I Kilen i Sandefjord står nå slaget om hvilke standarder som skal gjelde ved opprydding av giftig bunnslam i norske fjorder. SFT har godkjent at giften i Kilen kan flyttes 200 meter for å dumpes igjen.

Denne ”Feie dritten under teppet”-politikken er uakseptabel for Bellona. Vi mener giftmassene må legges i spesialavfallsdeponiet på Langøya utenfor Holmestrand. Det er den naturlige løsningen; alternativet er å lage lokale deponier med en helt annen standard.

Bellona har de siste dagene overvåket muddrings- og dumpeoperasjonen i Kilenbukta. Vi er ikke imponert.

Uakseptabel ansvarsfraskrivelse

Etter uttalelsene fra ordfører Per Foshaug om at Sandefjord kommune er uten ansvar for gruntvannsdeponiet gjør Bellona seg klar for kamp!

En ansvarsfraskrivelse som den ordføreren her uttrykker er et forsøk på å dytte etterkostnadene til deponiet over på andre. Ordføreren mener skandaleprosjektet i Kamfjordkilen gjennomføres på anmodning av Statens forurensningstilsyn. Derfor plasserer han det fulle ansvaret på SFTs skuldre.

SFT vil heller ikke ta på seg ansvaret for vedlikehold og etterdrift av gruntvannsdeponiet. Joakim Lysstad sier til Bellona Web ”..at ansvaret ikke er plassert og at dette må vurderes når det eventuelt er et problem.”

Denne ansvarsfraskrivelsen er hårreisende, og minner mest om næringslivetets evige kamp for å slippe unna oppryddingskostnader i sterkt forurensede norske fjordområder.

Bellona kan ikke la NCC fortsette arbeidene uten at det juridiske ansvaret for etterdriften av deponiet er ubestridelig plassert. Slik vi tolker det risikerer NCC å komme i klemma og få skylden selv, dersom det myndighetsgodkjente deponiet ikke holder mål. Mulighetene for et påfølgende erstatningssøksmål er en klar risiko for selskapet, som prøver å utvikle metoder for fjordopprydding. Firmaet turte imidlertid ikke å levere inn anbud med den beste løsningen, fordi de visste at andre da ville ha fått oppdraget på bakgrunn av de kriterier kommunen hadde satt opp.

Kommunen må være ansvarlig

Bellonas jurister mener det er åpenbart at det er Sandefjord kommune som sitter med ansvaret for deponiet. Det er kommunen som har lagt ut anbud på å finne en løsning for miljøgiftene i Kamfjordkilen. Det er kommunen som har valgt NCCs løsning. Det er også kommunen som har tatt prosjektet videre til SFT for å finansiere ”oppryddingen”.

Deponiforskriften (av 21.03.2002) pålegger driftsansvarlige, her Sandefjord kommune, en rekke plikter vedr. deponiet. Miljøstiftelsen Bellona mener gruntvannsdeponiet i Kamfjordkilen faller inn under deponiforskriftens virkeområde. Forskriften medfører plikter både i driftsfasen, ved avslutning og etterdrift. ”Driftsansvarlig” er etter §2 bokstav p ”den fysiske eller juridiske personen som er ansvarlig for deponiet”, altså kommunen.

Bellona mener det er funnet en rekke avvik og forsterker kampen mot skandalen som nå pågår i Kamfjordkilen.

Dette er svært giftige masser, som går inn under spesialavfallsdefinisjonen. Massene inneholder tungmetaller, store mengder PCB og TBT, og er i det hele en kjemisk mix det burde vært ulovlig å dumpe tilbake i sjøen, mener Bellona.