Husholdningen står for det meste av tekstilavfallet. Særlig klær. Ferske tall fra statistisk sentralbyrå viser at det i 1998 ble det kastet 12000 tonn mer klær enn det ble i 1991. Dette kan ses i sammenheng med økt forbruk og at vi trolig kaster klær fortere. Det finnes ingen særlovgivning som regulerer retur av tekstilprodukter. Rundt 8 prosent gjenvinnes gjennom Fretex eller som nødhjelp til u-land. 20 prosent av tekstilene blir brent.

Vi vet lite om hva de ulike tekstilene inneholder. Derfor frykter Bellona at deponi aldri vil slutte med å gi oss negative overraskelser i form av utslipp til jord og vann. Vi vet at de fleste tekstiler inneholder tilsetningsstoffer som regnes som miljøskadelige. Særlig bekymringsverdig er tilsetning av bromerte flammehemmere. Stoffet opphoper seg i næringskjeden, er kronisk giftig og kan skade nyrer, lever og immunforsvaret. Ulike fargestoffer er både kreftfremkallende, ozonnedbrytende, hormonforstyrrende og gir bidrar til drivhuseffekten. Ved deponi vil disse stoffene lekke ut til sigevannet eller dampe av over en lengre tidsperiode. Andre typer giftig innhold kan være rester fra sprøytemidler som er brukt i den enorme bomullsproduksjonen eller ullproduserende sauer som sprøytes mot parasitter i enkelte land.

Bedre å brenne
Det er lite tiltak og forskning på dette området, men land som Tyskland tar det mer alvorlig enne Norge. Etter Bellonas syn er deponi det mest miljøskadelige og minst ressursvennlige måten å håndtere avfall på. Bellona mener det kan være bedre med forbrenning med høy stabil temperatur enn deponering. God brenning og følgende røykgassrensning hindrer dannelse av bromerte dioksiner og utslipp av disse i naturen. Bellona mener med sitt forslag til forbud mot deponering av organisk avfall at resterende avfall som ikke er gjenvunnet må brennes på best miljøvennlig måte. Etter 2010 må inerte masser brukes til veifyllinger, avslutning av fyllinger, gjenfylling av landskapssår eller mellomlagring for senere bruk som fyllmasser.

Tekstil som isolasjon
Den beste løsningen er selvfølgelig minimering av avfall og gjenbruk. Det er viktig at entrepenørkrefter som ser på avdankede tekstiler som en ressurs, fremfor et problem, kan få statlig hjelp i etableringsfasen dersom det trengs.

Det norske selskapet Ultimat er et godt eksempel på det. De har jobbet med å bruke tekstiler som basis i isolasjonsmatter. Matten skal konkurrere på linje med andre isolasjonsmatter og ved fremstilling krever den kun 30 prosent av energien som andre mineralulmatter med tilsvarende isolasjonsverdi må ha. Ultimat er testet av Teknologisk institutt, Sintef, og Norge byggforskningsinstitutt. Resultatene er svært gode med tanke på støv -og partikkelgivelse, håndteingskomfort, varmeisolasjon og styrke. Prosjektet er avhengig av støtte fra staten i begynnelsen, men det antas å gå med overskudd etter to års virksomhet. Kommer slike matter på banen vil allerede en stor del av deponiproblemet allerede være løst.

Bellona vil med sine arbeidsnotater og kommende rapporter om "Avfall" og "Virkemiddel som virker" bidra til at riktige miljøløsninger når frem i samfunnet.