Fylkesmannen i Vestfold
Miljøvernavdelingen
Postboks 2065
3103 Tønsberg

Klage på tillatelse til mudring og deponering av forurensede sedimenter i Kamfjordkilen, Sandefjord

Bellona er på flere punkter ikke fornøyd med fylkesmannens tillatelse. Mengde miljøgifter i utlekkende porevann, prøvetaking av sedimentene og koblingen med utbyggingsplanene i Kamfjordkilen er ikke tilfredsstillende belyst. Bellona mener fortsatt at deponering av massene i spesialavfallsdeponiet på Langøya vil være et bedre alternativ.

I brev fra Fylkesmannen datert 15.05.02 (mottatt 22.05.02) gis Sandefjord kommune tillatelse til å mudre forurensede sedimenter i Kamfjordkilen og deponere disse dypere enn 4 meter innenfor samme område. Arbeidene tillates startet opp fra 1. august 2002. Da flere punkter i Bellonas høringsuttalelse til tiltaksplanen ikke har blitt tilstrekkelig belyst ser vi det nødvendig å klage på fylkesmannens tillatelse.

Bellona klager på tillatelsen på følgende hovedpunkter:

• Eventuell tildekking på stedet etter å ha mudret 0,5 meter er ikke sett i sammenheng med den planlagte Kilen Brygge utbyggingen. Arbeidene i sedimentene under utbyggingen vil kunne remobilisere og spre miljøgiftene på ny.
• Vil den foreslåtte planen for prøvetagning gi representative resultater for overflatesedimentet? Blandprøvene vil kunne gi et lavere innhold av miljøgifter enn det som faktisk er tilfelle i sedimentets øvre lag.
• Mengde porevann som vil lekke ut av deponiet og innholdet av miljøgifter i dette må avklares.
• Deponeringsløsningen på Langøya er ikke godt nok vurdert. Denne løsningen blir ansett som det mest aktuelle alternativet og må derfor gis en like grundig vurdering som gruntvannsdeponiet og de to andre tilbudene Sandefjord kommune gikk videre med etter anbudsrunden.

Mudring og tildekking i områder med planlagt utbygging
I Bellonas høringsuttalelse av 09.02.02 skrev vi følgende:

«I tiltaksplanen står det at man med tanke på registrerte stabilitetsproblemer skal mudre en relativt liten masse (<0,5 m). Hvis sedimentet fortsatt ikke tilfredsstiller klasse III i henhold til SFTs klassifiseringssystem skal de tildekkes på stedet med 0,3m rene masser. Med tanke på utbyggingsplanene i området vil dette være uheldig. En utbygging med nedsetting av et større antell peler over et slik område vil bryte gjennom og forstyrre dekkelaget, med fare for spredning av de underliggende miljøgiftene som resultat.
 
Det er utbyggingsplaner for et større område på nordsiden av Kamfjordkilen. Kilen Brygge AS har planer for en utbygging i sjøområdene som totalt sett omfatter omlag 15.000 m2.
 
I områder som berøres av Kilen Brygge AS sine fremtidige utbygningsplaner må de forurensede sedimentene fjernes selv om dette krever mudring dypere enn 0,5 m.»
 
Det kan virke som om fylkesmannen har misforstått innholdet i dette punktet og skriver i sin kommentar:

«Bellona (09.02.02) fremhever bl.a. at det må fjernes mer enn 0,5 m av de forurensede sedimentene.»
 
Det burde komme klart frem av teksten at dette gjelder for områdene i sjø berørt av utbyggingsplanene til Kilen Brygge AS. Arbeidene i sedimentene, som innebærer bl.a. nedsetting av et større antall peler, vil medføre fare for remobilisering og spredning av miljøgiftene selv om de blir dekket av 0,3 meter rene masser.

Hvis man ønsker å unngå spredning av miljøgiftene etter at oppryddingen er fullført bør områdene som berøres av utbyggingsplanene ha oppnådd klasse II i henhold til SFTs klassifiseringssystem før utbygging igangsettes.

Prøvetagningsprogrammet
Sedimenter som ikke tilfredsstiller klasse III i SFTs klassifiseringssystem for innhold av miljøgifter skal i følge tiltaksplanen mudres bort. Prøvene skal først analyseres for tungmetaller, PAH og PCB. Dersom disse ikke overstiger klasse III skal en eventuell mudring baseres på mengden TBT i sedimentet. Prøvene som skal analyseres er blandprøver av sedimentets øverste 50 cm.

Det er lite trolig at innholdet av miljøgifter er jevnt fordelt i den øverste halvmeteren av sedimentet. Med høye konsentrasjoner av miljøgifter øverst i sedimentet og avtagende konsentrasjoner ned mot 50 cm dyp vil blandprøvene ikke gi en reell beskrivelse av forurensningssituasjonen. Høye konsentrasjoner av miljøgifter i overgangsfasen mellom sediment og vann, hvor spredningsfaren er størst, kan bli oversett.

Med 50 cm blandprøver vil man sannsynligvis få resultater med lavere konsentrasjoner av miljøgifter enn det som faktisk er tilfelle i sedimentets øverste lag. Dette kan gi dårlig oppryddingseffekt og vil i tillegg kreve flere kostbare TBT-analyser.

I tillegg til 50 cm blandprøvene må man ta prøver fra det øverste laget av sedimentet. Dette vil gi et mer realistisk bilde av den faktiske spredningen av miljøgifter fra sedimentfasen til vannfasen.

Porevann
I Bellonas høringsuttalelse for «Tiltaksplan for opprensing av forurensede sedimenter i Kamfjordkilen, Sandefjord» av 09.02.02 skrev Bellona:

«Etter en eventuell etablering av gruntvannsdeponiet vil det lekke ut porevann fra de deponerte massene. Tiltaksplanen inneholder ingen beregninger på hvor mye porevann som vil lekke ut eller mengden miljøgifter i dette vannet. Det sies heller ingenting om eventuelle konsekvenser av dette. Ved etablering av et deponi på såpass grunt vann i oksygenrike omgivelser er dette meget relevant med tanke på tilgjengelighet for og opptak av miljøgifter i levende organismer.»

I fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelser sies det ingenting om utlekking av porevann fra deponiet og eventuelle negative konsekvenser av dette. Det er heller ikke nevnt i oppsummeringen av de fem innkomne høringsuttalelsene.

Fra et deponi av denne typen vil det lekke ut porevann. Konsekvensene av denne utlekkingen er selvfølgelig avhengig av mengde porevann som presses ut over tid og konsentrasjonen av de aktuelle miljøgiftene i dette vannet. Bellona krever en beregning av sannsynlig mengde organiske og uorganiske miljøgifter som vil lekke ut av deponiet. Dette må være på plass før en endelig avgjørelse om gruntvannsdeponiet i Kamfjordkilen kan tas.

Langøyaalternativet
I brev fra NCC til fylkesmannen datert 01.03.02 ble det skrevet at NCC anser deponering på Langøya ved Holmestrand som det mest aktuelle alternativet til et gruntvannsdeponi i Kamfjordkilen. Etter anbudsrunden for oppryddingstilbud i Kamfjordkilen gikk Sandefjord kommune videre med tre av tilbudene. Deponering av de forurensede sedimentene på Langøya var ikke blant disse.

NCC har også innhentet tilbud på deponering på Langøya og med et grovt kostnadsoverslag kommet frem til en totalkostnad på over 23 millioner. På dette tidspunkt var gruntvannsdeponiet beregnet til å koste 16 millioner kroner. I senere tid har imidlertid kostnadene til gruntvannsdeponiet økt til en totalsum på 25 millioner kroner.

En deponering av de forurensede sedimentene i spesialavfallsdeponiet på Langøya, Holmestrand, er en bedre løsning en det foreslåtte gruntvannsdeponiet i Kamfjordkilen.

• NOAH Langøya har kapasitet til å ta imot de forurensede massene
• Sammensetningen av massene er ikke av en slik karakter at NOAH ikke kan motta disse
• Etter at gruntvannsdeponiet har blitt beregnet til å koste 25 millioner er sannsynligvis ikke Langøya alternativet en nevneverdig dyrere løsning.
• Langøya alternativet vil ikke medføre at deler av miljøgiftene tilbakeføres miljøet som følge av utpresset porevann fra deponiet.

En grundigere vurdering av NOAH Langøya som alternativ må gjennomføres.

Med vennlig hilsen

Marius Dalen