Kvikksølvubåten må heves!

3f808a088dfa60f88ff8bd691cdc26b8.jpeg

Da ubåten ble senket utenfor Fedje 9. februar 1945 inneholdt den 1857 støpejernsflasker med metallisk kvikksølv, totalt nærmere 70 tonn. De høye kvikksølvvediene som nå er mål betyr at flere av disse flaskene er i dårlig forfatning og at utlekking av store mengder kvikksølv er en realitet.

Kvikksølvrekord
På tre av prøvestedene er det påvist en ekstremt høy konsentrasjon av kvikksølv med 1653 milligram per kilo sandslam. Det er aldri tidligere blitt målt så høye verdier av kvikksølv i marine områder. Det naturlige nivået av kvikksølv i tilsvarende områder i naturen er 0,1 milligram. Når metallisk kvikksølv lekker ut i naturen omdannes det til organiske forbindelser som metylkvikksølv. Disse forbindelsene er ekstremt giftige og tas lettere opp i organismer enn metallisk kvikksølv.

Kvikksølvet må opp
Vi vet ikke hvor mange av støpejernsflaskene som lekker kvikksølv eller hvor mye som totalt har lekket ut i sjøen. Det vi vet er at de foreløpige intakte flaskene også vil ruste og over tid avgi mer kvikksølv til miljøet. Det er nå brakt på de rene at støpejernsflaskene inneholder kvikksølv og at noen av disse lekker. For å hindre at denne miljøkatastrofen vokser ytterligere i omfang må ubåten med kvikksølvflaskene heves snarest.

Mer kvikksølv langs norskekysten?
Flere historiske kilder viser oss at tyskerene under andre verdenskrig brukte støpejernsflasker med kvikksølv som ballast. Ubåten U-864 ble til en viss grad benyttet som en transportubåt og hadde derfor store mengder av disse kvikksølvflaskene om bord. Det er sannsynlig å tenke seg at også andre tyske ubåter brukte samme type flasker som ballast. Da U-864 ble funnet tidligere i år gikk Bellona gjennom historiske arkiver og fant posisjonene hvor 43 tyske ubåter har gått ned langs norskekysten (Følg linken nederst på siden). Mye tyder nå på at tyske ubåter under 2. verdenskrig i stor grad brukte kvikksølv som ballast. Derfor bør også disse ubåtene undersøkes med hensyn til potensiell miljøskade. Det vil da være naturlig å først konsentrere seg om de som ligger grunnest, tettest opptil kysten og nær viktige fiskeriressurser.

Marius Dalen

marius@bellona.no