Statens forurensningstilsyn
Postboks 8100 Dep
0032 Oslo

Klage på tillatelse til mudring ved FMV i Fredrikstad kommune

Bellona klager herved på fylkesmannen i Østfolds tillatelse til mudring ved innseilingen til tørrdokken til tidligere Fredrikstad Mekaniske Verksted. Drammen Skipsreparasjon AS har søkt om å få mudre inntil 70.000 m³ forurensede sedimenter ved FMV i Fredrikstad. Fylkesmannen i Østfold ga tillatelse til mudring 4. januar 2005. På bakgrunn av manglende dokumentasjon av innhold av miljøgifter i massene, og stor usikkerhet rundt hvor forurenset den nye sjøbunnen vil bli, krever Bellona at mudringen utsettes. Først når tilstrekkelig dokumentasjon av miljøgiftinnholdet i massene foreligger, kan man diskutere om området bør mudres og hvordan de forurensede massene skal håndteres.

Manglende prøvetaking
I søknadspapirene fra Drammen Skipsreparasjon står det følgende under punkt 4.2.1 Prøvetaking:

 

«Analyser av sedimentet er utført av akkrediterte laboratorier. Analyserapport fra kjemiske og fysiske analyser av sediment viser en fullstendig oversikt over full. I alt er det tatt ut sedimenter fra fire prøvelokaliteter (dykker med prøvetaker 0 – 50 cm dyp). Analysene har hatt fokus både på topplaget og på samleprøver av kjernene.»

Dette blir imidlertid svært lite representativt for forurensningen i massene. Det skal mudres 70.000 m³ over et areal på 40.000 m². Dette innebærer at det i snitt over hele arealet skal mudres 1,75 m av eksisterende sjøbunn. Det sier seg selv at en prøvetaking av den øverste halvmeteren gir svært mangelfulle resultater med tanke på massenes totale innhold av miljøgifter.

I tillegg vet vi at det øverste laget er bygget opp av avsetninger fra flomepisoder de senere årene, og er derfor betydelig mindre forurenset enn massene dypere nede i sedimentet som representerer forurensningen fra den tidligere skipsverftindustrien i området. SFT bør også være fullstendig klar over at vi normalt sett finner svært høye konsentrasjoner av miljøgifter utenfor gamle skipsverft. Bellonas bekymring er at vi dypere ned i massene vil finne betydelig høyere konsentrasjoner av miljøgifter som PCB og bly, som tidligere ble brukt i bunnmaling på skip. Påføring og sandblåsing av denne type maling har ført til forurensning i en rekke områder med skipsverftsindustri langs kysten. Det er derfor svært viktig å grundig dokumentere forurensningsgraden i slike områder før en eventuell mudring blir iverksatt.

SFTs «Veileder for håndtering av forurensede sedimenter (TA-1979)» legger klare føringer for prøvetaking i forurenset sjøbunn. Som tabellen nedenfor viser, vil et mudringsvolum på 70.000 m³ kreve 6 prøvepunkt. I tillegg skal alle prøvene dekke det dybdeintervall som planlegges mudret, og det dybdeintervall som kan forventes å inneholde nivåer av miljøgifter over bakgrunnsnivåer. For hvert prøvepunkt skal det tas 3 replikate kjerneprøver.

Det er tatt 4 prøver av mudringsmassene. Disse er videre tatt i dybdeintervallet 0-50cm, altså betydelig grunnere en kravene i SFTs veileder. Prøvetakingen som foreligger i denne konkrete saken er mangelfull og tilfredsstiller ikke gjeldende retningslinjer. Med tanke på den type virksomhet som er bedrevet i området må det kreves at ytterligere prøvetaking som tilfredsstiller retningslinjene gjennomføres før en eventuell mudring kan iverksettes.

Avdekking av mer forurenset sjøbunn
Et viktig moment er at man ved mudring fjerner den etablerte sjøbunnen og avdekker gammel sjøbunn. På denne måten kan resultatet etter mudring bli en «ny» sjøbunn med betydelig mer forurenset overflatesediment. Det er fra dette nye laget det vil bli frigjort miljøgifter til vannmassene og gjøre dem tilgjengelige for opptak i ulike organismer.

I en liknende sak stilte SFT krav til at den nye sjøbunnen ikke skulle være mer forurenset enn det den opprinnelige. Et slikt krav må også i dette tilfellet legges inn i mudringstillatelsen.

SFT ga 29. april 2004 Hydro tillatelse til å fjerne ca. 18 000 m³ muddermasse utenfor bedriftens område på Herøya. Etter omfattende prøvetaking av sedimentene viste det seg at massene dypere ned var mer forurenset enn de som skulle mudres. Dette ville innebære at den nye sjøbunnen ville bli mer forurenset som følge av tiltaket. I høringsprosessen reagerte Bellona på dette. Mudringsplanen det ble søkt om ville flere steder avdekke masser som var betydelig mer forurenset enn dagens sjøbunn. Dette ville ført til en forverret miljøsituasjon og økt spredning av miljøgifter i området.

Bellona skrev følgende i høringsuttalelsen datert 5. desember 2003:

 

«Der massene som avdekkes har et høyere innhold av miljøgifter bør det iverksettes ytterligere tiltak for å hindre en økt spredning av forurensning i forhold til dagens situasjon. Dette kan f.eks. gjøres ved å mudre dypere enn opprinnelig planlagt med eventuelt tildekking av den nye sjøbunnen med erosjonssikre masser…..»

Som følge av høringsuttalelsen tilførte SFT følgende krav i vilkårene for mudringsaktiviteten:

 

«3.2.Det skal som minimum gjennomføres mudring ned til et nivå som ikke er mer forurenset enn opprinnelig (dagens) sjøbunn er i samme område.» (Tillatelse til mudring av masser på Herøya Industripark av 29.04.2004)

For å hindre spredning av miljøgifter og en forverret miljøsituasjon i området rundt FMV i Fredrikstad, må det kreves at den nye sjøbunnen ikke er mer forurenset enn den opprinnelige. Om ikke dette vilkåret trekkes inn i mudringstillatelsen, kan det bli vanskelig å kreve ytterligere tiltak fra tiltakshaver dersom det skulle vise seg at den nye sjøbunnen er betydelig mer forurenset enn den opprinnelige. Hovedproblemet i dette tilfellet er den manglende prøvetakingen av massene, som gjør det umulig å anslå forurensningsgraden av den nye sjøbunnen etter gjennomført mudring.

Ytterligere prøver før mudring
I vilkårene for tillatelsen står følgende under «Kontroll og overvåkning»:

 

«19. Det skal så raskt som mulig tas 2 ekstra sedimentprøver for å verifisere innholdet av miljøgifter i massene i hele mudringsdybden. Det skal tas ut en kjerneprøve helt ned til mudringsdybden på 7,5 m, og analyseres på en blandprøve av hele kjernen. Det skal analyseres på miljøgiftene: TBT, PCB, PAH, bly, krom, nikkel, kopper, kadmium og kvikksølv. Dette punktet gis ikke oppsettende virkning for igangsettelse av mudringsarbeidene, men skal settes i gang umiddelbart, og gjennomføres så raskt som mulig. Resultatene skal sendes fylkesmannen, og kan føre til at arbeidene stanses dersom de viser et vesentlig forhøyet innhold i forhold til de eksisterende analyseresultatene. De 2 ekstra prøvene skal tas ut i områdene mellom eksisterende prøvestasjon 2 og 3, og 3 og 4.»

Bellona registrerer at det skal tas to nye prøver dypere ned i massene som skal mudres. Men for at prøvene skal ha noen verdi, må prøvetakingen og analysene være gjennomført før mudringsarbeidene starter opp. Mudringen er et irreversibelt tiltak, og derfor er det av avgjørende betydning at forurensningsgraden på forhånd er grundig dokumentert. Prøvetakingen må derfor gis oppsettende virkning og mudringsarbeidene utsettes til prøveresultatene foreligger.

Oppsummering
Bellona krever ytterligere prøvetaking av massene som skal mudres. Denne må tilfredsstille retningslinjene i SFTs «Veileder for håndtering av forurensede sedimenter. Først når tilstrekkelig dokumentasjon av miljøgiftinnholdet i massene foreligger, kan man diskutere om området bør mudres og hvordan de forurensede massene skal håndteres.

 

• I området som skal mudres har det i lengere tider blitt drevet skipsverftsindustri. Dette er såkalte «hot-spots» for miljøgifter som TBT, PCB og bly som alle i tidligere tider har blitt brukt i bunnmaling på skip. Bellona er bekymret for at det finnes betydelig høyere konsentrasjoner av disse miljøgiftene dypere ned i sjøbunnen enn de 50 cm som er prøvetatt.
• Prøvetakingen av massene som skal mudres må tilfredsstille kravene i SFTs «Veileder for håndtering av forurensede sedimenter (TA-1979)». Dette innebærer 6 prøvelokaliteter som alle representerer dybdeintervallet for den planlagte mudringen. Dette er helt nødvendig for å kartlegge forurensningsgraden i massene.
• Om prøvetakingen avdekker høyere nivåer av miljøgifter dypere i massene må ytterligere tiltak iverksettes for å sikre at den «nye» sjøbunnen ikke har en høyere forurensningsgrad enn den opprinnelig. Dette kan innebære krav til å øke mudringsdypet ned til rene masser eller påføring av et dekkelag for å isolere miljøgiftene fra miljøet. Bellona mener at mudringen ved kaiene ved Herøya har skapt presedens for andre mudringstiltak, også mudringen ved FMV. Det må derfor tilføyes et vilkår i tillatelsen som sikrer at den nye sjøbunnen ikke er mer forurenset enn den opprinnelige.
• Først når tilstrekkelig dokumentasjon av miljøgiftinnholdet i massene foreligger, kan man diskutere om området bør mudres og hvordan de forurensede massene skal håndteres.

Men vennlig hilsen,

____________________ Marius Dalen Fagmedarbeider, Bellona