Statens forurensningstilsyn
Postboks 8100 Dep
0032 Oslo

Klage på revidert utslippstillatelse for Sandefjord Lufthavn

Sandefjord Naturvern og Bellona klager herved på Fylkesmannens reviderte utslippstillatelse for Sandefjord Lufthavn AS (SL). Lavere oppsamlingsgrad for og økte utslipp av avisningskjemikalier representerer utvikling vi ikke kan akseptere.

I søknad om ny utslippstillatelse søker Sandefjord Lufthavn om økte utslipp av avisningskjemikalier grunnet endrede forhold og på bakgrunn av at de ikke klarer å overholde gjeldende krav. Fylkesmannens reviderte tillatelse tillater en økning av utslippene av avisningskjemikalier fra 11 m3 i 2005 til 29 m3 i 2011. Dette representerer en kraftig økning og vil medføre ytterligere press på miljøet, spesielt for Rovebekken som er resipient for avrenning fra flyplassen. En økning av både oksygenforbrukende glykol og hemmeligstemplede tilsettingsstoffer gir grunn til bekymring. Sandefjord Naturvern og Bellona etterlyser tiltak som kan øke oppsamlingsgraden og redusere utslippene knyttet til avisning ved Sandefjord Lufthavn.

Utslipp av avisingsvæske
SL har søkt om ny tillatelse for utslipp av glykolholdig overvann, hvor endrede forutsetninger sammen med erfaringer av driften etter at ny avisingsplattform ble etablert, legges til grunn. Det søkes om å øke de diffuse utslippene av avisingskjemikalier fra 11 m3 til 29 m3. SL ønsker å ta i bruk såkalt preventiv frostbehandling av flyoppstillingsplassen. Som følge av dette mener SL at forbruket av avisingsvæske vil kunne reduseres men 10-20%. Videre mener SL at denne metoden vil redusere diffus avrenning av glykol til grunnen og Rovebekken etter avising.

På bakgrunn av denne type påstander fra Sandefjord Lufthavn synes det uforståelig at det er nødvending med en nær tredobling i det diffuse utslippet av avisingsvæske fra flyplassen.

Ingen økning i flytrafikken
Et av hovedargumentene for søknaden er en økning i trafikken ved Sandefjord Lufthavn. Riktignok har det vært en økning i passasjerantallet men noen økning i antall flybevegelser er ikke blitt registrert i den tilgjengelige statistikken fra Avinor. Se vedlegg 1 over antall flybevegelser ved SL i perioden 2000 til oktober 2004. Trafikken har i denne perioden holdt seg stabil, med en liten topp i 2002. Det nevnes at flyene er blitt større og krever således mer avisingsvæske, men dette forsvarer på ingen måte en tredobling i utslippene.

Det bør også i denne sammenheng nevnes at SL må regne med økt konkurranse i fremtiden. Senest 19. november i år sa adm. dir. Alf Reidar Fjeld i Nettavisen at Torp frykter konkurransen fra Rygge flyplass. Han uttalte at Torp kunne miste så mye som 200.000 passasjerer i året. Påstanden om økt vekst i flytrafikken ved SL kan således ikke brukes som et argument for å øke de diffuse utslippene av avisingskjemikalier fra virksomheten ved flyplassen. (se vedlegg 1. flybevegelser Sandefjord)

Oppsamlingsgrad
Utslippstillatelsen åpner for at oppsamlingsgraden av brukt avisingvæske reduseres fra 80% til 70%. Bakgrunnen er rett og slett at SL ikke har klart å oppnå en oppsamlingsgrad på 80% av forbrukt glykol (100%) som forutsatt i tillatelsen av 24.11.2000. Dette er en uholdbar utvikling. Andre flyplasser har oppnådd høyere oppsamlingsgrad og det er ingen grunn til at ikke også SL skal kunne klare dette. Som eksempel kan det nevnes at OSL i 2002 oppnådde en oppsamlingsgrad på 88%. I stedet for å lempe på kravene må Fylkesmannen sørge for at SL gjennomfører tiltak for å øke oppsamlingsgraden.

Det er nevnt i den reviderte tillatelsen at SL har vurdert å legge en tett membran langs taksebane og avisingsposisjon for å kunne samle opp en større andel av forbrukt væske. Grunnen til at denne ikke er etablert er høye kostnader. Det er imidlertid Sandefjord Naturvern og Bellonas klare holdning at om SL ønsker en økning i trafikken, med påfølgende økte kjemikalieutslipp, nå det også påregnes kostnader til utslippsreduserende tiltak. Vi setter også spørsmålstegn ved hvor store disse kostnadene virkelig er, da det ikke nevnes i noen av de tilsendte sakspapirene.

Sandefjord Naturvern og Bellona kan ikke akseptere at oppsamlingsgraden for avisingskjemikalier reduseres. Videre krever vi at utslippsreduserende tiltak gjennomføres slik at minimum kravet fra tillatelsen av 24.11.00 oppfylles.

Hemmelige tilsettingsstoffer
Det ble i årsskiftet 1999/2000 kjent at avisingskjemikaliene (glykolholdige produkter) bestod av ca. 0,5% lite nedbrytbare og giftige tilsettingsstoffer (triazoler). Innholdet av triazoler i flyavisingskjemikaliene ble lenge hemmeligholdt av myndighetene uten at det fantes hjemmel for det i offentlighetsloven. Resultatet ble etter omfattende påtrykk fra Bellona, at tilsettingsstoffene ble offentliggjort av Statens forurensningstilsyn.

Nå er triazolene byttet ut med andre tilsettingsstoffer som igjen er hemmeligstemplet. Det er derfor umulig for utenforstående å si noe om toksisitet og nedbrytbarhet for disse forbindelsene.

I fylkesmannens reviderte utslippstillatelse av 01.11.04 står følgende om sammensetningen og miljøfaren forbundet med den omtalte avisingsvæsken:

«Avisingsvæske som i dag brukes på fly inneholder hovedsakelig propylenglykol og vann, og mindre mengder tilsettingsstoffer. Produktleverandør og SL opplyser av produktet ikke inneholder organisk bundet halogen, ingen triazoler eller fenoler, eller andre miljøskadelige stoffer.»

En vurdering av kjemikaliene gjennomført av leverandøren av produktet og brukeren (i dette tilfellet SL) er på ingen måte en uavhengig vurdering vi kan feste lit til. Det å nevne at tilsettingsstoffene ikke tilhører de tre nevnte stoffgruppene er nærmest uinteressant. Sandefjord Naturvern og Bellona etterlyser nok en gang opplysninger om hvilke stoffer produktet faktisk inneholder. Videre kan man spørre seg om produktleverandørens definisjon av «miljøskadelige stoffer» sammenfaller med definisjonen til forurensningsmyndighetene i Norge. Hvordan kan fylkesmannen si at utslippene det åpnes for i tillatelsen er akseptable når men ikke vet hvilke tilsettingsstoffer avisingsvæsken inneholder?

Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven) trådte i kraft 1. januar 2004. Loven innebærer nye plikter for private virksomheter til å gi ut miljøinformasjon på forespørsel fra borgerne. Alle næringer er omfattet. Loven gir borgerne rett til å kreve informasjon om alt fra produksjonsprosesser til innholdet i de produktene som brukes og som selges. Naboer til en forurensende industrivirksomhet har krav på å få vite hvilke stoffer bedriften slipper ut og hvilke virkninger det har på miljøet. En fargehandel må kunne svare på hva produktene de bruker eller selger inneholder av stoffer som kan skade miljøet, og en gårdbruker må kunne svare på hvilke plantevernmidler han/hun bruker. Informasjon om helse- og miljøskadelige stoffer eller egenskaper som finnes i produkter skal finnes i alle omsetningsledd og være lett tilgjengelig for brukerne av produktene.

§ 1. Lovens formål
Denne loven har til formål å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og derved gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, å verne seg selv mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven skal også fremme allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet.
§ 2. Hva som forstås med miljøinformasjon (1) Med miljøinformasjon menes faktiske opplysninger og vurderinger om b) – faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet, herunder – planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet, – produkters egenskaper eller innhold – forhold ved drift av virksomhet, og – administrative avgjørelser og tiltak, herunder enkeltavgjørelser, avtaler, regelverk, planer, strategier og programmer, samt tilhørende analyser, beregninger og forutsetninger,

I henhold til Miljøinformasjonsloven krever Sandefjord Naturvern og Bellona å få innsikt i hvilke tilsettingsstoffer avisingsvæsken som benyttes ved Sandefjord Lufthavn inneholder.

Tilstand i Rovebekken
Rovebekken er resipient for avrenning av avisingsvæske fra Sandefjord Lufthavn. Vannkvalitetsundersøkelser viser at Rovebekken er i en dårlig miljøtilstand og sjøørretbestanden er nå meget lav. De eneste store og kjente forskjellene fra Unneberg- / Frombekken, som er i en god miljøtilstand, er Sandefjord Lufthavn og den militære lufthavnen som benytter Rovebekken som resipient for avisingsvæske.

Fra rapporten «Sjøørretbekkene i Sandefjord – Miljøtilstand 2002» (Sandefjord kommune – teknisk etat 2003)

«Det er kun 2 kjente forskjeller mellom Unneberg- / Frombekken og Rovebekken, Sandefjord Lufthavn og den militære lufthavnen, som har størsteparten av nedbørsfeltet til Rovebekken. Sandefjord Lufthavn har gjennom sin utslippstillatelse tilførsler av avisingsvæske fra flyplassen vinterstid, selv om belastningen har minsket betraktelig etter at lufthavnen har etablert en avisingsposisjon. Årsaken til den dårlige vannkvaliteten og lave bestandstettheten av ørret kan derfor være utslipp av avisingsvæske med påfølgende nedbryting og dårlige oksygenforhold. Tilsettingsstoffer som til nå har vært benyttet i avisingsvæska har også vært svært giftige for vannlevende organismer. Naboer til bekken som har bodd i området også før lufthavnen har ekspandert forteller om god sjøørretbestand tidligere.»

og

«Årsakene til den utilfredsstillende miljøtilstanden i Rovebekken er trolig dårlig vannkvalitet. Det ble ikke registrert typiske arter (fåbørstemark, fjærmygg) som man finner ved utslipp av avløpsvann. I tillegg til de mer «vanlige» kildene som avløpsvann fra spredt bebyggelse og arealavrenning fra dyrka mark, kan det derfor være forurensing med akutt giftighet som har ført til fraværet av en rekke bunndyrarter. Dette stemmer også bra med sjøørretundersøkelsene i 2001 og 2002, der det ble registrert få års- og fjordårsyngel, som er de mest forurensningsfølsomme stadiene i sjøørretutviklingen.»

Det synes klart at miljøtilstanden i Rovebekken er dårlig. Som nevnt i tillatelsen fra Fylkesmannen er ikke glykol eneste bidrag av oksygenforbrukende stoff til Rovebekken, men det er like fullt et bidrag. En nesten tredobling av de diffuse glykolutslippene fra Sandefjord Lufthavn vil ytterligere forverre forholdene for ørretbestanden i Rovebekken. Bestanden sliter allerede i dag og en tillatelse til å øke utslippene av glykol kan kanskje være siste spiker i kista for ørretbestanden. I tillegg har vi ikke fått klarhet i hvilke tilsettingsstoffer de nye avisingskjemikaliene inneholder. En uttalelse fra produsenten om at deres produkt ikke inneholder «miljøskadelige stoffer» har ikke stor verdi når eventuelle miljøkonsekvenser skal vurderes. Det må enten frigjøres hvilke tilsettingsstoffer produktet inneholder eller som et minimumskrav i hvert fall gjennomgå vurdering av en uavhengig part.

Oppsummering

• En økning i utslipp av avisingsvæske som inneholder hemmelige tilsettingsstoffer kan ikke aksepteres uten en vurdering av miljøfaren fra en uavhengig tredjepart. I henhold til Miljøinformasjonsloven krever Sandefjord Naturvern og Bellona å få innsikt i hvilke tilsettingsstoffer avisingsvæsken som benyttes ved Sandefjord Lufthavn inneholder.
• Sandefjord Lufthavn har de siste 5 årene ikke hatt noen økning i antall flybevegelser. Dette kan derfor ikke benyttes som argument for å tillate økte utslipp av avisingsvæske.
• En reduksjon i oppsamlingsgraden for avisingsvæske til 70% er uakseptabelt. Andre flyplasser klarer kravet på 80% (OSL oppnådde 88% i 2002), og hvorfor skal ikke SL også klare å innfri dette. Fylkesmannen må ikke lempe på kravet men sørge for at nødvendige tiltak blir gjennomført slik at SL oppnår en økt oppsamlingsgrad.
• Vannkvaliteten i Rovebekken er dårlig og sjøørretbestanden er svekket. Økte utslipp av oksygenforbrukende glykol og utslipp av hemmelige tilsettingsstoffer vil ytterlige øke presset på ørreten og miljøforholdene.