Nasjonal deponidugnad

aa0cee2f8cbe3e84ee1cb79a32c0ca75.jpeg Photo: Foto: Bellona/Marius Dalen

Miljøpatruljen:

Nedlagte kommunale avfallsdeponier som har blitt tildekket lekker miljøgifter og forurenser omgivelsene. I Norge finnes det flere hundre slike deponier. Det er et veletablert prinsipp i Norge at forurenser skal betale for den miljøbelastningen som påføres samfunnet. Spørsmålet er hvem som skal betraktes som forurenser, og dermed pålegges kostnadene for å rydde opp. Dette er spesielt problematisk når miljøgiftene stammer fra avfall fra husholdninger og bedrifter, og ble deponert for flere år siden. Kommunene har ikke midlene som trengs, og staten har så langt ikke bevilget penger til å rydde opp i miljøproblemene. Det er rett og slett et behov for et nasjonalt spleiselag mellom stat og kommune for å sikre nedlagte kommunale deponier, der staten viser vilje til å ta på seg de tyngste kostnadene.

1250593cb0130cc123b2525d7a27394e.jpeg Photo: Foto: Bellona/Marius Dalen

Nye utslipp til Drammenfjorden
Bellonas miljøpatrulje, som for tiden ligger i Drammen, har tatt situasjonen langs Drammenselva nærmer i øyesyn. Langs elva ligger en rekke nedlagte avfallsdeponier som fremdeles er usikrede, slik at miljøgifter lekker ut i fjorden.

Det er brukt én milliard kroner på å rydde opp i Drammenselva som var svært forurenset av utslipp fra blant annet industrien og kloakk. Nå er fjorden i ferd med å forurenses med ”nyere” miljøgifter som PCB, og ikke minst bromerte flammehemmere. Det er for eksempel påvist høye nivåer av de bromerte forbindelsene PBDE (polybromerte difinyletere) blant annet utenfor Lierstranda. Fylkesmannen i Buskerud og SFT kartlegger nå disse utslippskildene. Bellona verdsetter dette arbeidet og mener at nedlagte, tildekkede, avfallsdeponier som fremdeles er usikrede kan være en vesentlig kilde til giftutslippene i Drammenselva.

Torsdag 20.05. var Bellonas Miljøpatrulje på inspeksjon på det gamle kommunale avfallsdeponiet på Mile i Mjøndalen. Deponiet er tildekket av jord og leire slik at søpla er umulig å få øye på. Likevel lekker miljøgifter fra gammelt nærings- og husholdningsavfall med sigevannet ut i bekken som renner langs deponiet. Det er mulig å se oljefilm på bekken rundt deponiet og sigevannstilstrømningen fra deponiet er ikke sikret på tilfredsstillende måte. Denne bekken renner videre ut i Drammenselva, slik at resultatet sannsynligvis er jevn tilstrømning av miljøgifter til Drammensfjorden.

064ea0e74a8c3575e762187d3e802d35.jpeg Photo: Foto: Bellona/Gunnar Grini

Del regningen!
Situasjonen på Mile er langt fra unik, men et godt eksempel på en prekær situasjon. Mens maktesløsheten brer seg blant forureningsmyndighetene fordi det er vanskelig å lokalisere og sikre forurensningskilder, fortsetter gamle avfallsdeponier å lekke miljøgifter til grunn og sedimenter. Spørsmålet om hvem som skal ta regningen for å rydde opp på gamle avfallsdeponier er viktig og må avklares snarest. Bellona mener det er ikke er noen vei utenom et nasjonalt spleiselag mellom stat og kommune, der staten viser vilje til å ta på seg de største kostnadene for å rydde opp i et stort miljøproblem. Situasjonen på Mile er ett av mange eksempler på at det er stort behov for å bevilge midler til sikring av gamle deponier. Disse utslippene kommer faktisk som følge av tidligere statlige utslippstillatelser.