Statens forurensningstilsyn
Postboks 8100 Dep
0032 Oslo

Høringsuttalelse
Utbygging av E18 mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen. Tiltak i forurenset grunn/sjøsediment

Bellona er skeptisk til etableringen av to grunnstvannsdeponier for forurensede sedimenter innerst i Bjørvika og Bispevika. Erfaringene fra prosjektet som ble gjennomført i Kamfjordkilen i Sandefjord tilsier at vi ikke vil oppnå renere overflatesediment om denne metoden benyttes. Bellona etterspør også om det ikke vil være økonomisk fornuftig å levere de 50.000 kubikk med sjøsedimenter sammen med de over 90.000 kubikk med forurenset jord som skal leveres til godkjent mottak.

Beskrivelse av tiltaket
Statens vegvesen har søkt SFT om tillatelse til å utføre mudring og graving av forurensede og rene masser, og disponere disse på ulike steder i sjøen. Søknaden har bakgrunn i Statens vegvesens prosjektering av en ny E18-trasé mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen med tilhørende veisystem ved Havnelageret og på Sørenga og Grønlia – Bjørvikaprosjektet.

Undersøkelser viser at sjøbunnen er sterkt til meget sterkt forurenset (klasse IV – V ihht SFTs klassifiseringssystem) med tungmetaller, olje og PAH, mens det i utstikkerene er påvist forurensning av både organiske og uorganiske miljøgifter.

Statens vegvesen ønsker å etablere to gruntvannsdeponier i Bjørvika og Bispevika for de 52.000 m3 med forurensa masse fra sjøbunnen. De 90.000 m3 forurensa masse i Bjørvikautstikkeren og Paulsenkaia skal leveres til godkjent mottak for videre disponering.

De rene massene som fjernes ønskes benyttet til et prosjekt for tildekking av forurenset sjøbunn i området Ursvik – Hellvik i Nesodden kommune.

Etablering av gruntvannsdeponier i Bjørvika og Bispevika
Bellona er svært skeptisk til planene om å etablere gruntvannsdeponier for de 52.000 m3 med forurensede sedimenter som skal mudres opp i forbindelse med senketunnelprosjektet. Vi har liten tro på at Statens vegvesen vil oppnå en ren øvre sjøbunn som beskrevet i søknadspapirene. Denne type deponi ble benyttet for forurensede sedimenter i Kamfjordkilen i Sandefjord (2002-2003).

Miljøgiftkonsentrasjonene i overflatesedimentet (0-2 cm) i Kamfjordkilen økte markant etter gjennomføringen av prosjektet. Gjennomsnittsverdiene og maksverdiene for samtlige miljøgifter økte. I følge SFTs tilstandsklasser for forurensede sedimenter gikk gjennomsnittsmengden for kvikksølv (Hg) og PCB fra markert forurenset til sterkt forurenset. For tributyltinn er sedimentene etter tiltak fortsatt meget sterkt forurenset. Enkeltprøver av kvikksølv, bly, PCB, PAH og TBT finner vi alle i konsentrasjoner meget sterkt forurenset. Det er konsentrasjonen av miljøgifter i overflatesedimentet som har størst negativ påvirkning på vannkvaliteten og marine organismer. Det er tydelig at prosjektet ikke fikk den positive effekten Sandefjord kommune, NIVA, NCC, NGI og SFT håpet på.

Det er svært vanskelig å håndtere de minste og mest forurensede partiklene når de pumpes ut under vann. Når størsteparten av massene har partikkelstørrelse mindre enn 0,063 mm i diameter (siltfraksjon) sier det seg selv at det ikke skal mye vannbevegelse til for å å holde dem suspendert i vannmassene. Problemet er rett og slett at man ved en utpumping som her er planlagt ikke vil klare å legge de forurensede partiklene der man ønsker.

Statens vegvesen ønsker å benytte samme metode som i Kamfjordkilen for etablering av sine gruntvannsdeponier i Bjørvika og Bispevika. Erfaringene fra Kamfjordkilen burde tilsi at det velges en alternativ disponeringsløsning for de forurensede sedimentene.

Statens vegvesen har i sin søknad anslått at kostnaden til anleggelse av sjeté, utlegging av geotekstil, mudring og innlegging av forurensede sedimenter, samt tildekking med rene masser vil bli ca. 11 millioner kroner. Etableringen av gruntvannsdeponiet i Kamfjordkilen for ca. 45.000 m3 forurenset sediment kostet til sammenligning mellom 25 – 30 millioner. Selv om endel flere elementer var lagt inn i prosjektet i Kamfjordkilen kan det se ut som om kostnaden på 11 millioner er optimistisk.

De 90.000 m3 forurenset masse som graves ut fra Bjørvikautstikkeren og Paulsenkaia skal leveres til mottak. Det er godt mulig at det vil være billigere å levere de 52.000 m3 med forurensede sediementer sammen med disse i forhold til å etablere de to nevnte gruntvannsdeponiene.

Bellona anbefaler at Statens vegvesen finner en alternativ løsning for disponering av de 52.000 m3 med forurenset sediment. Området som var tiltenkt som gruntvannsdeponier kan likevel dekkes til med rene leir- og siltmasser. På den måten slipper vi utpumping av forurensede sedimenter under vann som erfaringsmessig vil resultere i en minst like forurenset sjøbunn etter tiltak. Tildekking av den opprinnelige sjøbunnen (masser som har ligget i ro og konsolidert over lengere tid) er derimot mulig vil gi betydelig større mulighet for å oppnå en renere sjøbunn i Bjørvika og Bispevika.

Tildekking av forurensede sedimenter med rene leir- og siltmasser utenfor Ursvik – Hellvik i Nesodden kommune
Bellona er positiv til å benytte rene overskuddsmasser i tildekkingsprosjekter. Det er imidlertid viktig å ta med seg erfaringene fra pilotprosjektet for tildekking med leirmasser som gjennomføres i løpet av høsten. Om det skulle dukke opp problemer ved denne type tildekking må disse momentene tas med i prosjektet som omfatter tildekking med 560.000 m3 rene leir- og siltmasser i området Ursvik – Hellvik.

Graving i forurensede masser i Bjørvikautstikkeren og Paulsenkaia
Det skal graves opp ca. 90.000 m3 med forurenset masse fra Bjørvikautstikkeren og Paulsenkaia. Disse massene skal leveres til godkjent mottak for videre behandling eller deponering. Bellona ber om at mulighetene for å levere de 52.000 m3 med forurenset sediment sammen med disse utgravingsmassene undersøkes.

Oppsummering

• Bellona er svært skeptisk til etableringen av de to gruntvannsdeponiene i Bjørvika og Bispevika. Statens vegvesen bør søke å finne en alternativ disponering av disse forurensede massene.
• Mulighetene for å levere de forurensede sedimentene sammen med de forurensede utgravingsmassene som skal til godkjent mottak må undersøkes.
• Erfaringene fra pilotprosjektet for tildekking med leirmasser i høst må tas med i vurderingen av det mer omfattende tildekkingsprosjektet ved Ursvik – Hellvik.

Med vennlig hilsen