Statens forurensingstilsyn
Postboks 8100, Dep
0032 Oslo

 
Det vises til høringsbrev av 7/7/2005 vedrørende Miljøverndepartementets handlingsplan for å redusere utslipp av kvikksølv. Kvikksølvutslippene til luft i Norge har gått vesentlig ned de siste ti årene. Det er bra. Tilførselen av kvikksølv til kystområder har derimot gått vesentlig opp. Det er ikke bra. Myndighetenes målsetninger for reduksjon av kvikksølv er ambisiøse og gode. Skal disse nås kreves mer konkrete og bindende virkemidler enn det handlingsplanen legger opp til. 

Lite forpliktende handlingsplan
Handlingsplanen inneholder etter Bellonas syn få forpliktende tiltak fra forurensingsmyndighetene. Det heter seg at man vil vurdere et generelt forbud mot kvikksølv i produkter, og videre at særlige viktige bruksområder vil kunne få unntak fra forbudet. Utfallet av tiltak nummer én i handlingsplanen kan egentlig bli hva som helst slik man har valgt å formulere seg. Man skal fortsette med å stille strenge krav til utslipp av kvikksølv fra industrien. Bellona stiller seg undrende til hva som egentlig ligger i dette. Hva medfører strenge krav til utslipp og gjelder disse varslede kravene all industri eller vil man fortsette med å gi romslige utslippstillatelser og dispensasjoner til enkeltbedrifter som for eksempel Fundia i Mo i Rana?

Resten av tiltakene er også formulert svært lite konkret. Man skal arbeide for, bidra med, ha fokus på og vurdere om man skal iverksette enkelttiltak. Det sies lite om hva man faktisk vil gjennomføre av konkrete tiltak, når man regner med at tiltakene skal tre i kraft, hvem som skal utføre tiltakene og ikke minst hvordan dette skal finansieres. Bellona anbefaler at handlingspakken gjøres mer konkret og tiltakene mere transparente slik at det er mulig å vite hva som kan forventes av vedtak, samt når vedtakene planlegges gjennomført. Dette er viktig for at industrien skal oppleve forutsigbare og stabile rammevilkår.

Utslipp fra industri
Handlingsplanen vektlegger at myndighetene skal stille strenge krav til utslipp av kvikksølv fra landbasert industri. Bellona mener at norske miljømyndigheter driver en forskjellsbehandling av norske bedrifter. Det eksisterer norsk metallurgisk industri som har utviklet og tatt i bruk renseteknologi som per dags dato er mer effektiv enn det som betraktes som beste tilgjengelige teknikk (BAT) under IPPC-direktivet. Renseteknikken ble tatt i bruk etter pålegg fra SFT. Dette burde være grunn nok til å stille samme rensekrav til all prosessindustri som kan ta i bruk denne teknologien. Eksempelvis har ikke Rio Doce Magnanese Norway måttet ta i bruk samme teknikk for rensing av røykgass som Tinfos og Eramet til tross for samme sluttprodukt. Bellona klaget inn utslippstillatelsen for Rio Doce til Miljøvernsdepartementet. Vedtaket ble imidlertid opprettholdt.

Fundia har i en årrekke hatt dispensasjon fra pålegg om å installere renseteknologi for å ta hånd om utslipp av kvikksølv og støv. Bedriften rapporterer inn utslipp av kvikksølv på omlag 110 kilo i året (2004). Utslippene er trolig større. I dette tilfellet lar forurensingsmyndighetene seg presse av økonomiske interesser og trusler om nedleggelse. Fundia har nå mottatt 30 millioner i statsstøtte for å installere renseanlegg. Da er det på tide å sette knallharde krav til reduksjon av utslipp av kvikksølv og støv fra anlegget, dersom handlingsplanen skal ha noen troverdighet.

Bellona er kjent med at Kronos Titan i Fredrikstad har søkt om konsesjon på utslipp av 12 kilo kvikksølv. Utslippene har gått fra 0 til over 8 kilo kvikksølv de to siste årene grunnet at bedriften har skiftet leverandør av svovelsyre. Bellona mener at myndighetenes lovnad om å stille strenge krav til landbasert industri ikke er forenlig med å gi utslippstillatelse for kvikksølv for en bedrift som tidligere ikke har hatt slike utslipp.

Internasjonalt arbeide
Det er fint at Norge ønsker å engasjere seg internasjonalt for å fremme et forbud mot bruk av kvikksølv i produkter og rensing av kvikksølvutslipp fra industrien. Norsk bistand til kvikksølvtiltak i EUs nye medlemsland fra Øst-Europa er et viktig virkemiddel. Norge bør oppfordre landene til å søke om penger til slike prosjekter, eventuelt øremerke midlene. Miljøverndepartementet vil også bidra med støtte til U-land for å redusere utslipp av kvikksølv. Bellona anbefaler at denne støtten tallfestes i handlingspakken. Videre sies det at Norge skal arbeide i EU/EØS for et eksportforbud av kvikksølv til det globale markedet. Bellona anbefaler at det spesifiseres i handlingsplanen når Norge mener at eksportforbudet skal tre i kraft. Etter Bellonas mening bør forbudet tre i kraft innen 2010.

Bellona mener at Norske myndigheter må legge press på spanske myndigheter, og kreve nedtrapping av aktivitet og forurensende utslipp ved kvikksølvgruven i Almadén. Dette er verdens største kvikksølvgruve, og drives av det statlige selskapet MAYASA. Spania eksporterer kvikksølv til U-land. Det eksisterer veldig liten oversikt over hvor kvikksølv i U-land tar veien. Det blir i veldig liten grad sortert ut og tilbakeført til Almadén for forsvarlig lagring i gruvene. Gruvedriften fører også til betydelige miljøproblemene i områdene rundt Almadén.

Kullkraftverk i USA og Russland omtales i en rapport utført for the Arctic Council som den største kilden til kvikksølvutslipp i nordlige områder. Bellona er ikke kjent med noen innsats fra Norske myndigheter for å legge press på amerikanske og russiske myndigheter for rensing av disse utslippene.

Behovet for tilsyn og kontroll
Det heter i handlingsplanen at myndighetene vil sikre strengere utslippsgrenser for kvikksølvutslipp fra avfallsforbrenningsanlegg fra 2006. Det innebærer egentlig bare at man implementerer EUs avfallsforbrenningsdirektiv slikt man er pålagt. Det viktige i denne sammenhengen er at det settes av større midler til inspeksjon av avfallsforbrenningsanlegg for å sikre at utslippskravene følges. Bellona kjenner til at inspeksjonsoppgavene hos miljøvernavdelingen hos fylkesmannen ofte blir prioritert bort på grunn av dårlig økonomi. Dette er svært uheldig.

Et eksempel som understreker behovet for tilsyn og kontroll er bedriften Avfallskraft AS på Lier som gjennom halvannet år slapp ut urenset røykgass hver gang fyrkjelen måtte feies, det vil si på ukentlig basis. Bedriften ble nylig stengt etter påtrykk fra lokalbefolkning og Bellona. Også mottaksanlegg for EE-produkter, bilvrak og så videre ville hatt godt av hyppigere besøk av lokal forurensingsmyndighet. Bellona foreslår at miljøvernmyndighetene setter av øremerkede milder til inspeksjoner og uanmeldte besøk fra lokale forurensingsmyndigheter, som et ledd i handlingsplanen for å redusere utslipp av kvikksølv.

Endringer i Avfallsforskriftens kapittel 1: EE-produkter
Handlingsplanen legger opp til at det skal vurderes tiltak for å øke innsamlingsgraden av kasserte kvikksølvholdige lyskilder. Innenfor EE-avfall er det mange lette fraksjoner som allikevel representerer et stort forurensingspotensial. Et eksempel er kvikksølvholdige lyskilder, som til tross for liten andel av det totale EE-avfallet representerer en betydelig miljørisiko. Tall Bellona har fått tilgang til fra HAS Group i Trondheim viser at det kun ble samlet inn 53 prosent av denne fraksjonen i 2003. Det tilsier at rundt 70 kilo kvikksølv fra denne fraksjonen er på avveie, til tross for at det finnes teknologi som kan håndtere slikt avfall på en miljøriktig måte.

Bellona anbefalte i forbindelse med revidering av avfallsforskriftens kapittel 1 at det skulle settes konkrete innsamlingsmål per stoff-fraksjon, for eksempel kvikksølv, og ikke bare innsamlingsmål for total masse. Forslaget ble ikke tatt til følge, etter sigende fordi miljøverndepartementet og SFT ikke anså dette som noe problem og at ordningen fungerte tilferdsstillende på dette området. Slik Bellona leser handlingsplanen for å reduserte kvikksølvutslipp oppfattes dette allikevel som viktig. Det vil etter Bellonas syn være naturlig å vurdere forslaget på nytt, og eventuelt ta det inn i avfallsforskriftens kapittel 1.

Økt kunnskapsgrunnlag
Miljøvernsdepartementet vil øke kunnskapsgrunnlaget om effektene av kvikksølv i miljøet og utslippskildene til kvikksølv. Det er bra. Bellona anbefaler at en analyse for å kartlegge materialstrømmen for kvikksølv- og kvikksølvholdinge produkter utføres. Et sentralt spørsmål vil for eksempel være hvor Fundias kvikksølvutslipp stammer fra. Dersom det er slik at alle kvikksølvholdinge komponenter plukkes ut fra EE-produkter og bilvrak er det et mysterium hvordan en gjenvinningsbedrift av skrapmetall kan ha så høye kvikksølvutslipp. Bellona anbefaler forurensingsmyndighetene å foreta en oppdatert analyse av forskjeller på norsk og utenlandsk skrapmetall med hensyn på kvikksølvinnhold, og dessuten finne ut av hvor mye av innstrømmene av kvikksølv som kan tilskrives skrapmetall der kvikksølvet er bundet til metallet, for eksempel galvanisert stål.

Et annet sentralt spørsmål gjelder tilførsel av kvikksølv til kystområder. På nettsiden Miljøstatus i Norge kan man finne statistikk som viser at tilførselen av kvikksølv har gått kraftig opp siden 1997. Er dette et resultat av langtransporterte utslipp, utlekking av kvikksølv fra gamle deponier eller skyldes det utslipp fra norsk landbasert industri samt olje- og gassvirksomhet? Bellona påpeker også at selv om kvikksølvutslipp fra industri til luft har gått ned de siste årene, har likevel den totale tilførselen av kvikksølv til våre omgivelser økt dersom man ser utslipp til luft og tilførsel kystområder i sammenheng (se figur 1). Bellona anbefaler at det innføres forbud mot bruk av kvikksølv i borevæske og at offshore installasjoner pålegges null utslipp av kvikksølv til sjø.

Opprydning av historisk forurensing
Nedlagte kommunale deponier kan i mange tilfeller karakteriseres som tikkende miljøbomber. Miljøskadelige tilsetningsstoffer forblir ikke bundet til vårt avfall, men lekker ut til våre omgivelser. Utlekking fra gamle deponier med kvikksølvholdig rest- eller spesialavfall kan være en av kildene til kvikksølvtilførselen til kystområdene. Dersom kommunene skal ta hele opprydningskostnaden selv kan dette lett bli oppfattet som urettferdig, særlig ettersom en rekke deponier på begynnelsen av 90-tallet ble opprettet som en følge av offisiell norsk avfallspolitikk og statlige tillatelser. En kostnadsdeling mellom staten og kommunene, med ansvaret for deponier med høy utlekking av sterkt forurenset sigevann, er en forutsetning for at en opprydning i det hele tatt skal skje. Bellona anbefaler derfor at miljømyndighetene etablerer et fond for opprydning av forurenset grunn og sedimenter, der problemeiere, for eksempel kommuner eller industri som har operert under statlige utslippstillatelser, kan søke om utløsende støtte til opprydningsprosjekter. Svenske myndigheter har etablert et fond som stiller årlig omlag 500 millioner til disposisjon for opprydning av historisk forurensing.

Forslag til 13 konkrete tiltak for å redusere kvikksølvutslipp
Bellona vil påpeke at det er vel og bra med handlingsplaner. Men disse må følges opp av konkrete tiltak og ikke bare vurderinger, utredninger og unntak fra reglene. Miljøverndepartementet og SFT må tørre å være tøffe og gjøre upopulære vedtak for å redusere utslipp av kvikksølv i tråd med målsetningene. Det betyr også at det må det settes av økonomiske midler for gjennomføringen av tiltakene. Bellona foreslår 13 konkrete tiltak iverksettes for å redusere utslipp og tilførsel av kvikksølv nasjonalt og globalt:

1. Innføring av et nasjonalt forbud mot kvikksølv i produkter, uten unntak, innen 2005.

2. Fronte et standpunkt om innføring av et internasjonalt eksportforbud mot kvikksølv innen 2010.

3. Legge press på spanske myndigheter og kreve nedtrapping av aktivitet og kvikksølvutslipp ved kvikksølvgruven i Almadén i Spania.

4. Øremerke deler av støtten til nye EU-land til prosjekter som vil redusere kvikksølvutslipp.

5. Tallfeste støtten til utviklingsland for å redusere kvikksølvutslipp.

6. Legge press på Russland og USA for at det skal tas i bruk renseteknologi for kvikksølvutslipp fra kullkraftverk.

7. Forbud mot bruk av kvikksølv i borevæske og null utslipp av kvikksølv til sjø fra offshoreinstallasjoner innført i løpet av 2005.

8. Pålegg om kvikksølvrensing på Fundia i Mo i Rana, fra og med januar 2006.

9. Gjøre slutt på forskjellsbehandlingen mellom bedrifter innenfor samme type landbasert industri i Norge når det gjelder rensing av støv og tungmetaller, for eksempel ved å kreve ytterligere rensing av røykgass ved Rio Doce i Mo i Rana.

10. Kreve stopp i kvikksølvutslippene ved Kronos Titan i Fredrikstad

11. Øremerkede midler til økt kontroll og tilsyn av avfallsforbrenningsanlegg med hensyn på mottak av avfall og rensing av røykgassen

12. Etablering av et nasjonalt fond på omlag 500 millioner kroner årlig for opprydning av forurenset grunn og sedimenter.

13. Tallfeste mål for utsortering av kvikksølv, og andre miljøskadelige stoffer, i bransjeavtalen for gjenvinning av Elektriske og Elektroniske produkter, før Avfallsforskriftens nye kapittel 1 trer i kraft fra og med 2006.

Kopi:
Miljøverndepartementet
Pb 8013 Dep,
0030 Oslo

Med Vennlig hilsen