Sjøområdet ved Malmøykalven – Planforslag til offentlig gjennomsyn

 

Oslo Kommune
Plan- og bygningsetaten
Boks 364 Sentrum
0102 Oslo

21/06-2005

Bemerkning:
Sjøområdet ved Malmøykalven – Planforslag til offentlig gjennomsyn

Bellona er positiv til en helhetlig innsats for opprydding i forurensede sedimenter i Oslo havn. På grunn av en rekke usikkerheter knyttet til et eventuelt dypvannsdeponi, både miljømessig, økonomisk og juridisk ansvar for deponiet i ettertid, er vi svært skeptiske til dette. Kostnadene ved å håndtere de forurensede massene på NOAHs anlegg utenfor Holmestrand er nå betydelig lavere enn det som er skissert i både handlingsplanen og de aktuelle plandokumentene. Bellona ønsker derfor en helhetlig opprydding i Oslo havn hvor massene legges i deponiet til NOAH Langøya.

 

Oslo Havn refererer gjentatte ganger til kartleggingen i 1998/1999 hvor det konkluderers med at dypvannsdeponering av massene ved Malmøykalven ville være både den miljømessige, tekniske og økonomisk beste løsningen. Dette er feil og jeg vil presisere at arbeidet med KU i 2001, og tilleggsutredningene knyttet til denne, hvor de to alternativene ble vurdert mot hverandre, peker på NOAH Langøya som den beste miljømessige løsningen. Men løsningen ble forfektet av flere som hevdet at kostnadene var uhåndterbare. På den økonomiske siden har det siden den gang skjedd mye og vi har fått indikasjoner på at kostnadsforskjellen mellom de to tiltakene er nede i ca. 40 millioner kroner. Dette innebærer at Bellona har tro på at det er fullt mulig å gjennomføre en helhetlig opprydding i Oslo havn hvor massene håndteres på beste miljømessig vis i deponiet til NOAH Langøya utenfor Holmestrand.

Jeg registrerer også at Oslo Havn velger å karakterisere massene som ”moderat forurenset”. La oss få på det rene at de aktuelle massene etter SFTs tilstandsklasser for forurensede sedimenter klassifiseres som ”meget sterkt forurenset”. Om Oslo Havn velger å benytte egne vurderinger og klassifiseringer for forurensede masser vil dette bare bidra til å skape forvirring.

Usikkerheter knyttet til dypvannsdeponering
De to kritiske fasene knyttet til en dypvannsdeponering er metoden for nedføring/plassering av forurensningen og perioden deponiet må ligge åpent. Bellona synes det er svært uheldig at man ønsker å gjennomføre et reguleringsarbeid før tiltaket er fullstendig beskrevet. Det er metoden som vil være avgjørende for spredning av miljøgifter og det miljømessige resultatet.

Det er tydelig av forslagsstillers planbeskrivelse at valg av metode ikke er avgjort og etter en gjennomlesning finner jeg også motstridende opplysninger som gir inntrykk av at forslagsstiller ikke alltid er like oppdatert.

Det nevnes, under deloverskrift Metode for deponering på side 10, at ”det må velges en mudrings- og deponeringsmetode som kan utføres ved høyt tørrstoffinnhold, dvs. minst mulig innblanding av vann.” Det refereres i denne sammenheng til pilotprosjekt gjennomført av Statens vegvesen vinteren 2004/2005. Dette prosjektet for utlegging av masser hadde et innblandingsforhold på 1:1 vann : ren leire og var designet som et tildekkingslag. Den høye vanninnblandingen førte til at den utlagte massen ble svært flytende og rant bort selv ved svært lav hellning. Det er videre beskrevet av man skal dekke til med sand etappevis for å hindre utlekking av miljøgifter. Om Oslo Havn prøver å dekke til en såpass flytende masse, med svært lav skjæringsstyrke, med sand vil denne bare synke ned i den ustabile massen, og forurensningen presses opp.

Bellona ønsker at valg av metode og klare krav til gjennomføringen må være fastsatt før en reguleringsplan utarbeides. Om området reguleres til ”Spesialområde – dypvannsdeponi”, uten at dette er på plass, kan man nærmest ende opp med hva som helst av dumpe- og deponeringsløsninger.

Ansvar for et eventuelt dypvannsdeponi
Et annet avgjørende poeng for Bellona er knyttet til det juridiske ansvaret for de forurensede massene som plasseres i et dypvannsdeponi. Om dette ikke fastsettes i reguleringsplanverket er vi redd for at ansvaret fullstendig pulveriseres etter gjennomført tiltak. Slik vi forstår det er det ingen av de aktuelle aktørene som pr. i dag er interessert i å bli sittende med ansvar for de forurensede massene i ettertid, eventuelle tilleggstiltak, langtidskontroll og overvåkning etter gjennomørt tiltak. Mange av disse kostnadene er ikke tatt med i budsjettet for etablering av dypvannsdeponiet. Om massene hånteres på NOAH Langøya utenfor Holmestrand er ansvaret klart definert hos dem.

Bellona vil at ansvaret for dypvannsdeponiet etter gjennomført tiltak klart plasseres også i planarbeidet.

____________________
Marius Dalen
Fagmedarbeider