Kamfjordkilen og SFTs inhabilitet:

Miljøstiftelsen Bellona og Sandefjord Naturvern tok, i brev til Sivilombudsmannen, opp en del forhold rundt behandlingen av våre klager i forbindelse med opprydding av forurensede sedimenter i Kamfjordkilen, Sandefjord. Vi ønsket at sivilombudsmannen skulle vurdere Statens forurensningstilsyn (SFT) og Miljøverndepartementets fremferd i denne saken. Vi mener det er svært uheldig at SFT finansierer 2/3 av et prosjekt hvor organet selv opptrer som endelig klageinstans. I brev datert 29. oktober har Sivilombudsmannen besluttet å undersøke saken nærmere. Sivilombudsmannen lister opp fire punkter som Miljøverndepartementet må besvare innen seks uker.

Brevet er i sin helhet gjengitt nedenfor:

OPPRYDNING AV KAMFJORDKILEN I SANDEFJORD – SPØRSMÅL OM INHABILITET
 
Vedlagt følger kopi av klage hit 6. august 2002 med vedlegg fra Miljøstiftelsen Bellona. Vedlagt følger også saksdokumenter utlånt fra Statens forurensningstilsyn (SFT) og Miljøverndepartementet. Kort om sakens bakgrunn
Sandefjord kommune mottok i 2000 varsel fra Statens forurensningstilsyn med pålegg om miljøtiltak i havneområdet. Kommunen søkte på denne bakgrunn 13. juni 2001 SFT om støtte til opprydningen. SFT gav 12. juli 2001 tilsagn om ni millioner kroner til delfinansiering av opprydningsprosjektet i Kamfjordkilen i Sandefjord. Kommunen fikk deretter, ved Fylkesmannen i Vestfolds vedtak 15. mai 2002, tillatelse til mudring og deponering av forurensede sedimenter i Kamfjordkilen. Bellona påklaget vedtaket i brev av 12. juni 2002 til Fylkesmannen i Vestfold. Det ble hevdet i klagen at tiltakene ikke var tilstrekkelige. Bellona var på flere punkter uenig i fylkesmannens tillatelse. Fylkesmannen fant imidlertid ikke grunn til å omgjøre sitt tiltak, og saken ble i brev 25. juni 2002 oversendt SFT for klagebehandling. I mellomtiden hadde hadde Sandefjord kommune søkt SFT om ytterligere økonomisk støtte til prosjektet. SFT innvilget i vedtak 1. juli 2002 Sandefjord kommune ytterligere fem millioner kroner i støtte. Alle bevilgningene ble gitt under forutsetning av at prosjektet ble godkjent av fylkesmannen. Fylkesmannens tillatelse ble stadfestet av ved SFTs vedtak 15. juli 2002. Bellona tok deretter i brev 26. juli 2002 saken opp med Miljøverndepartementet. Departementet aviste klagen i brev 5. august 2002 fordi SFTs vedtak ikke kunne påklages. Enkelte av anførslene i klagen, særlig vedrørende inhabilitet, ble likevel kort kommentert.

Klagen hit
Bellona hevdet i klagen hit at SFT ved direktør Håvard Holm var inhabil til å behandle Bellonas klage 12. juni 2002 over Fylkesmannen i Vestfolds tillatelse 15. mai 2002 til mudring og deponering av forurensede sedimenter i Kamfjordkilen i Sandefjord.

Miljøstiftelsen merer det var svært uheldig og i strid med inhabilitetsregelen i fovaltningsloven § 6 annet ldd at SFT bevilget (ytterligere) økonomisk støtte til opprydningsprosjektet i Sandefjord kommune etter at fylkesmannens vedtak var oversendt SFT for klagebehandling. Bellona gjør gjeldende at SFT ved å opptre både som bevilgningsmyndighet og klageinstans har innehatt en betenkelig «dobbeltrolle» som bør medføre innhabilitet etter forvaltningsloven 6 annet ledd.

Ombudsmannen har funnet grunn til å undersøke saken nærmere. Saken foreligges Miljøverndepartementet fordi departementet har vært inne i deler av saken tidligere, jf. departementets brev 5. august 2002 til Bellona. I den grad departementet finner det nødvendig eller ønskelig, kan det innhentes uttalelse fra SFT.

Spørsmålet er om SFT og direktør Håvard Holms tidligere befatning med saken som bevilgende myndighet er «andre særegne forhold….som er egnet til å svekke tilliten» til at SFT har behandlet klagesaken på en upartisk måte, jf. forvaltningsloven § 6 annet ledd.

1. Det synes som om SFT før avgjørelsen i klagesaken 15. juli 2002 ikke hadde fattet avgjørelse om at tiltakene kommunen søkte om, og som fikk fylkesmannens tillatelse, var tilstrekkelige. Spørsmålet er likevel om opprydningstiltakene i forbindelse med bevilgningsvedtakene ble vurdert i en slik grad at SFT i realiteten hadde godkjent tiltakene da klagen skulle behandles.

SFT hevder at SFT ved behandlingen av bevilgningssøknadene ikke vurderte om de tiltakene det ble søkt støtte til var tilstrekkelige. Videre hevder SFT at organet, selv om det skulle ha vurdert de konkrete tiltakene tidligere, ikke er inhabilt. Dette fremgår av notatet datert 29. juli 2002 fra SFT til Miljøverndepartementet.

Etter kommuneloven § 40 nr. 3 litra c) kan forberedelsen av en klagesak ikke overlates til en som har deltatt ved førsteinstansbehandlingen. Samme prinsipp følger av domstolsloven § 106 nr. 8. Etter disse bestemmelsene blir altså en tjenestemann eller en dommer/et lagrettsmedlem inhabil dersom vedkommende tidligere har hatt befatning med saken. Av juridisk teori vises til Woxholt, Forvaltningsloven med kommentarer side 139, der forfatteren argumenterer med at mye kan tale for at det i forvaltningssaker er en glidning i rettstilstanden i retning av et mer restriktivt syn på at tjenestemenn som har vært inne i en sak tidligere deltar ved klagebehandlingen.

Vi ber på denne bakgrunn om departementets syn på betydningen av bevilgningen i forhold til den senere klagesakavgjørelsen og vurderingen av «andre særegne forhold» etter forvaltningsloven § 6 annet ledd.

2. Departementet har i sitt brev 5. august 2002 til Bellona kommentert inhabilitetsinnsigelsen i klagen. I brevet har departementet blant annet lagt til grunn at «det er lang praksis for at forvaltningen kan være tilskuddsmyndighet uten å bli inhabil i senere rettslig behandling av samme sak».

Vi ber om en kort redegjørelse for det nærmere innholdet av og begrunnelsen for denne praksisen, eventuelt om departementet er kjent med lignende situasjoner med kombinert bevilgningsmyndighet og klagesakskompetanse i andre deler av statsforvaltningen.

3. Men mindre departementet besvarer dette som en del av vårt spørsmål i punkt 2 foran, ber vi om departementets syn på hvilke organisatoriske konsekvenser det vil få dersom tjenestemenn i SFT er inhabile til å behandle klager over fylkesmannens vedtak i saker med kombinert bevilgningsmyndighet og klagesakskompetanse. Har Miljøverndepartementet fagkunnskap og ressurser til eventuelt å ta over klagebehandlingen i disse sakene?

4. Forvaltningsloven § 6 retter seg først og fremst mot tjenestemenn. Det kan imidlertid reises spørsmål om et organ som sådant etter omstendighetene bør avstå fra å behandle saker der det tidligere har vært involvert i sider av saken. Vi viser her til ombudsmannens uttalelse i årsmeldingen for 2000 side 60 som gjaldt inhabilitet i saker om fri rettshjelp der staten ved Justisdepartementet er saksøkt.

Vi ber om departementets syn på spørsmålet om SFT som organ kan ha vært inhabilt i denne saken.

Vi ber om svar så snart som mulig, og senest innen seks uker. Vedleggene til klagen og de utlånte saksdokumentene bes returnert sammen med svaret.

Men vennlig hilsen

For ombudsmannen

Bjørn Dæhlin

Kontorsjef

Cecilie Karlson

Førstekonsulent