Begrenset oversikt over bruk og utslipp av kjemikaliene. Mislighold innebærer små eller ingen konsekvenser for de ansvarlige. Dette er noen av konklusjonene i rapporten.

Samtidig dør 200-400 mennesker årlig som følge av kjemikaliene, mens 1600 sykehusinnleggelser og 1,2 millioner sykefraværsdager understreker alvoret i situasjonen.

For mange kokker

Kontrollansvaret for kjemikaliebruken i Norge er delt på tre institusjoner: Statens forurensningstilsyn (SFT), Landbrukstilsynet og Arbeidstilsynet. Disse sorterer til alt overmål under hvert sitt departement. Dermed er det ikke overraskende at Riksrevisjonen avdekker mangelfulle prioriteringer, dårlige rutiner og liten oversikt.

Selv om flere hundre regelbrudd – av varierende alvorlighet – avdekkes hvert år, er det få som får følger for de ansvarlige. ”Det er kun unntaksvis at bedrifter har vært anmeldt til politiet, eller at tvangsmulkt har vært innkrevd. Generelt medfører myndighetenes reaksjoner begrenset ulempe for virksomhetene som bryter lovverket”, skrives det i rapporten.

Riksrevisjonens generelle konklusjon er at jobben som gjøres er for dårlig.

Egenkontroll ikke nok

Tidligere kunne SFTs kontrollseksjon dukke opp på bedrifter landet rundt, med gassmasker og kjeledresser, for å gjennomføre uanmeldte inspeksjoner. I dag baserer man seg stort sett på bedriftenes egenkontroll – som innebærer at bedriftene avdekker egne feil for deretter å rapportere dem inn. Bare i få tilfeller er SFTs egne folk på stedet.

I en kommentar til Aftenposten i dag sier Bellona-leder Frederic Hauge at myndighetene har for stor tiltro til at bedriftene følger opp internkontrollforskriftene. Hauge etterlyser en mer offensiv holdning fra bl.a. SFT, og mener samtidig reaksjonene for regelbrudd stort sett er latterlige.

–I Norge er det fremdeles ingen som har vært i fengsel på grunn av miljøkriminalitet.

–Det kommer nye kjemikalier hele tiden, men vi mangler et offentlig system som kan kontrollere hvor farlige disse er, påpeker Hauge.

Kjemikalier overalt

Et uttall kjemikalier brukes i ulike sammenhenger industrien og landbruket, og det kommer stadig nye preparater på markedet. Svært mange av dem er farlige for folk og miljø når de kommer på avveie eller brukes feil. Mange av disse miljøgiftene kan gjøre stor skade selv i små konsentrasjoner, samtidig som de ofte brytes langsomt ned i naturen.

Det er lett å sette tall på de ca. 3.000 akutte forgiftningstilfellene kjemikaliene medfører hvert år. Derimot har man svært liten oversikt over langtidsvirkninger som hormonforstyrrelser, kreft og andre kroniske sykdommer; det være seg i befolkningen eller i naturen.

Ny politikk til høsten

Miljøvernminister Børge Brende (H) tar Riksrevisjonens rapport svært alvorlig, og lover å presentere en mer offensiv politikk for Stortinget til høsten. Brende vil også se på organiseringen av tilsynsansvaret.

–Hyggelig at fasiten gir oss rett etter mer enn femten års krangling, er Frederic Hauges kommentar til Bellona Web.

–Brende bør arbeide for at det blir opprettet et eget sikkerhetsdepartement. Dette var ett av de beste utspillene fra Sårbarhetsutvalget som la fram sine anbefalinger i 2000, mener Fredric Hauge, som selv satt i utvalget. –Et slikt departement skulle ha ansvaret for alle slags tilsynsmyndigheter – som jernbanetilsyn, arbeidsmiljøtilsyn, forurensningstilsyn etc.; mens konsesjonsgiverne fortsatt blir sittende der de sitter nå.

–>


Dagens ordning, hvor f.eks. SFT både gir konsesjoner og står for kontrollen av hvordan disse overholdes, har gang på gang vist seg lite heldig. En av grunnene til at SFT så sjeldent går til anmeldelse av overtredelser er at de sjøl på forhånd har skrevet for uklare utslippstillatelser.

–Et uavhengig kontrollorgan ville ikke godtatt uklare konsesjoner på samme måte, mener Hauge, og føyer til: –Det ville neppe heller fortsatt dagens ”dispensasjonspolitikk”. Vi har sett eksempler på at bedrifter har fått opptil 13 dispensasjoner fra opprinnelig konsesjon. Da blir jo selve konsesjonen meningsløs, avslutter Hauge.