I forbindelse med Oslo havnevesens planer om å etablere et dypvannsdeponi for forurensede sedimenter ved Malmøykalven i indre Oslofjord ble det på slutten av fjordåret utarbeidet en konsekvensutredning for prosjektet. Konsekvensutredningen ble sendt til 57 høringsinstanser og SFT har mottatt 30 svar. Etter gjennomgangen av disse har SFT funnet mangler ved konsekvensutredningen og krever mer dokumentasjon før KU kan godkjennes.

I brev til havnevesenet datert 28.06.02 konkluderer SFT med følgende:

«Konsekvensutredningen for dypvannsdeponi ved Malmøykalven i indre Oslofjord er mangelfull for enkelte vesentlige punkter i utredningsprogrammet. Tiltakshaver må legge frem en tilleggsutredning knyttet til spredning av forurensning i forbindelse med tiltaket, alternativ disponering av massene på NOAH Langøya og kostnader før konsekvensutredningen godkjennes, jf. pbl. § 33-6»
 
«Enkelte andre forhold må undersøkes/dokumenteres bedre før det fattes vedtak om gjennomføring. Det vil bli stilt krav til nærmere undersøkelser/dokumentasjon knyttet til strømforhold, vannutskifting, stabilitet og tildekking i sluttdokumentet for KU-prosessen.»
 

Bellona har lenge vært skeptisk til planene om deponering av sterkt forurensede sedimenter ved Maløykalven (se høringsuttalelse). Vi vurderer det som svært vanskelig å forutsi hvordan miljøgiftene vil oppføre deg både ved selve deponeringen i tillegg til hva som kan skje på sikt. Tiltaket er i prinsippet et ikke-reversibelt tiltak, vi har ikke erfaring fra lignende tiltak og hvis noe skulle gå galt vil det være vanskelig og svært kostbart å rydde opp igjen. Et reelt alternativ til etablering av dypvannsdeponiet er deponering av de forurensede massene på NOAHs spesialavfallsdeponi på Langøya utenfor Holmestrand. Dette er etter Bellonas vurdering en mer miljømessig forsvarlig løsning.

Kravet fra SFT om ytterligere utredninger knyttet til spredningsfare fra dypvannsdeponiet samt alternative disponeringsløsninger for de forurensede massene blir godt mottatt av Miljøstiftelsen Bellona.