Den tyske ubåten ble senket av en britisk ubåt 9. februar 1945. Ubåten var på vei fra Tyskland via Norge til Japan med krigsmateriell. Da ubåten ble senket utenfor Fedje 9. februar 1945 inneholdt den 1857 støpejernsflasker med metallisk kvikksølv. Det er bekreftet at mengden tilsvarer 64 tonn kvikksølv. De høye kvikksølvvediene som ble målt i 2003 viser at det har vært lekkasjer fra vraket. Metallbeholderene som omslutter kvikksølvet holder ikke evig og mye tyder på at de nærmer seg den kritiske fasen. Flere av flaskene er i dårlig forfatning og utlekking av store mengder kvikksølv vil bli en realitet om det ikke iverksettes snarlige tiltak.

Kvikksølv i sedimenter, fisk og skalldyr
Det er foretatt prøvetaking både i sedimenter, fisk og skalldyr. På tre av prøvestedene er det påvist en ekstremt høy konsentrasjon av kvikksølv med 1653 milligram per kilo sandslam. Det er aldri tidligere blitt målt så høye verdier av kvikksølv i marine områder. Det naturlige nivået av kvikksølv i tilsvarende områder i naturen er 0,1 milligram. Når metallisk kvikksølv lekker ut i naturen omdannes det til organiske forbindelser som metylkvikksølv. Disse forbindelsene er ekstremt giftige og tas lettere opp i organismer enn metallisk kvikksølv. Kvikksølvet kan tas opp i næringskjeden, i dette tilfelle til fisk og skalldyr.

Nasjonalt institutt for ernæring- og sjømatforskning (NIFES) og Havforskningsinstituttet har foretatt analyser av flere arter fisk og krabbe i området rundt vraket av U864. Torsk, sei, lange, uer og krabbesmør ble analyser for konsentrasjoner av kvikksølv. Undersøkelsene konkluderte med at det var normalverdier av kvikksølv i torsk, sei og lange. Kvikksølvinnholdet av uer og krabbesmør var derimot høyere enn normalverdiene for disse to artene, og det kan tyde på at det er en lokal forurensningskilde i området. Det er sannsynlig at denne kilden er U864.

Photo: Kilde: NIFES

Bellona krever fjerning av kvikksølvet
For å eliminere forurensningsfaren mener Bellona det er nødvendig å fysisk fjerne de store mengdene kvikksølv som ligger lagret i ubåten. For å få dette til er det sannsynlig at selve ubåten også må heves. Bellona støtter seg derfor til Kystverkets anbefaling om fjerning av kvikksølvlasten, kvikksølvbeholdere på havbunnen, forurensede masser/sedimenter og ubåtvraket. Regjeringens bevilgning til forundersøkelser må derfor følges opp med økonomiske garantier for en gjennomføring av fase 2 og en faktisk fjerning at forurensningskilden, U864.

En tildekking/isolering med omfattende langtidsovervåkning slik NIVA foreslår i sin rapport løser ikke problemet og medføre store utfordringer for fremtidig overvåkning å tiltak.
Erosjonsbunn og det at vraket ligger i en skråning taler imot NIVAs løsning. NIVAs poeng om spredning av kvikksølv fra sedimentene under en hevingsoperasjon er et viktig poeng, men det kan løses relativt enkelt ved å sugemudre de forurensede sediementene før heving.