Hvordan avkarbonisere industrien
På Bellonas Climate Action Conference møttes representanter fra EU-institusjoner, nasjonale myndigheter, industrier, tenketanker, akademia og sivilsa...
Nyheter
Publiseringsdato: 20. oktober, 2003
Skrevet av: Marius Dalen
Nyheter
En omfattende oppgave
Opprydding av miljøgiftene i Grenlandsområdet er en stor utfordring. Sannsynligvis må man benytte seg av en rekke forskjellige tiltak for å oppnå tilfredstilende resultater og på sikt en ren fjord med trygg sjømat. Det høye innholdet av dioksiner i sjømat i Grenlandsfjordene kan best forklares ved følgende to hovedhypoteser:
I tillegg vil det i områder med stor skipstrafikk kunne virvles opp forurenset sediment med påfølgende spredning av dioksiner og andre miljøgifter til fjordsystemet.
Kjørholt gruver som depoeringsløsning
For å oppnå målet om en ren fjord må vi enten fysisk gå inn og fjerne forurensningen eller isolere/immobilisere miljøgiftene der de er. Miljøgiftenes sirkulasjon i fjordsystemet og næringskjeden må brytes. Bellona har en rekke forslag vi mener må tas inn i en helhetlig tiltaksplan for forurensningen i grenlandsfjordene.
Kjørholt gruver hadde tidligere tillatelse fra Statens forurensningstilsyn (SFT) til deponering av forurensede sedimenter. Denne ble imidlertid trukket tilbake av Norcem i forbindelse med oljeutslippet ved Norcem Brevik januar 2001. Bellona mener gruvene har et stort potensiale som endelig deponeringsløsning av problemsedimentene fra Grenlandsområdet og ønsker en ny vurdering fra SFT om ny tillatelse for å bruke gruvene til dette formålet.
Bellona krever videre at snevre eiendomsinteresser i Grenland ikke skal få stå til hinder for at ressursen Kjørholt Gruver benyttes. Bellona vil ikke være fremmed for at Kjørholt gruver kan ekspropieres til deponerngsformål under slagordet ”Grenland renser Grenland i Grenland” .
Forskning må omsettes til handling
Ved NIVA er de i ferd med å avslutte et treårig forskningsprosjekt med midler fra Norsk Hydro og Forskningsrådet. Om noen uker vil forskningsleder Kristofer Næs presentere sine konklusjoner for hvilke tiltak som kan settes inn for å redusere miljøgiftene. Etter fremleggelsen av NIVAs resultater forventer Bellona at forskning vil bli omsatt til handling.
Konstholdsråd for fisk og skalldyr
Statens næringsmiddelstilsyn (SNT) innfører kostholdsråd på fisk og skalldyr i områder som er sterkt forurenset av miljøgifter. Per i dag har SNT sett det nødvendig av helsemessige hensyn å innføre slike råd i 31 fjordområder langs norskekysten. I Grenlandsfjordene er det overkonsentrasjoner av klorerte organiske forbindelser, særlig dioksiner, som utløser restriksjonene.
I SNTs kostholdsråd heter det:
”Konsum av all fisk og skalldyr fanget i Frierfjorden og Vollsfjorden ut til Brevikbroen frarådes. Videre frarådes konsum av sjø-ørret fanget i Skiensvassdraget, Herrevassdraget og andre mindre vassdrag som munner ut i disse eller i Frierfjorden.
Konsum av ål, sild, makrell, krabbe og lever fra fisk fanget mellom Brevikbroen og en ytre avgrensning gitt av en rett linje fra Mølen (nord for Nevlunghavn), til Såsteins søndre odde, og videre via Mejulen, Kråka og Kårsholmen til fastlandet frarådes.”
En fersk rapport fra Statens forurensningstilsyn (SFT) viser at grenlandsfjordene ikke er blitt særlig mye renere de siste ti årene. Frierfjorden er verst og det er påvist for store konsentrasjoner av dioksiner både i torsk, sjøørret, sild, ål, makrell, krabbe, reker, hummer og blåskjell. Men også lengre utover i fjorden er det funnet dioksiner i torskelever, krabbe og makrell. Rapporten er blant annet utarbeidet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
På Bellonas Climate Action Conference møttes representanter fra EU-institusjoner, nasjonale myndigheter, industrier, tenketanker, akademia og sivilsa...
For to år siden tok Bellona initiativ til etableringen av Clean Hull Initiative for å utvikle en ISO-standard om vask av skipsskrog. Nå nærmer den se...
– Tre år med svake budsjetter på klima og nå et fjerde fra regjeringen Støre. Igjen mangler det tiltak og midler som omstiller Norge i tråd med 2030-...
– Hvis Bellona ikke fantes, måtte vi ha funnet dere opp, sa generaldirektør for DG CLIMA i EU-kommisjonen, Kurt Vandenberghe, da han åpnet Bellonas C...