Bellona krever miljøpakke til Grenland

ec880aea134f74e428da7dd1d144ce61.jpeg Photo: Foto: Fjellanger Widerøe og Hydro (forside)

En omfattende oppgave

Opprydding av miljøgiftene i Grenlandsområdet er en stor utfordring. Sannsynligvis må man benytte seg av en rekke forskjellige tiltak for å oppnå tilfredstilende resultater og på sikt en ren fjord med trygg sjømat. Det høye innholdet av dioksiner i sjømat i Grenlandsfjordene kan best forklares ved følgende to hovedhypoteser:

  • Dioksiner lagret i fjordbunnen tas opp av bunnlevende organismer og tilføres sjømaten ved transport gjennom næringskjeden.
  • Foreløpig ukjente landkilder og Gunnekleivfjorden tilfører det øvre vannlaget i Frierfjorden dioksiner i vesentlige mengder. Dioksinene spres til fjordområdet utenfor Brevik og til kystvannet. Samtidig skjer det en utsynkning av dioksinholdige partikler til fjordbunnen.


I tillegg vil det i områder med stor skipstrafikk kunne virvles opp forurenset sediment med påfølgende spredning av dioksiner og andre miljøgifter til fjordsystemet.


Kjørholt gruver som depoeringsløsning

For å oppnå målet om en ren fjord må vi enten fysisk gå inn og fjerne forurensningen eller isolere/immobilisere miljøgiftene der de er. Miljøgiftenes sirkulasjon i fjordsystemet og næringskjeden må brytes. Bellona har en rekke forslag vi mener må tas inn i en helhetlig tiltaksplan for forurensningen i grenlandsfjordene.

  • Gunnekleivfjorden er en aktiv kilde til dioksinforurensning av resten av fjordsystemet. I tillegg er området særdeles sterkt forurenset av kvikksølv. Punkt en er å plugge igjen Gunnekleivfjorden i begge ender og dekke til bunnen med et rent dekkelag. I tillegg bør man vurdere et lag med en type ”activ cap” som hindrer transport av kvikksølv gjennom dekkelaget i større grad enn f. eks. ren sand.
  • Man må gjøre en vurdering av hvilke områder mudring er absolutt nødvendig med tanke på fremtidig skips- og havnevirksomhet.
  • ”Hot-spots” på grunt vann bør mudres for å få fjernet sterkt forurenset sediment. Eventuelt tildekkes med påfølgende restriksjoner på akivitet i området.
  • Dypereliggende og mindre forurenset sediment bør tildekkes in-situ (på stedet).
  • De forurensede sedimentene som mudres opp må sikres en forsvarlig håndtering uten tilbakeføring av milløgifter til fjorden som resultat. Bellona har to forslag til deponeringsløsning for de forurensede sedimentene. Kanskje vil også en kombinasjon av begge vise seg å være mest fornuftig.
  • Bruk av nedlagte Kjørholt gruver til deponering av problemsedimenter må vurderes.
  • Om tiltakene i Gunnekleivfjorden, som beskrevet i første punkt, har blitt gjennomført kan man vurdere å etablere et nytt deponi for sedimenter over de allerede tildekte sterkt dioksin- og kvikksølvforurensede massene.


Kjørholt gruver hadde tidligere tillatelse fra Statens forurensningstilsyn (SFT) til deponering av forurensede sedimenter. Denne ble imidlertid trukket tilbake av Norcem i forbindelse med oljeutslippet ved Norcem Brevik januar 2001. Bellona mener gruvene har et stort potensiale som endelig deponeringsløsning av problemsedimentene fra Grenlandsområdet og ønsker en ny vurdering fra SFT om ny tillatelse for å bruke gruvene til dette formålet.


Bellona krever videre at snevre eiendomsinteresser i Grenland ikke skal få stå til hinder for at ressursen Kjørholt Gruver benyttes. Bellona vil ikke være fremmed for at Kjørholt gruver kan ekspropieres til deponerngsformål under slagordet ”Grenland renser Grenland i Grenland” .


Forskning må omsettes til handling

Ved NIVA er de i ferd med å avslutte et treårig forskningsprosjekt med midler fra Norsk Hydro og Forskningsrådet. Om noen uker vil forskningsleder Kristofer Næs presentere sine konklusjoner for hvilke tiltak som kan settes inn for å redusere miljøgiftene. Etter fremleggelsen av NIVAs resultater forventer Bellona at forskning vil bli omsatt til handling.


Konstholdsråd for fisk og skalldyr

Statens næringsmiddelstilsyn (SNT) innfører kostholdsråd på fisk og skalldyr i områder som er sterkt forurenset av miljøgifter. Per i dag har SNT sett det nødvendig av helsemessige hensyn å innføre slike råd i 31 fjordområder langs norskekysten. I Grenlandsfjordene er det overkonsentrasjoner av klorerte organiske forbindelser, særlig dioksiner, som utløser restriksjonene.


I SNTs kostholdsråd heter det:

”Konsum av all fisk og skalldyr fanget i Frierfjorden og Vollsfjorden ut til Brevikbroen frarådes. Videre frarådes konsum av sjø-ørret fanget i Skiensvassdraget, Herrevassdraget og andre mindre vassdrag som munner ut i disse eller i Frierfjorden.


Konsum av ål, sild, makrell, krabbe og lever fra fisk fanget mellom Brevikbroen og en ytre avgrensning gitt av en rett linje fra Mølen (nord for Nevlunghavn), til Såsteins søndre odde, og videre via Mejulen, Kråka og Kårsholmen til fastlandet frarådes.”


En fersk rapport fra Statens forurensningstilsyn (SFT) viser at grenlandsfjordene ikke er blitt særlig mye renere de siste ti årene. Frierfjorden er verst og det er påvist for store konsentrasjoner av dioksiner både i torsk, sjøørret, sild, ål, makrell, krabbe, reker, hummer og blåskjell. Men også lengre utover i fjorden er det funnet dioksiner i torskelever, krabbe og makrell. Rapporten er blant annet utarbeidet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Marius Dalen

marius@bellona.no