Ingen miljøgevinst ved Herøyamudring

f91c3ccbc2fa0a31d9d400d4075bf88d.jpeg Photo: Foto: Åsmund Tynning

Statens forurensningstilsyn (SFT) har nå gitt Hydro tillatelse til å fjerne ca. 18 000 kubikkmeter muddermasse utenfor bedriftens område på Herøya. Samtidig er det gitt anledning til å deponere massene ved strandkanten i Gunneklevfjorden. Sjøbunnen som skal mudres er sterkt forurenset av tungmetaller, klorerte hydrokarboner og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH).

Ingen miljøgevinst
Det aktuelle mudrings- og deponeringsprosjektet vil ikke gi noen bedret miljøgiftsituasjon, hverken utenfor kaianleggene som mudres eller i Gunneklevfjorden. Prosjektet må betraktes som en ren vedlikeholdsmudring og ikke et miljøprosjekt igangsatt av Hydro, Eramet og Grenland havnevesen. Sjøbunnen utenfor kaiene vil flere steder fortsatt være sterkt forurenset etter at mudringen er gjennomført. Spredning av forurensining som følge av aktivitetene i Gunneklevsfjorden vil utlikne den eventuelle tildekkingseffekten der deponiet etableres.

Skjerpet krav til mudringsoperasjonen
I høringsprosesseen reagerte Bellona spesielt på ett punkt. Mudringsplanen det ble søkt om ville flere steder avdekke masser som var betydelig mer forurenset enn dagens sjøbunn. Dette ville ført til en forverret miljøsituasjon og økt spredning av miljøgifter.

Bellona skrev følgende i høringsuttalelsen datert 5. desember 2003:

”Der massene som avdekkes har et høyere innhold av miljøgifter bør det iverksettes ytterligere tiltak for å hindre en økt spredning av forurensning i forhold til dagens situasjon. Dette kan f.eks. gjøres ved å mudre dypere enn opprinnelig planlagt med eventuelt tildekking av den nye sjøbunnen med erosjonssikre masser…..”

”Bellona vil påpeke at det er områder som etter mudringen vil høyere konsentrasjoner med miljøgifter enn førsituasjonen. Dette gjelder Dypvannskaia og spesielt Vestre kai….”

”Når vi sammenligner konsentrasjonene av miljøgifter i overflatesedimentet ved Vestre kai før og etter mudring ser vi en betydelig økning for flere av parametrene, spesielt kvikksølv. Kvikksølvkonsentrasjonen i den ”nye” sjøbunnen representerer nesten en fem ganger så høy verdi som grensen for klasse V. Bellona finner denne betydelig økningen beskymringsfull og mener det bør gjennomføres tiltak for å hindre økt spredning av miljøgifter fra sjøbunnen etter mudring.”

I tillatelsen fra SFT stilles nå følgende vilkår for mudringsaktiviteten:

”4.2.Det skal som minimum gjennomføres mudring ned til et nivå som ikke er mer forurenset enn opprinnelig (dagens) sjøbunn er i samme område.”

Det er gledelig at dette vilkåret et lagt inn i tillatelsen for mudringsoperasjonen. Uten dette punktet ville vi fått en forverret forurensningssituasjon som følge av mudringen.

Miljøforbedring i Gunneklevfjorden?
Ett av argumentene for å etablere et deponi i Gunneklevfjorden var at man ved å tildekke deler av sjøbunnen ville bedre miljøsituasjonen i dette området. At man skal oppnå noen miljøforbedring som følge av dette tiltaket er ren lykkeønskning.

For det første vil kun 12.000 av 740.000 kvadratmeter dekkes til (fattige 1,6% av arealet). Videre vil Arbeidene i Gunneklevfjorden uten tvil føre til oppvirvling av sediment og miljøgifter som følge av manøvrering med slepebåt og lektere. Vi vil også få en utpressing av porevann fra de deponerte massene og en utpressing av porevann fra sedimentene under selve deponiet som følge av den tyngden som legges over.

Disse aktivitetene vil raskt utlikne tildekkingseffekten av de 1,6% av Gunneklevfjordens areal.

Vi vet at det tidligere er målt kvikksølvkonsentrasjoner på opptil 300 mg/kg i sedimentet i Gunneklevfjorden. Utpressing fra bunnen under deponiet og oppvirvling av sedimentet som følge av arbeidene i Gunneklevfjorden kan dermed føre til betydelig større spredning av kvikksølv enn det søknaden opererer med. Det dreier seg her om svært høye konsentrasjoner av kvikksølv. I tillegg til de høye verdiene er deler av kvikksølvet i organisk form, såkalt metylkvikksølv. Dette er en meget giftig kvikksølvforbindelse.

Etter etableringen av deponiet vil vi ikke ha oppnådd noen positiv miljøeffekt og Hydro må belage seg på å iverksette tiltak som faktisk vil gi en akseptable miljøgiftsituasjon i Gunneklevfjorden og Frierfjorden.

Tiltaksplan innen 2005
Fylkesmennene skal utarbeide tiltaksplaner for 29 forurensede fjordområder innen 2005. Grenlandsfjordene i Telemark er ett av disse. Fase 1-rapporten ble ferdigstilt i november 2003 og gir oversikt og grunnlag for nærmere prioriteringert. Fase 2 i prosessen skal fokusere på prioriterte delområder. Det skal i denne fasen gjennomføres miljøundersøkelser og kost-effektvurderinger som skal gi grunnlag for pålegg/beslutning om tiltak. Rapportering fra Fase 2 skal foreligge innen utgangen av 2005.

I kjølvannet av tiltaksplanen må Hydro vente seg å bidra til en betydelig høyere innsats for en bedring av miljøgiftsituasjonen i Grenlandsfjordene.

 

a8cf6b3b6cb9cfa49e30069d02012a42.gif Photo: Kart: Mattilsynet/SFT

Kostholdsråd på fisk og skalldyr i Grenlandsfjordene
Mattilsynet har innført kostholdsråd på fisk og skalldyr i Grenlandsfjordene. Restriksjonene ble sist vurdert i 2002 og skyldes for høye konsentrasjoner av klorerte organiske forbindelser, særlig dioksiner.

Kostholdsrådet lyder som følger:

 

”Konsum av all fisk og skalldyr fanget i Frierfjorden og Vollsfjorden ut til Brevikbroen frarådes. Videre frarådes konsum av sjø-ørret fanget i Skiensvassdraget, Herrevassdraget og andre mindre vassdrag som munner ut i disse eller i Frierfjorden. Konsum av ål, sild, makrell, krabbe og lever fra fisk fanget mellom Brevikbroen og en ytre avgrensning gitt av en rett linje fra Mølen (nord for Nevlunghavn), til Såsteins søndre odde, og videre via Mejulen, Kråka og Kårsholmen til fastlandet frarådes.”

 

Marius Dalen

marius@bellona.no