Tiltaksplan for opprensing av forurensede sedimenter i Kamfjordkilen, Sandefjord

Fylkesmannen i Vestfold
Miljøvernavdelingen
Postboks 2065 Postterminalen
3103 Tønsberg

12/02-2002

Høringsuttalelse:
Tiltaksplan for opprensing av forurensede sedimenter i Kamfjordkilen, Sandefjord

Oppryddingsplanene i Kamfjordkilen må sees i sammenheng med Kilen Brygge AS sine planer for utbygging i området. Bellona ønsker å rette fokus mot alternative løsninger til det planlagte gruntvannsdeponiet. Spesielt deponering av de forurensede sedimentene på NOAH Langøya må utredes bedre.

 

Beskrivelse av det foreslåtte tiltaket:
Sandefjord kommune har søkt fylkesmannen om tillatelse etter forurensingsloven til opprydding av de meget sterkt forurensede sedimentene i Kamfjordkilen. Tiltaket omfatter mudring og deponering av forurensede masser.

Omsøkte område utgjør ca. 80.000 m2. Det skal mudres opptil 0,5 meter i dybde og massene søkes omdisponert til et mindre areal i den dypeste delen av Kamfjordkilen. Deponiet skal tildekkes og området skal avgrenses med en barriere mot vest for å hindre partikkelspredning videre ut i fjorden.

Kommentarer til tiltaket:

  • To mudringsmetoder:
    I tiltaksplanen er det beskrevet to mudringsteknikker. Det skal benyttes en mudringsmetode med pnaumasystem (deplasementpumpe) på 70.000 m2 av det totale arealet. De resterende 10.000 m2 skal i tilknytning med utbyggingen av Kilen brygge sugemudres. Ved å skille mellom disse to arealene virker det som om Sandefjord kommune har innsett at man ikke vil makte å fullføre opprydding i sedimentene før Kilen brygge starter sin utbygging (01.04.02).

    Bellona fraråder på det sterkeste utbygging i forurensede sedimenter før opprydding er foretatt. Fylkesmannen oppfordres til å utsette utbyggingsplanene til oppryddingstiltakene i de aktuelle sedimentene er fullført.

  • Mudring til 0,5 m dyp
    I tiltaksplanen står det at man med tanke på registrerte stabilitetsproblemer skal mudre en relativt liten masse (<0,5 m). Hvis sedimentet fortsatt ikke tilfredsstiller klasse III i henhold til SFTs klassifiseringssystem skal de tildekkes på stedet med 0,3m rene masser. Med tanke på utbyggingsplanene i området vil dette være uheldig. En utbygging med nedsetting av et større antell peler over et slik område vil bryte gjennom og forstyrre dekkelaget, med fare for spredning av de underliggende miljøgiftene som resultat.

    Det er utbyggingsplaner for et større område på nordsiden av Kamfjordkilen. Kilen Brygge AS har planer for en utbygging i sjøområdene som totalt sett omfatter omlag 15.000 m2.

    I områder som berøres av Kilen Brygge AS sine fremtidige utbygningsplaner må de forurensede sedimentene fjernes selv om dette krever mudring dypere enn 0,5 m.

  • Stabilitetsproblemer
    På side 3 i tiltaksplanen står det følgende: “Grunnen i Kamfjordkilen der tiltakene skal gjennomføres består av svært bløt leire. Det er opplyst at man har registrert stabilitetsproblemer ved utfyllingsarbeider på nordsiden av kilen. En avlastning av sjøbunnen ved mudring vil i utgangspunktet forverre stabiliteten.” Videre konkluderer man med at konsekvensene for stabiliteten forventes å være akseptable.

    Det er flere faktorer ved det planlagte tiltaket som vil påvirke stabiliteten i grunnen. Fjerning av masser, deponering av masser, tilføring av masser som dekkelag og ikke minst etableringen av barrieren mot vest vil kunne føre til forskyvninger og utglidninger av de bløte massene i Kamfjordkilen.

    Barrieren beskrives på side 26 i tiltaksplanen: “Barrieren legges ut med en skråningshelning på 1:3 og for en 3 meter høy barriere blir total bredde ca. 20 meter.” Den skal: “…. etableres av rene fyllmasser (grus eller finsprengt stein), som plasseres kontrollert på bunnen ved hjelp av gravemaskin på en flåte eller lignende.” Denne konstruksjonen vil representere en betydelig tyngde/vekt og etableringen av denne kan ikke iverksettes før man med sikkerhet kan si at grunnen tåler dette. Som et minstekrav med tanke på konsekvensene av en utgliding / et ras bør hele deponimassen plasseres i tette geotekstilposer.

  • Porevann
    Etter en eventuell etablering av gruntvannsdeponiet vil det lekke ut porevann fra de deponerte massene. Tiltaksplanen inneholder ingen beregninger på hvor mye porevann som vil lekke ut eller mengden miljøgifter i dette vannet. De sies heller ingenting om eventuelle konsekvenser av dette. Ved etablering av et deponi på såpass grunt vann i oksygenrike omgivelser er dette meget relevant med tanke på tilgjengelighet for og opptak av miljøgifter i levende organismer.

Konsekvensutredning:
Det beskrevne tiltaket vil på flere punkter representere en fare for oppvirvling og spredning av miljøgifter i Kamfjordkilen og tilsluttende områder.

 

  • Mengde miljøgifter som oppvirvles og spres under mudrings- og deponeringsoperasjonene og konsekvenser av dette?
  • Utlekking av miljøgifter i porevann fra deponiet og konsekvenser av dette?
  • Konsekvenser av planlagt nedsetting av ca. 200 peler og spuntvegg (Kilen Brygge AS, byggetrinn 1) i mer enn 6000 m2 av de forurensede sedimentene fra og med 1. april 2002.
  • Konsekvenser av nedsetting av peler i forurenset sediment dekket med 0,3 meter rene fyllmasser (se punkt to under kommentarer til tiltaket). Hvor store mengder miljøgifter vil bli remobilisert som følge av dette?
  • Stabilitetsproblemene. Hva vil bli konsekvensene dersom de bløte massene under barrieren svikter?

Bellona stiller seg uforstående til at det beskrevne tiltaket ikke utløser krav om konsevensutredning i henhold til Plan og Bygningsloven og ber om at dette revurderes.

Alternative løsninger:
I høringsnotatet presenteres det en rekke alternative tiltaksstrategier. Bellona ønsker å
rette ekstra fokus mot en av løsningene for de forurensede sedimentene i Kamfjordkilen. Generelt sett er utredningene av alternativene svært kortfattet og kostnadsberegninger mangler. Dette gjør det vanskelig å vurdere de forskjellige løsningene opp imot hverandre.

Deponering av forurensede sedimenter på NOAH Langøya
I tiltaksplanen står det følgende på side 21: “Sedimentet fra Kamfjordkilen har et høyt innhold av organisk materiale, noe som gjør disse dårlig egnet for deponering på Langøya og som derfor ville medført store ekstrakostnader til stabilisering av massene.”

I henhold til NOAH Langøya sin konsesjon skal det ikke mottas masse som inneholder mer enn 2% organisk materiale. Ikke 2% av tørrstoffinnholdet, men 2% av den totale massen som er aktuell for deponering. Det må beregnes sannsynlig prosentinnhold av organisk materiale i massene etter mudring. Ut i fra de tallene som per i dag foreligger ser det ut til at de forurensede massene ikke overskrider Langøyas konsesjonskrav til innhold av organisk materiale. Ekstrakostnader til stabilisering av massene er først aktuelt ved et innhold av organisk stoff på 2-5% av den deponerte massen.

I følge tiltaksplanen, vedlegg B, har massene et gjennomsnittlig TOC-innhold på 5,21 prosent av tørrstoffinnholdet. Dette er basert på syv TOC prøver fra Kamfjordkilen. Videre kan man ut i fra vedlegg C beregne en snittverdi for sannsynlig tørrstoffinnhold i massene etter mudring. Vi får da et tørrstoffinnhold i massene på 12,5 prosent. Basert på disse tallene får vi et TOC-innhold i mudringsmassene på 0,65 prosent. Ved omregning til totalt innhold av organisk stoff er det normalt å operere med en verdi 2-3 ganger større enn TOC-verdien. Vi får da et innhold av organinsk materiale i massene på 1,3-1,95 prosent. Dette betyr at innholdet av organisk materiale i massene ikke overskrider kravene i NOAH Langøya sin konsesjon. Videre vil det ikke være aktuelt med ekstrakostnader til stabilisering av massene før deponering.

Oppsummering:

  • Oppryddingen i de forurensede sedimentene i Kamfjordkilen må sees i sammenheng med den planlagte utbygging til Kilen Brygge AS.
  • Å starte utbyggingen i sjøen før oppryddingen i sedimentene er fullført er helt uakseptabelt.
  • I områder som berøres av Kilen Brygge AS sine fremtidige utbygningsplaner må de forurensede sedimentene fjernes selv om dette krever mudring dypere enn 0,5 meter.
  • Etablering av barrieren mot vest samt mudrings- og deponeringsoperasjonene kan ikke iverksettes før man med sikkerhet kan si at dette ikke medfører stabilitetsproblemer i grunnen.
  • Bellona stiller seg uforstående til at det beskrevne tiltaket ikke utløser krav om konsevensutredning i henhold til Plan og Bygningsloven og ber om at dette revurderes.
  • Muligheten for deponering av de forurensede sedimentene på NOAH Langøya i Holmestrand er et reelt alternativ og må utredes videre.

Med vennlig hilsen

  
  

 

_____________
Marius Dalen