Resultatene kommer frem i to rapporter bestilt av Statens Forurensingstilsyn (SFT) som ble lagt fram i forrige uke. Hovedkildene til utslippene av de bromerte flammehemmerne er det lokale næringslivet, kommunale avfallsdeponier og avløpsanlegg. Rapportene avdekker også høye verdier av kvikksølv og PCB i innsjøen. Disse stoffene stammer hovedsakelig fra langtransport, i tillegg til industri i Oslo, Øst-Europa og England. På bakgrunn av disse resultatene fraråder man gravide og ammende fra å spise ørret og røye over én kilo, samt gjedde og abbor større enn 25 cm. Bellona mener at man nå må ta tilstanden i Mjøsa svært alvorlig.

– Opplysningene overrasker ikke, sier Bellonas Olaf Brastad. –Med resultatene som forelå i 2003 er det skjellig grunn til mistanke som nå bekreftes. Politikerne må snart ta grep om situasjonen, sier han.

Ny avfallspolitikk
Også i 2003 ble det foretatt undersøkelser som viste høye konsentrasjoner av bromerte flammehemmere i Mjøsa. Den gang ble hovedkilden til forurensingen påvist å være Gudbrandsdalens Uldvarefabrik. Hovedkilden til spredningen er denne gang påvist å være kommunale avfallsfyllinger hvor avløpsvannet transporteres til renseanlegg. I reanseanlegget skylles flammehemmerne ut med renset vann eller slam.

– Bellona har gang på gang påpekt behovet for en ny avfallspolitikk hvor det tas hensyn til det økende antall tilsettingsstoffer i de produktene vi omgir oss med og som blir avfall, sier Brastad. – Når de bromerte flammehemmerne gis adressen ”søppelfylling”, tilsier dette at deponiforbudet som skal gjennomføres fra 2009 kommer for sent. Den overvåkningen som nå foretas, må følges opp med konkrete tiltak. En feilslått avfallspolitikk må erstattes med en politikk som innebærer destruksjon av det økte omfanget av miljøgifter. Mjøsa er det uønskede eksempelet som gir oss muligheten til å handle, sier Olaf Brastad.