Hva var det vi sa? Selvsagt er det lett å være etterpåklok. I dette tilfellet er det imidlertid ikke snakk om etterpåklokskap. Bellona advarte mot farene mens prosjektet ennå befant seg på planleggingsstadiet.

Bellona har hele tiden vært sterkt kritisk til Sandefjord kommunes og SFTs ”erfaringsvinningsprosjekt” i Kilen. Saksbehandlingen har vært en farse; de tekniske løsningene har ikke holdt mål. Nå ser vi resultatene – fjorden er fortsatt full av miljøgifter.

Dette er konklusjonen i en rapport fra selskapet NCC som refereres i Sandefjords Blad.

Opprydding etter studentmetoden
”Oppryddingsprosjektet” besto i grave de forurensede massene ned under en tekstilduk (en metode som til forveksling ligner slappe studenters husrengjøring; nemlig prinsippet ”fei dritten under teppet”). Metoden viste seg, visstnok overraskende for de involverte i prosjektet, ikke å bedre miljøtilstanden. Sjøbunnen som ble ”renset” er i følge den omtalte sluttrapporten stadig full av miljøgifter.

Mislykket prosjekt
”Erfaringsvinningsprosjektet” gikk slik Bellona fryktet og ventet. Prosjektet hvor SFT dekket 2/3 av kostnadene, hadde som målsetting å rydde opp i forurensningen i Kamfjordkilen. Rundt 50.000 kubikkmeter forurenset masse ble mudret og lagt i et gruntvannsdeponi. Nå viser altså sluttrapporten at dette ikke ga noen miljøforbedring i overflatesedimentene.

Store mengder miljøgifter er plassert i deponiet, og slik sett avskjermet fra å komme i kontakt med omgivelsene. Men det hjelper så lite. Det er det øverste laget av sedimentene som påvirker vannkvaliteten og som er tilgjengelig for marine organismer. De høye miljøgiftkonsentrasjoner i overflatesedimentene viser dermed med all tydelighet at prosjektet var en fiasko.

Strømundersøkelser
Sandefjord kommune med samarbeidspartnerene NCC, NGI og NIVA tok ikke strømforholdene i området alvorlig nok. Kjempefergen Bohus har daglig 12 anløp og avganger. Manøvreringen medfører voldsomme strømninger i havnebassenget. Likevel ble undersøkelser om fergetrafikkens påvirkning av deponiet utelatt fra utredningsprogrammet. Nå antas det at nettopp strøm i vannmassene har virvlet opp og ført til en kontinuerlig forflytting av de minste og mest forurensede partiklene. Disse partiklene synker ned og legger seg oppå deponiet. Dermed er situasjonen staus-quo; Kamfjordkilen er fortsatt sterkt forurenset til tross for 26-millioner oppbrukte skattekroner. Bellona advarte mot nettopp dette da stiftelsens Miljøpatrulje tilbrakte 4 uker i Sandefjord for å hindre at skandaleprosjektet skulle bli iverksatt.

Saksbehandlingsfarse
Bellona klaget over ”oppryddingsmetoden” som skulle brukes i Kilen. Klagen ble avslått av Sandefjord kommune og oversendt SFT for endelig avgjørelse. –Det samme SFT som ved direktør Håvard Holm tidligere hadde bevilget penger til prosjektet. Ikke overraskende avslo SFT, fortsatt ved den samme Holm, Bellonas klage.

Etter Bellonas oppfatning medfører SFTs og Holms dobbeltrolle at klageretten er illusorisk. På dette grunnlag ble saken brakt inn for Sivilombudsmannen med påstand om inhabilitet. Nå gjenstår det å se om Sivilombudsmannen er enig i Bellonas syn.

Gode råd er ikke alltid dyre
Erfaringsvinningsprosjektet i Sandefjord er imidlertid ikke bortkastet; -SFT og Sandefjord kommune fikk i alle fall erfare at Kilen-løsningen ikke holder mål. Spørsmålet er bare om det var nødvendig å bruke 26 millioner kroner på å finne det ut.

I ordtaket heter det at gode råd er dyre; i dette tilfellet er det tilsynelatende riktig – 26 millioner kroner er dyrt. Likevel stemmer ikke ordtaket i Kilen-saken. Bellona fortalte de ansvarlige at oppryddingsprosjektet ikke ville fungere – og det rådet ga vi uten å forlange en krone!