Høringsuttalelse: Sandefjord Lufthavn, endring av utslippstillatelse for avisingsvæske

 

Fylkesmannen i Vestfold
miljøvernavdelingen
Postboks 2076,
3103 Tønsberg
Reference: 2003/164 arkivnr. 461.2

10/02-2004

Høringsuttalelse: Sandefjord Lufthavn, endring av utslippstillatelse for avisingsvæske

Sandefjord Lufthavn søker om endring av sin nåværende utslippstillatelse for avisingsvæske. Nedenunder følger Sandefjord Naturvern og Bellonas kommentarer til utslippsøknaden.

Generelle kommentarer
Bellona har gjennom lang tid arbeidet med avisingsproblematikken på Oslo lufthavn, OSL. Vi har også vært engasjert i planene for oppstart av sivil lufthavn på Rygge flystasjon.

Bellona er generelt opptatt av at det skal stilles like rammevilkår innenfor samme bransje. Selvfølgelig må det være rom for individuelle justeringer på grunn av lokale særegenheter, men hovedsakelig bør like virksomheter reguleres likt. Med bakgrunn i dette mener vi at det på utslippsiden er på tide med en generell gjennomgang av flyplassvirksomheter i Norge. Forskning og utvikling på Oslo lufthavn har gitt ny og viktig kunnskap om miljøeffekter og rensesystemer vedrørende avisingskjemikalier som det er på tide å dra nytte av også ved andre flyplasser. Vi mener det i løpet av en toårsperiode må settes like strenge krav til utslipp av avisingsvæsker ved alle flyplasser i Norge som det er gjort ved Oslo lufthavn. Vi mener også at forsvarets flyplasser må underlegges kravet om utslippstillatelse i fredstid.

I forbindelse med oppstarten av Oslo lufthavn har forurensningsmyndighetene og miljøorganisasjonene fokusert mye på utslippene av glykol, formiat og acetat i utslippstillatelser og søknader.

Det ble i årsskiftet 99/00 kjent at flyavisingskjemikaliene (glykolholdige produkter) bestod av ca. 0,5% lite nedbrytbare og giftige tilsetningsstoffer, såkalte triazoler. Innholdet av triazoler i flyavisingskjemikaliene ble lenge hemmeligholdt av myndighetene uten at det fantes hjemmel for det i offentlighetsloven. Resultatet ble etter omfattende påtrykk fra Bellona, at tilsetningsstoffene ble offentliggjort av Statens Forurensningstilsyn.

Nå er triazolene byttet ut med andre tilsetningsstoffer som igjen er hemmeligstemplet. Det er derfor umulig for utenforstående å si noe om toksisitet og nedbrytbarhet til disse forbindelsene. Det fremkommer også av Sandefjord lufthavns søknad av 5. desember at heller ikke forurensningsmyndigheten har fått oversendt innholdsdeklarasjon for avisingsvæsken Octagon E-Max. Vi mener derfor at Fylkesmannens miljøvernavdeling ikke kan gi ny utslippstillatelse før de har vurdert helse- og miljøeffekter av denne avisingsvæskens tilsetningsstoffer. Det må i denne sammenheng påpekes at Octagon-væskene ikke benyttes ved andre flyplasser i Norge og at de brukes i liten grad i Europa.

Generelt kan det sies at det er meget vanskelig å få tak i søkerens begrunnelser da det ikke legges frem tall som underbygger påstandene i søknaden.

Det er også vanskelig å vurdere søknaden da søkeren hele tiden veksler med å oppgi glykolmengdene i liter og i tonn, samtidig som tettheten til produktet ikke oppgis. Det hersker også en del forvirring når det snakkes om avisingsvæske om dette er 100% glykol (propylenglykol), 80% glykol eller annen konsentrasjon. Bellona og Sandefjord naturvern mener at det må ryddes opp i disse begrepene og at det bør forfattes en ny søknad som deretter sendes på ny høring.

Antall flybevegelser
Sandefjord lufthavn begrunner søknaden med økt antall flybevegelser samt økt størrelse på flyene. Både Bellona og Sandefjord naturvern stiller seg imidlertid skeptisk til om det faktisk er skjedd og vil skje, en økning i antall flybevegelser slik søkeren hevder. I brev av 31. mai 2002 fra Sandefjord lufthavn til Fylkesmannens miljøvernavdeling (arkivnr. 421.62) påstår Sandefjord lufthavn selv at antall flybevegelser har gått ned de siste årene til tross for at antall passasjerer har gått opp.

Heller ikke Avinor´s statistikker over flybevegelser på Torp gir noe grunnlag for å si at det har funnet sted en økning i antall flybevegelser (se http://www.avinor.no/Norsk/Trafikk/Statistikk/). Sandefjord lufthavn hevder selv på sine hjemmesider (http://www.torp.no/artikkel.asp?ID=20&sID=1&aID=427&lang=no) at det har vært en nedgang i antall flybevegelser på 4% i 2003 i forhold til i 2002. Samtidig skriver de at de forventer en utflating av trafikken i år 2004. Dette stemmer derfor ikke overens med at søkeren begrunner økt utslippsbehov med en årlig vekst i antall flybevegelser på 4%.

Bellona og Sandefjord naturvern mener derfor at det ikke skal gis noen ny utslippstillatelse basert på de prognoser som estimeres av søkeren.

En økning i antall reisende som det flere steder vises til i søknaden, er i denne sammenhengen totalt irrelevant, da disse ikke skal avises.

Om økningen i antall passasjerer skyldes økt belegg og/eller større fly er vanskelig for oss å vurdere. Søkeren begrunner økt avisingsbehov i at flyene den senere tiden er blitt større. Det vises imidlertid ikke til konkrete tall for om dette faktisk er tilfelle. Vi mener derfor at det ikke bør gis noen økning i utslippsnivået dersom denne påstanden ikke kan underbygges med tallmateriale. Dette er statistikk som lett bør kunne fremskaffes både av søkeren og av Avinor.

Lagerproblem
Sandefjord lufthavn begrunner også søknaden om økt utslippstillatelse med at de har samlet opp et stort volum væske med lav glykolkonsentrasjon som etterhvert har blitt et lagerproblem. Vi vil påpeke at det finnes relativt enkle løsninger for gjenvinning av væske med glykolkonsentrasjoner helt ned til 2% som blant annet benyttes ved OSL. Etter hva Bellona kjenner til er det mulig å installere et mobilt gjenvinningsanlegg til ca. 500 kroner per tonn væske, dersom glykolkonsentrasjonen er over 2%.

Dette er en overkommelig pris med hensyn på at miljøet spares for utslipp av skadelige tilsetningsstoffer og glykol som forbruker oksygen ved nedbryting. Det er også en mye bedre ressursutnyttelse da den gjenvunnede glykolen kan brukes om igjen. Dessverre motarbeides ofte denne typen gjenvinningsanlegg av væskeleverandøren som vil få solgt mindre jomfruelig væske.

Oppsamlet væske med glykolkonsentrasjon mellom 0,2 og 2% bør kunne benyttes som karbonkilde i biologiske renseanlegg. Dette gjøres ved OSL og bør også være et alternativ på Torp.

Bellona og Sandefjord naturvern kan på bakgrunn av det ovennevnte ikke se at et stort lager av oppsamlet væske med lav glykolkonsentrasjon skal gi grunnlag for å lempe vilkårene i utslippstillatelsen.

Oppsamlingsgrad
Utslippsøknaden er basert på en oppsamlingsgrad på 70% mot 80% i någjeldende tillatelse. Heller ikke når det gjelder oppsamlingsgrad fremkommer det noe som helst tallmateriale fra tidligere år. Det blir dermed umulig for høringsinstansene å vurdere grunnlaget for hvorfor oppsamlingsgraden skal gå ned. I høringsbrevet antas det at 70% forbrukt væske vil samles opp og at 25% dreneres i bakken ved avisingsplattformene, mens de siste 5% blir værende på flyet og spres ved avgang og i luften. Med bakgrunn i hva som er sagt over om oppkonsentreringsanlegg og glykolholdig væske brukt som karbonkilde i renseanlegg, kan verken Bellona eller Sandefjord naturvern se noen grunn til at de 25% som dreneres i bakken ved avisingsplattformene ikke skulle kunne samles opp og benyttes til ett av disse alternativene. Dette ville øke oppsamlingsgraden vesentlig og spare miljøet i Rovebekken for helt unødvendige belastninger.

Til sammenlikning kan det opplyses at OSL i 2002 opererte med en oppsamlingsgrad av glykol på 88%. Bellona og Sandefjord naturvern kan ikke se noen saklig grunn for at ikke oppsamlingsgraden på Torp kan høynes vesentlig om oppsamling av overflatevann fra avisingsplattformene pålegges.

Konklusjon
Bellona og Sandefjord Naturvern mener det må utarbeides en ny søknad hvor det klart fremgår hva det søkes om med hensyn på liter versus tonn og hvilken konsentrasjon av glykol det til enhver tid er snakk om. Det bør om mulig brukes 100% glykol. Den nye søknaden må også vedlegges tall som underbygger påstandene i søknaden både når det gjelder forventet vekst i flytrafikken og i størrelsen på flyene. Uten at dette gjøres vil det være nærmest umulig for høringsinstansene å komme med gode kommentarer til søknaden, noe som igjen kan føre til at et evt. vedtak ikke blir så godt opplyst som det burde vært før det treffes, jf. forvaltningsloven § 17 første ledd.

Vi mener også at Sandefjord lufthavn må pålegges å gjenvinne oppsamlet væske med glykolkonsentrasjoner over 2%. De må også utrede muligheten for å benytte oppsamlet væske med glykolkonsentrasjoner mellom 0,2 og 2% som karbonkilde i renseanlegg.

 

Med vennlig hilsen

Sandefjord naturvern
&
Miljøstiftelsen Bellona

____________________
Alexandra Hauge
Sandefjord naturvern

____________________
Christine Molland Karlsen
Bellona