifter i Nederland og Danmark. Det er overraskende at Sveriges forskrift ikke er nevnt og at EUs pågående arbeid med utarbeidelse av regelverk for slam og biologisk behandling av avfall ikke er benyttet i arbeidsgruppens utredning.

Bellona er bekymret for at kvalitetssikringen av produktene ikke vil bli tilstrekkelig ivaretatt gjennom forslaget til internkontroll uten at det i tillegg stilles krav til analysehyppighet eller grenser for når pålegg og virksomhetsforbud fra tilynsmyndigheter skal iverksettes. I tillegg til at det må settes slike grenser må det utarbeides veiledere som tilpasses virksomheter av ulik størrelse. Gjeldende forskrift for avløpsslam har blant annet en veiledende norm for analysehyppighet (Vedlegg 2, til §7). Tilsvarende har Sverige satt krav til prøvetaking, frysing og lagring av primærprøver og rapportering av samleprøver for avløpsslam (SNFS 1994:2 og SNFS 1998:4, bilaga D). Et lignende regelverk er foreslått i EU (Working document on sludge, ENV.E.3/LM, Annex VI). Tilpassing av et tilsvarende regelverk til norske forhold vil sammen med internkontrollsystem styrke beskyttelsesnivået framfor å svekke det.

Spesifikke kommentarer til forskriftsutkastet
Kommentarer til §11 Kvalitetskrav
1. Tungmetaller
 
Bellona er i utgangspunktet positive til innføring av klasse 0, hvor kravene til innhold av tungmetaller skjerpes ytterligere. Klasse 0 vil gi bransjen et mål å strebe etter og kanskje burde tungmetallkravene være enda strengere. Produkter i klasse 0 er tenkt å kunne benyttes fritt uten spredningsbegrensninger. Arbeidsgruppen har lansert klasse 0 som et forslag til vurdering, og mener at alternativ til klasse 0 kan være å innføre tungmetallregnskap. Bellona kan ikke se noen logisk sammenheng mellom disse to alternativene. Tungmetallregnskap kan derimot sies å være et alternativ til de foreslåtte spredningsbegrensningene. Dersom en fjerner dagens spredningsbegrensninger og i stedet innfører tungmetallregnskap uavhengig av hvilken klasse produktet som skal spres tilhører, vil dette gi best mulig oversikt over jordas kvalitet til enhver tid. Dette harmoniserer etter Bellonas syn med forskriftens formål om en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet. (Se for øvrig «Kommentarer til §29 og §30»).

Bellona foreslår samtidig at klasse III fjernes helt som kvalitetsklasse og at klasse II vil representere de minst strenge kravene. Det vil være naturlig å fjerne denne klassen når en skjerper kravene i den andre enden av skalaen. Som følge av nedgang i tungmetallinnholdet i avløpsslam de siste 10 årene vil det være naturlig med en gradvis skjerping av kravene slik at de harmoniserer med virkeligheten. De fleste renseanlegg i Norge vil i dag klare å tilfredsstille krav til klasse II, denne klassen bør derfor være et overkommelig mål for øvrige renseanlegg. Bellona er av den formening at klasse III representerer et miljømessig dårlig produkt som ikke bør spres i naturen.

2. Organiske miljøgifter, plantevernmidler o.a.
 
Bellona mener forslaget til forskrift inneholder vesentlige mangler med hensyn til produktets krav til innhold av organiske miljøgifter. Fra forskriften:

Produkter må ikke inneholde miljøgifter, plantevernmidler, antibiotika/kjemoterapeutika eller andre miljøfremmede organiske stoffer i mengder som medfører helse- eller miljørisiko ved bruk.

Forskriften stiller ingen krav til analyser og prøvetaking av produktet, og det er ingen opplysningsplikt om disse forhold i varedeklarasjonen. I arbeidsgruppens rapport er det ikke gjort noen vurdering i så henseende. Vi vet lite om helse- og miljørisiko ved bruk av produkter med innhold av organiske miljøgifter, og spesielt er kunnskapen om langtidseffekten på den stedlige jordkvaliteten og langtidseffekter av lavdoseeksponeringer lav. Det vi derimot vet er at norsk avløpsslam har et forholdsvis lavt innhold av organiske miljøgifter sammenlignet med andre land, samtidig som enkelte renseanlegg i Norge overskrider grenser våre naboland har satt. I Norge er det blant annet registrert høye verdier av nonylfenol og -etoksilater (jf. SFT-rapport 97:25). Mye tyder på at innholdet av flere miljøgifter i avløpsvann er på vei ned og kravene bør harmoniseres med utviklingen ved de renseanlegg som er i tet når det gjelder innholdet av organiske miljøgifter.

Danmark har satt grenser for fire organiske miljøgifter ved bruk av slam på jordbruksarealer, Sverige har veiledende grenser for fire organiske miljøgifter og EU vurderer nye grenser for seks organiske miljøgifter ved bruk av avløpsslam (all spredning).

Selv om kompost fra våtorganisk avfall ofte har laver innhold av miljøgifter er det ikke riktig å kun fokusere på problemer knyttet til bruk av avløpslam. Økt utnyttelse av våtorganisk avfall til gjødselproduksjon kan gi en annen sammensetning av kompostprodukter enn det vi har i dag. Forbud mot deponering av våtorganisk avfall vil kunne gi metoder for biologisk behandling som hittil ikke er benyttet i Norge. Det kan bl.a. bli aktuelt med anaerob utråtning av usortert avfallsfraksjoner. Vedlegg 4 fra forslag til ny forskrift inneholder alle aktuelle avfallsråvarer til kompostering og gjødselproduksjon. Utover grensene for tungmetallinnhold er det ikke satt noen krav til disse produktene. Samtidig antyder listen at 8 av 11 råvaregrupper har et potensielt problem med hensyn til innhold av organiske miljøgifter eller plantevernmidler. En utvikling i bruk av avfall til jordforbedringsmidler og tilsats i jordprodukter vil kreve at vi fokuserer på mer enn innhold av tungmetaller.

Bellona ser ingen grunn til at den norske forskriften ikke skal stiller krav til innhold av organiske miljøgifter. Både nasjonalt og gjennom internasjonale miljøavtaler er det satt mer eller mindre konkrete mål om at bruk og utslipp av miljøgifter inklusiv tungmetaller som gruppe og spesifisert ved stoffgrupper skal kraftig reduseres/elimineres (jf. den globale POP-konvensjonen, tungmetall- og POP-protokollene under ECE konvensjon for langtransporterte luftforurensninger, OSPAR-konvensjonen, Nordsjødeklarasjonene, div. stortingsmeldinger mv).

Det er ingen tvil om at slam og våtorganisk avfall inneholder organiske miljøgifter. Det er heller ikke tvil om at det å stille krav til innholdet av organiske miljøgift i såvel råvarene som gjødsel basert på slike råvarer, vil redusere spredning i naturen av miljøgifter som finnes i produkter eller som slippes ut på avløpsnettet fra mindre produksjonsanlegg.

Bellona krever derfor at det settes grenser for organiske miljøgifter i alle kvalitetsklasser for minst følgende stoffer: toulen, AOX(halogene organiske forbindelser), LAS, PAH, PCB, alkylfenoler og -etoksilater (kresoler + nonylfenol/-etoksilater), ftalater og dioksin. Grensene som settes må være minst like strenge som grensene i våre naboland. På sikt bør det i tillegg til krav i forhold til bestemte kjemiske forbindelser (som de ovenfor nevnte), også utarbeides et klassifiseringssystem som sikrer at nedbrytningshastigheten, bioakkumulasjonsevenen og toksisiteten på gjødselen totalt sett ikke overstiger visse verdier. Et slikt system vil være mer bærekraftig enn grenser for enkelte forbindelser, da det vil fange opp eventuelle nye miljøgifter samt nye kunnskap om miljøgiftenes egenskaper.

3. Hygiene
 
Som følge av en stadig skjerpet fokus på hygiene og smitterisiko i Norge og EU er det etter Bellonas mening en vesentlig mangel at det i denne rapporten ikke er vurdert skjerpede krav på dette området. I EUs arbeidsdokument for biologisk behandling av biograderbart materiale er det lagt fram et forslag om grenser for forekomst av clostridium i tillegg til salmonella. En slik grense må også vurderes ved revidering av den norske forskriften.

Det må også settes klare grenser for avvik og toleranser i forskriften for de hygieniske parametrene, slik at landbrukstilsynet lett kan gi virksomhetsforbud til anlegg som ikke tilfredsstiller kravene.

6. Plast, glass o.a. fremmedlegemer

Kravet harmoniserer ikke med forslaget i EUs arbeidsrapport. Bellona mener partikkelstørrelsen på fremmedlegemer bør settes til 2mm for å sikre en best mulig tillit til produktet.

7. Krav til råvarer

Bellona støtter kravet i forslag til forskrift om at råvarene benyttet til produksjon av produkter i klasse 0, I og II må tilfredsstille kravene til innhold av tungmetaller i klasse II. Dette må i tillegg gjelde for våre foreslåtte krav til innhold av organiske miljøgifter. I tillegg bør det stilles spesielle kvalitetskriterier for hver enkelt av råvarene i vedlegg 4 som har et potensielt problem i forhold til miljøgifter.

Kommentarer til §29
I tråd med Bellonas krav om grenser for organiske miljøgifter (se «Kommentarer til §11») må det innføres maksimalverdier for innhold av disse i dyrka jord ved bruk av avfallsbaserte gjødselsprodukter.

Kommentarer til §30
Bellona foreslår å fjerne spredningsbegrensningene og isteden innføre tungmetallregnskap for jord. (se kommentarer til §11).

I tillegg til tungmetallregnskap må analyser av organiske miljøgifter i jordsmonnet implementeres i jordprøving ved gjødselsplanlegging. Kravet må nedfelles i den foreslåtte forskrift med henvisning til Forskrift om gjødselsplanlegging. Dette kravet er etter Bellonas mening nødvendig for å kunne tilfredsstille forskriftens formål om en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet, og for å sikre forbrukernes tillit til primærproduksjon.

Avsluttende oppsummerende kommentarer
Bellona ser svært positivt på at man nå samordner forskriftene, og ser det som naturlig at myndigheten plasseres hos Landbruksdepartementet. Vi er likevel meget bekymret for at samordningen ikke bidrar til å styrke beskyttelsesnivået i forhold til miljø, og vil innstendig oppfordre Landbruksdepartementet til å

• utarbeide regler og rutiner for analyser og prøvetaking
• setter grenser for organiske miljøgifter i råvarer og gjødsel

Sist men ikke minst må det sørges for at det utarbeides interne rutiner som sikrer revidering av forskriften ved ny kunnskap om miljøtilstand, miljøgifter (inklusive tungmetaller), andre miljøgifter enn de som nå er inkludert. Rutinene må være slik at en eventuell revidering må kunne iverksettes etter initiativ fra miljøvernmyndighetene.

Med vennlig hilsen

Alvhild Hedstein og Tomas Bøhler Torsen