Statens forurensningstilsyn
Postboks 8100 Dep
0032 Oslo

Høringsuttalelse:
Mudring ved Kaiene til Hydro og Eramet ved Herøya

Prosjektet er ikke et miljøprosjekt, men en vedlikeholdsmudring for å oppnå tilstrekkelig seilingsdyp for skip som legger til ved Herøya. Mudringen tar derfor ikke sikte på å oppnå noen miljøforbedring. Bellona legger i så måte fokus på at gjennomføringen av prosjektet ikke skal føre til noen økt spredning av miljøgifter og en forverring av miljøsituasjonen i området utenfor Herøya. Bellona vil også legge til at man snarlig må identifisere og iverksette tiltak for å bedre miljøgiftsituasjonen i dette området.

Søknaden omfatter mudring av 18.000 m3 forurenset masse utenfor kaier eiet av Norsk Hydro ASA, Eramet Norge AS og Grenland havnevesen. Massene ønskes primært stabilisert og deponert i Gunneklevfjorden, eventuelt levert til NOAH Langøya.

Avdekking av ny forurensning
I områdene som mudres vil det avdekkes ny sjøbunn. Der massene som avdekkes har et høyere innhold av miljøgifter bør det iverksettes ytterligere tiltak for å hindre en økt spredning av forurensning i forhold til dagens situasjon. Dette kan f.eks. gjøres ved å mudre dypere enn opprinnelig planlagt med eventuelt tildekking av den nye sjøbunnen med erosjonssikre masser.

Søknaden om mudring og disponering av masser ved Herøya industripark sier følgende om før og etter situasjonen:

«Kartleggingen viser at sedimentet som skal mudres er sterkt til meget sterktforurenset (klasse IV – V) med tungmetaller og klorerte- og polysykliske aromatiske hydrokarboner. Massene som vil utgjøre ny sjøbunn etter mudringen er også i klasse IV – V. Kartleggingen viser at mudringen ikke vil endre den totale miljøgiftsituasjonen på sjøbunnen i særlig grad.»

Bellona vil påpeke at det er områder som etter mudringen vil høyere konsentrasjoner med miljøgifter enn førsituasjonen. Dette gjelder Dypvannskaia og spesielt Vestre kai. Å vise til at sedimentet er i tilstandsklasse IV – V både før og etter mudring for så å konkludere med en nærmest uendret miljøgiftkonsentrasjon blir misvisende. Enkelte av parametrene etter mudring kunne nok ha blitt plassert i en enda høyere tilstandsklasse om dette hadde vært mulig. Slik systemet er i dag vil en tidobling av en klasse V konsentrasjon fortsatt være en klasse V konsentrasjon.

Vestre kai:

* For paramerene PAH og HCB er forskjellige benevnelser benyttet i søknaden og SFTs oversikt over tilstandsklasser for forurensede sedimenter. Tilstandsklassene i parentes er tatt fra data i søknaden.

Tilstandsklasser:

Når vi sammenligner konsentrasjonene av miljøgifter i overflatesedimentet ved Vestre kai før og etter mudring ser vi en betydelig økning for flere av parametrene, spesielt kvikksølv. Kvikksølvkonsentrasjonen i den «nye» sjøbunnen representerer nesten en fem ganger så høy verdi som grensen for klasse V. Bellona finner denne betydelig økningen beskymringsfull og mener det bør gjennomføres tiltak for å hindre økt spredning av miljøgifter fra sjøbunnen etter mudring. Den økte dybden fra skipskjøl til bunnen som følge av mudringen vil på ingen måte hindre oppvirvling av disse miljøgiftene.

I søknaden står det følgende om reduksjon i strømhastigheten:

«I denne modellen reduseres maksimal strømhastighet ved sjøbunnen med 25 %. Redusert strømhastighet betyr at mindre partikler vil virvles opp og de vil transporteres kortere avstander dersom de virvles opp. Den reduserte strømhastigheten beregnet i denne modellen vil representere maksimal reduksjon i spredning av miljøgifter i de områdene som mudres.»

En reduksjon på opptil 25% i strømhastighet er ikke det samme som 25% reduksjon i oppvirvling av partikler. I søknaden ser det ut som om man setter likhetstegn ved redusert strømhastighet og redusert spredning/oppvirvling av partikler. Propellslagene fra skipene er så kraftige at selv en reduksjon i den påfølgende strømhastigheten på 0-25% vil være mer enn nok til å erodere bort/virvle opp de minste og mest forurensede partiklene.

Figur 11. på side 24 blir i så måte svært misvisende. Den setter likhetstegn ved redusert strømhastighet og redusert spredning av partikler. Den beskriver en ettersutuasjon med maksimalreduksjonen på 25% i strømhastighet, selv om det underliggende materialet opererer med en reduksjon i strømhastighet på 0 – 25%, altså et gjennomsnitt på 12,5% reduksjon. Figuren tar heller ikke inn over seg at områdene dypvannskai og vestre kai får økte konsentrasjoner av miljøgifter i overflatesedimentet.

Etablering av deponiet i Gunneklevfjorden
Som disponeringsløsning for de forurensede massene er det primært søkt om å etablere et deponi i Gunneklevfjorden. Massene skal stabiliseres med bl.a. sement i deponiet.

Arbeidene i Gunneklevfjorden vil uten tvil føre til oppvirvling av sediment som følge av manøvrering med slepebåt og lektere. Videre vil vi få en utpressing av porevann fra de deponerte massene og en utpressing av porevann fra sedimentene under selve deponiet.

I beregningene for spredning av kvikksølv som følge av etableringen av deponiet er konsentrasjoner på 60 – 67 mg/kg benyttet. Dette er sannsyligvis prøver av det allers øverste sjiktet i sedimentet. Vi vet at det tidligere er målt kvikksølvkonsentrasjoner på opptil 300 mg/kg i sedimentet i Gunneklevfjorden. Utpressing fra bunnen under deponiet og oppvirvling av sedimentet som følge av arbeidene i Gunneklevfjorden kan dermed føre til betydelig større spredning av kvikksølv enn det søknaden opererer med. Det dreier seg her om svært høye konsentrasjoner av kvikksølv. I tillegg til de høye verdiene er deler av kvikksølvet i organisk form, såkalt metylkvikksølv. Dette er en meget giftig kvikksølvforbindelse.

Miljøforbedring i Gunneklevfjorden?
Sedimentet i Gunneklevfjorden inneholder høye konsentrasjoner av Hg og dioksiner.
Bioturbasjon, diffusjon, strømforhold, bølger og småbåttrafikk gir transport av miljøgifter fra dagens sjøbunn. Basert på målinger gjort av Hydros forskningssenter og NGI er den årlige transporten fra hele Gunneklevfjorden estimert til:

• Hg 100 – 600 g / år fra hele Gunneklevfjorden
• Dioksin 2 – 3 g TE/år fra hele Gunneklevfjorden

Omregnet til det arealet som deponiet skal ligge på (12 000 m2 av 740 000 m2 areal av hele Gunneklevfjorden) blir transporten:

• 1,6 – 9,7 g Hg / år fra deponiarealet
• 0,03 – 0,05 g TE dioksin / år fra deponiarealet

I søknaden står det følgende om prosjektet som miljøforbedrende tiltak i Gunneklevfjorden:

«Dersom et forurenset areal dekkes til slik som vil være tilfelle ved etablering av deponi i Gunneklevfjorden, vil transporten av miljøgifter fra dette arealet reduseres kraftig. Dette betyr deponiet vil virke som et miljøforbedrende tiltak i forhold til sedimentene i Gunneklevfjorden.»

Miljøforbedringen i selve deponeringsområdet er reell med tanke på at den forurensede bunnen blir tildekket. For Gunneklevfjorden i sin helhet blir miljøforbedringen uvensentlig. Beregningene viser at vi oppnår en reduksjon på ca. 1,6 prosent for kvikksølv og dioksin. Det er her ikke tatt med kvikksølv og dioksin som eventuelt frigjøres som følge av aktivitetene i prosjektet (se punkt over). Det er åpenbart at dette prosjektet ikke kan påskrive seg noen miljøforbedring i Gunneklevfjorden. Vi trenger andre tiltak for å eliminere Gunneklevfjorden som kontinuerlig kilde for tilførsel av kvikksølv og dioksin til i Frierfjordsystemet.

Utlekkingstestene fra deponiet er ikke fullført. Det forutsettes at disse testene gjennomføres og legges frem for høringspartene før endelig tillatelse foreligger.

Med vennlig hilsen