Bellona har satt opp to kostnadsoverslag. Et hvor egenvekten er satt til 1,3 og et hvor egenvekten er satt til 1,5.

Egenvekt: 1,3

Egenvekt:1,5

Tiltaksareal

I regnestykket som NCC og Sandefjord presenterte torsdag er tiltaksområdet for opprydding økt til 110.000 m2. En økning i tiltaksområde betyr også at mengden som eventuelt skal mudres, transporteres og deponeres øker. Følgelig vil kostnadene øke tilsvarende.

I tiltaksplanen på side 7 under punktet Geografisk begrensning av tiltaket står følgenede:

”Prosjektet er avgrenset til å omfatte tiltak for å bedre bunnforholdene og å redusere spredningen av miljøgifter fra sedimentet i Kamfjordkilen i Sandefjordsfjorden. Dette området har et areal på ca. 80.000 m2”

Videre står det på side 16 under punktet Miljøgifter:

”Det totale tiltaksområdet på 80.000 m2….”

Kommunen søkte i sommer fylkesmannens godkjenning om å flytte barrieren lengere ut. Det er arealet bak den planlagte barrieren som er 110.000 m2. Det omsøkte tiltaksområdet dekker ikke hele dette arealet.

Endringer av barrieren har har utvidet tiltaksområdet. Denne utvidelsen skyldes at kommunen ønsket å få legge gruntvannsdeponiet noe dypere. Det har ikke blitt søkt eller spesifikt opplyst om at disse endringene har økt tiltaksområdet. Plasseringen av steinmuren har ingen relevans for en løsning som innebærer depåonering på NOAH Langøya. Derfor definerer vi det totale tiltaksområdet slik dt er beskrevet i den godkjente tiltaksplanen. Der står det klart og tydelig at området hvor tiltak skal gjennomføres er 80.000 m2.

Egenvekt av mudringsmassene

I NCCs og Sandefjords kommune sin siste utregning har de endret massenes egenvekt fra 1,2 til 1,5. Det er helt klart at en slik økning i egenvekten vil ha innvirkning på kostnadene når man opererer med priser per tonn.

I tiltaksplanen på side 3 står det følgende om massene som skal mudres:

”De tiltak som er foreslått innebærer imidlertid at relativt lite masse (<0,5 m) skal fjernes, og massene som mudres ut har også lav egenvekt.”

Undersøkelsene som ligger til grunn for tiltaksplanen har tydeligvis gitt resultater som innebærer en lav egenvekt (1,2) for mudringsmassene. Bakgrunnen for at egenvekten nå har blitt økt til 1,5 er for oss ukjent. Fra NOAHs hold er vi blitt informert om at masser tatt fra land til deres deponi typisk har en egenvekt på 1,4 – 1,5. En egenvekt for muddermasser i våte sedimenter syntes for deres teknikere å være høyt. NOAH har ikke selv fått undersøke sedimentene i Kamfjordkilen grundig nok til å kunne fastslå egenvekten av massene.

Bellona vil vite hva som er bakgrunnen for at NCC siden tidligere i sommer har økt egenvekten til massene fra 1,2 til 1,5. Skyldes dette kun antagelser for egenvekten og manglende undersøkelser før utarbeidelsen av tiltaksplanen? Vi vil imidlertid påpeke at stabilitetsberegningene i grunnen baseres på at massene som mudres ut har ….. lav egenvekt. Det synes da riktig å anta at stabilitetsberegningene er gjort under forutsetning av at egenvekten til massene er 1,2.

Bellona har to utregninger av kostnadene. En hvor massene har egenvekt på 1,3 og en hvor massene har egenvekt 1,5 som opplyst av NCC.

Avvanning

I Bellonas beregning har vi gått ut ifra at det ikke vil være nødvendig å avvanne massene. Både NCC og NOAH har uttrykt at massene ikke nødvendigvis trenger avvanning.

Bellona ønsker likevel å påpeke at man ved avvanning av massene kan redusere mengden til deponering på NOAH Langøya betraktelig.

I NIVA-rapport 1774 som omhandler miljøgifter i norske fjorder står følgende om behandlig og avvanning av forurensede sedimenter:

”De fleste behandlingsmetoder krever et tørrstoff innhold som er 50% eller høyere. Dette tilsier at foruten behandling med vasking/separasjon, så må massen forbehandles gjennom en avvanning. Dette kan gjøres på en passiv måte ved ren sedimentasjon med evt. fortykking og kondisjonering, eller mekanisk ved pressing eller sentrifugering/ suging, eller at massen tørkes ved tilførsel av energi.”

Dette innebærer at det ifølge NIVA er mulig å avvanne masser til en tørrstoffkonsentrasjon på 50% (tilsvarer 100% vanninnhold av tørrstoff). Massene i Kamfjordkilen har i snitt et vanninnhold på 188% av tørrstoff. Ved en slik type avvanning vil man oppnå store reduksjoner i den totale deponeringskostnaden.

40.000 m3 av de opprinnelige massene kan avvannes til 21278 m3

50.000 m3 av de opprinnelige massene kan avvannes til 26596 m3

Transport

Kostnadene til transport vil reduseres av at tiltaksområdet bergrenset til det som beskrives i den godkjente tiltaksplanen. Tilbudet på 45 kr/tonn er et tilbud fra NOAH og derfor regner vi ikke 15% fortjeneste av denne posten til NCC.

Deponeringsavgift

NOAH Langøya har gitt NCC en prisantydning på deponering av massene. Denne er foreløpig satt til 280 kr/tonn. Før NOAH kan gi en sikrere pris pr. tonn må de undersøke sedimentene grundigere. NOAH har til må ikke fått mulighet til dette. Prisen på 280 kr/tonn er knyttet til hvor mange tonn som blir endelig liggende i deponiet. Vann som presses ut av deponiet over tid vil ha en mye lavere kostnad, ca. 28 kr/tonn. En beregning av dette kan ikke NOAH gjennomføre før etter grundigere undersøkelser av swedimentene. Massene i Kamfjordkilen har et gjennomsnittlig vanninnhold på 188% av tørrstoff. Avhengig av hvor mye av dette vannet som presses ut av deponiet over tid vil vi få en påfølgende reduksjon av de totale deponeringskostnadene. Dette momentet er til orientering og er ikke tatt med i Bellonas beregninger av kostnadene slik de er satt ovenfor.

Fortjeneste til NCC

Fortjenesten til NCC er i vår utregning endel lavere enn i Sandefjord kommune og NCCs beregninger. Dette skyldes at vi beregner NCCs fortjeneste ut fra de arbeidene de utfører.

Å regne fortjeneste til NCC av deponiavgiften på Langøya er i våre øyne ikke riktig. Transporten til Langøya er også et ferdig tilbud fra NOAH. NCCs fortjeneste er defor 15% av kostnadene ved NCCs arbeider (post 1 i kostnadsberegningen ovenfor).

Sum for prosjektet

Bellona kommer frem til en kostnad for å deponere de forurensede massene på NOAH Langøya til mellom 28,4 og 31,0 millioner kroner, avhengig av egenvekten til sedimentene. Eventuell mva vil kommunen få tilbakebetalt deler av på lik linje som for gruntvannsdeponiet.

Andre forhold

For at kostnadene ved de to alternativene skal kunne sammenlignes må man også ta med etterkostnadene for de to deponeringsløsningene. Sandefjord kommune har ikke beregnet kostnadene til etterundersøkelsen og de løpende kostnadene til miljøovervåkning av gruntvannsdeponiet. Dette vil sannsynligvis medføre en betydelig årlig ekstrakostnad som vi løpe i hele deponiets levetid.

Den oppnådde miljøeffekten må også tas med i beregningen når man veier disse to alternativene opp i mot hverandre. Det er helt klart av en deponering av massene på Langøya vil gi en bedre miljøeffekt for Kamfjordkilen og Sandefjordsfjorden enn en etablering av det planlagte gruntvannsdeponiet.