Dramstadbukta:

Drammen Skipsreparasjoner har søkt om å få mudre opp 70.000 kubikk forurenset masse ved tørrdokka til Fredrikstad Mekaniske Verksted. De forurensede massene er tenkt dumpet i Dramstadbukta rett nord for Svelvikstrømmen i Drammensfjorden. Både Bellona, Hurum og Svelvik kommune, Natur og Ungdom og Naturvernforbundet sendte inn klager på tiltaket. I dag kunne SFT melde at de opprettholder tillatelsen gitt av Fylkesmannen i Østfold. Dermed foreligger både tillatelse til mudring i Fredrikstad og dumping i Dramstadbukta.

Alternativ deponeringmetode
Massene som i følge SFTs tilstandsklasser er definert som «meget sterkt forurenset» er planlagt dumpet med en splittlekter. Dette innebærer at massene slippes fritt fra vannoverflaten med et betydelig potensiale for spredning av forurensede partikler. Selve deponeringen er den klart mest kritiske fasen. Bellona krever derfor at forurensningsmyndighetene utreder mulighetene alternative deponeringsløsninger. En av disse løsningene ble fremlagt av NIVA på folkemøtet som i Svelvik den 4. mars. Denne metoden er basert på et lukket rørsystem som fører massene ned på bunnen og som dermed reduserer spredningspotensialet under deponeringsoperasjonen. En slik løsning må være et minstekrav for gjennomføringen av prosjektet.

Nei til dumping i Dramstadbukta
Statens forurensningstilsyn gav Drammen Skipsreparasjon rett før jul i fjor tillatelse til å dumpe 70.000 kubikk forurenset masse i Dramstadbukta.

I fjor høst så det ut til at prosjektet ville bli gjennomført i det stille. Bellona reagerte og Fylkesmannen i Buskerud bestemte at det skulle gjennomføres en høringsrunde hvor alle parter skulle få si sin mening. På bakgrunn av disse uttalelsene avslo Fylkesmannen søknaden om å få dumpe de forurensede massene i Dramstadbukta. Til alles overraskelse overprøvde SFT avgjørelsen og gav Drammen Skipreparasjon grønt lys.

Meget sterkt forurenset av TBT
Analyser av massene fra Fredrikstad viser at de er forurenset av bl.a. TBT (Tributyltinn). I henhold til SFTs tilstandsklasser for forurenset sjøbunn er FMV-massene langt over grensa for verste kategori «meget sterkt forurenset» (klasse V).

Tributyltinn (TBT) er en miljøgift som siden 60-årene har blitt brukt som begroingshindrende middel i skipsmaling. På 80-tallet begynte man å få øynene opp for skadevirkningene av denne forbindelsen, og nå har man påvist hormonforstyrrende effekter hos organismer som har blitt utsatt for TBT. Ved undersøkelser i utlandet er giftvirkning konstatert på snegl og muslinger ved så lave konsentrasjoner som ned mot 1 ng/l. TBT er en av de giftigste forbindelsene vi kjenner, og omfanget av skadene på det marine miljøet er fortsatt uklar.

Dumping fra splittlekter
De forurensede massene er planlagt dumpet i Dramstadbukta ved å bruke en splittlekter. Dette er en lekter som åpner bunnen slik at massene fritt faller ned. Problemet er at massene består av svært små partikler (silt/leire) som selv ved svak strøm lett kan transporteres ut av deponiområdet. Når de forurensede massene i ettertid skal dekkes til med rene masser vil spørsmålet være: Hvor mye av forurensningen har kommet på avveie?